En sentimental påsketime
Follow
Foto: Jan Luneborg
Selv om jeg har en tro på Jesus, er det ikke slik at påska betyr noe spesielt for meg sånn religiøst sett.
Jesus er der hver dag, han. Er ikke ekstra trist på langfredag, liksom.
Men har en litt “sakral” time her nå, med Spotify og YouTube som liturger.
For en påske for 2000 år siden, sånn ish, ble altså min største helt drept.
Siden den gang har vi fortsatt å drepe de som verden kunne ha trengt. Hører låter tilegnet noen av dem.
Så tenker jeg på alle venner jeg har mista. De som livet selv drepte. Når jeg trenger en litt fandenivoldsk holdning til det, som en slags merkelig form for trøst, spiller jeg “All my friends are dead” med Turboneger på høy lyd. I andre øyeblikk klarer jeg ikke spille den låta.
Tenker også på de som ikke nødvendigvis var venner, men som generelt sett betydde noe for meg. De man følte man kjente, siden de satte ord på ting man selv hadde forsøkt å sette ord på.
Vi har de vi mista altfor tidlig, av ulike årsaker …
Og de det ville vært for tidlig å miste uansett om de hadde blitt 134 år …
For de som tolker påska symbolsk og legger ekstra vekt på visse ting disse dagene, handler påska også om oppstandelse. Påskemorgen slukker sorgen osv.
Innimellom er jeg så glad jeg er en troende. For når det gjelder folk vi har mista, tror jeg sånn oppriktig på at jeg skal se dem igjen. Mange skriver “See you on the other side” på minnesider, samtidig som de ikke tror en dritt på det innerst inne. I hvert fall ikke om man skal tolke ut ifra deres utsagn i neste samtale om tro & sånn.
Men jeg tror det sånn faktisk. Lucky me. For akkurat det er mer enn bare en liten trøst.
Han som sto opp igjen en påske for 2000 år siden, føler jeg nærværet til hele tiden. Og det er selve kilden til troen på mye av det der andre.
Når det gjelder venner, familie og helter som er borte, føler jeg stemmene deres i rommet og i hverdagen fortsatt, men på en annen måte.
En dag skal jeg se dem igjen, på langt mer konkret vis. Vi skal gå i blomsterenger sammen.
Og det verste er at jeg tror det. Sånn seriøst. Digg.
Her, avslutningvis i min lille sentimental journey, er Glenn Kaisers/Rez Bands nydelige låt til en venn som døde av AIDS:
Har DU noen låter du synes passer inn i denne rekka, er kommentarfeltet ditt!