Post 1-3
Post 4-5
Post 6-8
Post 9
Post 10
Post 11-12
Post 13
Fjortende post: “VED RESTER AV LANGTJERNKOIA”
Som så ofte før: Det passet egentlig ikke å dra på tur denne dagen, og jeg kunne ha funnet på tusenvis av unnskyldninger for å holde meg hjemme på kontoret. Men: All work and no forest makes David a very unhealthy boy. Derfor er jeg glad for Skiforeningens kjentmannshefte, samt denne bloggen, som tvinger meg ut med jevne mellomrom. Continue reading
Post 1-3
Post 4-5
Post 6-8
Post 9
Post 10
Post 11-12
Trettende post: “MØRKREIÅSEN”
Det har vært noen litt kaotiske dager, med mye å gjøre. Men nabo/turkompis Jan Banan Heisekran og yours truly har snakket om å ta en tur denne uka. Det er en stund siden vi tok forrige kjentmannspost nå, og som stillesittende skribent trenger jeg virkelig disse turene ut av kåken, om ikke det fysiske forfallet skal ta helt over. Continue reading
Da er jeg tilbake i hverdagen på Ringvoll etter en nydelig uke i Italia.
Vi (nabo/kompis Jan og yours truly) var altså på den skjulte perlen Ponza, en øy som tilhører De pontinske øyer. Enkelte lokale ba meg spøkefullt om ikke å blogge for positivt om øya, for de vil gjerne at den skal forbli som den er. Men siden jeg ikke har en million lesere, tar jeg sjansen.
Så: For et sted! Dit må dere dra! Men bare dere, da. Continue reading
Her følger en aldri så liten stemningsrapport fra paradiset Ponza, som tilhører De pontinske øyer. Har altså dratt hit sammen med kompis Jan på en impulsiv research-tur i forbindelse med “Veien 2”. Continue reading
Post 1-3
Post 4-5
Post 6-8
Post 9
Post 10
Ellevte post: “UTSIKTEN PÅ STUTESKALLVEIEN”
Turkompis Jan og yours truly parkerte som sist – da vi fant restene av Thunderjeten i Dammyrdalen – innerst i Sørkedalen.
Men denne gangen gikk ferden mot mer kjente trakter, nemlig opp mot Lysedammene. Continue reading
Alle foto fra denne dagen: Jan Luneborg
Post 1-3
Post 4-5
Post 6-8
Post 9
Tiende post: “FLYVRAK, EN AV TIPPTANKENE FRA THUNDERJETEN I DAMMYRDALEN”
Ja, som nevnt i forrige innlegg ble det en del kjentmannsturer denne uka. Den mest spennende, og kanskje en av de aller mest spennende i hele Kjentmannsboka (tiden vil vise), var post nr 10. Continue reading
Niende post: “DER MOSSTUA STO”
Det var ganske grått da jeg satte meg i bilen og kjørte mot Krokskogen, men innen jeg ankom parkeringsplassen ved Kleivstua var det blitt strålende sol og varmt høstvær.
(På veien stakk jeg innom en butikk og kjøpte meg et billig digitalkamera, et Nikon Coolpix A300, slik at det endelig kan bli litt bilder i bloggen selv om mobilkameraet er vræk.) Continue reading
Mandag bød på nydelig høstvær, og Jan Banan Heisekran Luneborg og yours truly bestemte oss for å ta tre kjentmannsposter.
Sjette post: “BELSETBONN”
I bakkene ned fra Sollihøgda går det en grusvei inn ved Skoglund, stengt med bom. Vi trasket den jevnt oppover gjennom Brekkedalen, og svingte til høyre der det går en gressbelagt stikkvei av fra skogsbilveien.
Litt innover på denne, så til høyre oppover mot den lille høyden hvor Belsetbonn-posten ligger bak en rekke nedfallstrær. Continue reading
Onsdagen tok jeg post 1-3. Torsdag klarte jeg visst heller ikke sitte inne.
Har den luksus at jeg visse uker kan jobbe på kvelden/natten og være ute om dagen. Pluss at deler av jobben denne uka faktisk bestod i å tenke, noe som gjorde det perfekt å dra til skogs. Continue reading
Ja, da har det vært julaften i Davids liv, og det er tid for å pakke opp presangene.
De tre første postene i boka var ikke de som fristet mest (de var av de myke pakkene!), men jeg har som nevnt tenkt å ta alle i kronologisk rekkefølge.
Og disse tre var sånn passe greie og enkle, noe som jo gir en fin følelse av å være i gang, om ikke annet! Continue reading
Her følger en reprise fra 2015. Dere som har lest “Det mystiske ansiktet”, vil merke at mange av mine opplevelser på research-turene har sneket seg inn i bokas plott.
Det er helt fantastisk å være kvitt flyskrekken som tidligere var så sterk. Trodde ikke det kunne være mulig, men det er altså ikke et fnugg igjen av den. Siden jeg tidligere var proppet full av Sobril og likevel hadde puls i trehundreogførti under take-off, og brukte hele ferien på å grue meg til hjemreisa, fremstår flyreisene nå som rene nytelsen.
Ja, selv flymaten smaker plutselig som om den kommer fra en Michelin-restaurant.
Med på turen var fotograf Jan. Vi var nok ganske gira med tanke på turen som lå foran oss, og idet vi gikk ut av flyet, vendte en godt voksen dame seg mot oss og sa surt: “Fy fader som dere prater!”
Hun hadde sikkert et poeng.
Continue reading
Her er reprise av reisedagboka fra Italia, mars 2015 – en reise foretatt i forbindelse med research til “Det mystiske ansiktet”. Dere som har lest nevnte bok, vil merke at mange av mine opplevelser på research-turene har sneket seg inn i bokas plott.
Continue reading