Follow
Med det samme vi er inne på rare historier …
I kveld leser jeg “Du finner meg i fjellene” av Forrest Carter. Den leste jeg første gang da Pax utga den i 1993. Den gang leste jeg den som det den utga seg for, intet annet, nemlig en biografisk roman om livet til Geronimo, en av apasjenes store høvdinger.
I dag leser jeg den med litt andre briller, siden det er vanskelig å fristille seg fra forfatterens egen historie.
Han skrev også et verk som angivelig var selvbiografisk, nemlig “The Education of Little Tree”, som har blitt filmatisert. Boka kom i første omgang ut i et par tusen x, i 1976. Den solgte ikke særlig bra.
Men så kom den ut på nytt på slutten av 80-tallet, like etter forfatterens død. Denne pocketutgaven solgte helt hinsides. Flere millioner, faktisk. Oprah Winfrey var blant de som lovpriste verket om den lille, foreldreløse gutten som tilegnet seg visdommen til sine Cherokee-forfedre og trosset dårlige odds i livet.
Men det viste seg at denne livshistorien ikke var helt sann.
Forrest het nemlig opprinnelig noe annet. Han het Asa Earl Carter. Denne Asa Earl var antisemitt og rasist, og en sterk talsmann for raseskille. Han var en fremtredende skikkelse i Ku Klux Klan, og skrev i 1963 en beryktet tale som forsvarte “segregation now, segregation tomorrow, segregation forever”.
Han mistet kontakten med noen av sine støttespillere, som fant ham altfor ekstrem. Så ble han mer eller mindre borte fra det rampelyset han hele tiden søkte.
Så går årene, og Asa Earl dukker opp igjen, med nytt navn og flunka nytt utseende og image. Nå har han altså blitt forfatter, og fremstår aller mest som en new age-influert hippiesjel, med stor sans for amerikanske urfolk.
Han skriver først en roman om den fredløse Josey Wales. Den blir også filmatisert, med Clint Eastwood både i hovedrollen og på regi. Så fulgte nok en roman om Wales, etterfulgt av “The Education of Little Tree” og “Du finner meg i fjellene” (Watch for me on the mountain).
Hva hadde skjedd? Hadde han blitt omvendt og sett lyset? Vel, det er lite som tyder på noe tydelig oppgjør, selv om man kan finne hint om både det ene og det andre. Som noen sier: Han tok aldri et oppgjør med sitt tidligere liv, han bare forlot det.
Men hvordan kunne en rasist dyrke de amerikanske urfolkene og legender knyttet til dem? Det er ikke umulig han i likhet med andre rasister brukte dem som et eksempel på hva som skjer når “fremmede” invaderer en lokal kultur, uten å innse det selvmotsigende i hele argumentasjonen.
Og ser man “Josey Wales”-filmen med den nye kunnskapen i bunn, finner vi altså en sørstatsmann som nekter å underlegge seg den seirende Unionen – eller øvrighet generelt.
Herr Forrest, eller Asa Earl, var hele tiden “anti establishment”, noe som også kan ha ført til at han omfavnet deler av hippiebevegelsen og andre motkulturer, selv om han var ihuga rasist. Og de omfavnet ham, uvitende om hvem han egentlig var og fortiden hans.
Som sagt, det blir vanskelig å lese/se noe han står bak, uten at dette bakteppet farger opplevelsen. Men før vi visste alt dette, var det rett og slett bare god, gammel western. Cowboy- og indianerfortellinger av godt merke!
Men en ting er sikkert: Han melker mytene rundt cherokeene, apasjene og andre urfolk for alt de er verdt. Som Mark Twain har uttalt, så vil “hvite helst ha indianerne med maling i fjeset”. Man tillegger dem gjerne et magisk eller mystisk forhold til naturen, slik at de snakker med trær og stjerner og whatnot – ting som ikke er særlig typisk for verken Cherokee-kulturen eller lignende kulturer.
Slik er jo nesten alle bøker om urfolk skrevet av utenforstående, så her var ikke Forrest Carter i noen særstilling. Det var slike bilder av “indianerne” mange av oss vokste opp med, siden forfattere og filmskapere hadde lært seg å melke mytene for å fremstå troverdige.
Når det gjelder Carter, oppsummerer vel hans tidligere venn Ron Taylor det på en god måte, i sin beskrivelse av “Little Tree”: “One way you look at it, it’s a tree-hugger book. But the other way, it’s a right-wing, government-leave-me-alone book. That’s how I took it.”
Den interessante dokumentaren om det hele finnes (i likhet med det aller meste) på YouTube:
*
Driks til bloggen? Vipps 99 12 36 34. Tusen takk!
Ellers er du veldig velkommen til å bli en patron av yours truly.