Ytre religiøsitet fungerer som vaksine

Det er svært mye religiøs praksis som i bunn og grunn sperrer for Gud. Det er mange ytre tradisjoner innen det man kan kalle «kulturkristendom», som enkelte kirkelige representanter vedlikeholder i en utopisk tro på at de vil føre folk til Kristus i det lange løp – mens det skumle faktum er at de er med på å holde folk unna Ham. Mange av de tingene som antas å føre folk nærmere, har stikk motsatt effekt.

Noen raske eksempler:

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron på den klassiske måten eller på disse alternative måtene.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Et svar på Elins spørsmål om Snåsamannen

I kommentarfeltet til forrige innlegg, det første innlegget i en serie om åndsdåp og nådegaver, la Elin ut spørsmålet: “Hva med Snåsamannen?” Hun la også ut linken til sitt eget innlegg om ham.
Skrev først et laaaangt svar i kommentarfeltet, men det forsvant på mystisk vis idet jeg skulle legge det ut. Nå skriver jeg heller et svar i form av et eget blogginnlegg …

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron på den klassiske måten eller på disse alternative måtene.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Åndsdåp

This one is for you nerds out there …

Første halvdel av 1900-tallet var det på våre breddegrader først og fremst pinsevenner og andre frikirkelige sammenhenger som vektla Ånden som en konkret erfaring og opplevelse tilgjengelig for alle troende.

Men etter “den karismatiske vekkelse” på 1970-tallet (som i grunnen bare har fortsatt og fortsatt), har mye av dette blitt allemannseie i kristenheten. I dag utgjør karismatiske troende snart majoriteten av kristne på verdensbasis (hvis de ikke gjør det allerede), og ikke rent få av dem finnes innenfor de store kirkesamfunnene.
(Ordet “karismatisk” kan forresten misforstås, siden vi i dag forbinder det med ting som å være utadvendt osv. Men ordet kommer altså opprinnelig fra det greske charismata – “nådegave”. Det handler helt enkelt om Åndens overnaturlige gaver som gis til mennesker, og lite om hæla i taket og hysteri.)

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron på den klassiske måten eller på disse alternative måtene.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Jeg er visst litt pinsevenn

Det er svært symptomatisk for hvordan hele kristendommen har utviklet seg her i landet, at de aller fleste nordmenn vet hva jul og påske symboliserer, mens de ikke har peil på pinsen.

Personlig er jeg ikke særlig opptatt av hva de forskjellige høytidene symboliserer, da jeg er blant de som holder alle dager for like rent religiøst sett. Men likevel er det interessant å legge merke til følgende: Folk flest sitter inne med kunnskap om Jesu fødsel og død, men ikke om det som skjedde femti dager etter hans død.

Enda det egentlig er grunnlag for å hevde at de to andre tingene skjedde nettopp for at det siste skulle bli mulig.

For at Guds Ånd kunne ta bolig i mennesker. For at mennesker kunne bli Guds templer istedenfor bestemte bygninger. For at alle som ønsker kan komme i kontakt med Gud uten å måtte gå omveien om et overformyndersk presteskap.

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron på den klassiske måten eller ved den alternative Vipps-måten)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

25 år siden “SNØ I HELVETE”


Bilde: Ja, den ble faktisk utgitt på finsk også …

For 25 år siden – ja, det har visst snart gått et kvart århundre – kom jeg med boka “Snø i helvete”.

Den utgivelsen er på topp 3-lista over ting jeg angrer mest på her i livet.

Men mange har ønsket å lese den i senere tid. Siden den i disse dager har 25-årsjubileum, velger jeg å svelge stolthet og dø litt fra meg selv. Manuset blir herved tilgjengelig igjen som en PDF-fil for dere patroner.

Jeg har inkludert et nytt forord og et etterord, hvor jeg forklarer litt av hva som skjedde etter utgivelsen og hvorfor jeg trakk den tilbake.

Selve trosinnholdet i boka står jeg fortsatt 100 % for, selv om jeg ville formidlet det i helt andre former i dag. Og hvem vet – kanskje kan noen mot alle odds ha nytte av å lese boka, 25 år etter?

OBS! Stoler på at ingen av dere patroner sprer PDF-fila videre til andre. For your eyes only!

OK, værsågod, her er “SNØ I HELVETE”:

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på disse måtene.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Like utenfor Nikea, år 325 e.Kr.

Vi var ikke helt enige, min broder og jeg, der vi nettopp hadde forlatt Nikea og begitt oss på den lange hjemreisen til Efesos. Vi hadde deltatt i konsilet som keiser Konstantin hadde innkalt til, og selv var jeg alt annet enn begeistret.
-Jeg vet ikke, jeg, Anakletos. Jeg føler vi er i ferd med å omgjøre visse grunnleggende begreper i vår tro. Kan Jesu budskap egentlig forenes med statsmakt?

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Nei, corona har fortsatt ikke en dritt med “Dyrets merke” å gjøre


Bilde: Ukjent, rappet fra nett

Det som følger er en reprise fra i fjor. Dessverre har det blitt aktuelt igjen fordi de samme tullete linkene fortsatt spres på Facebook.

Hver gang det skjer tragiske ting i verden, kommer wannabe-profetene på banen. I mine øyne fremstår de som åndelige parasitter, som innerst inne koser seg hver gang tragedier skjer, fordi det bekrefter deres verdensbilde slæsh teologi. Mens resten av verden sørger over ting, nikker de innforstått og indignert til hverandre og sin fanskare. Skamløst lirer av seg fraser a la: “Dette har vi visst i lang tid at skulle skje, vet du …” Continue reading

R.I.P. Kåre Cowboy

166618_1

Hørte du døde her om dagen. Gikk rett inn på kristenavisenes nettsider, og ble både overrasket og skuffa over å ikke finne noen ting, selv om det er helg.
For du hadde fortjent å være hovedoppslag og “breaking news” i alle sammen.

Vi befinner oss et stykke fra hverandre, sånn sett utenfra. Vi tilhører/tilhørte rimelig forskjellige kretser; på mange måter representerer du “feil” setting og “feil” musikkstil i min verden.

Men jeg tror vi har ganske mye til felles også. Først og fremst en inderlig tro på Jesus, uten en stuerein A4-kristendom på kjøpet.

Jeg husker jeg så deg på kristen-TV. Jeg lo. Og det har jeg dårlig samvittighet for her og nå. Continue reading

Tilbake til “røttene”, du liksom

angst

Det er mange medier som spår ulike trender i 2016, og kristenpressen er intet unntak. Dagen spår ti trender som vil prege norske menigheter i 2016. Blant trendene finner vi følgende på fjerdeplass: “Tilbake til røttene. Etter at den svenske pinsevennen Peter Halldorf kledde seg i munkekappe har en rekke skandinaviske kristenledere fått øynene opp for kirkefedrene, og fått behov for å finne sin plass i kirkehistorien. Om ikke alle går så langt som Ulf Ekman, vil definitivt mange grave frem ord, begreper og tanker fra kristendommen i tidligere tider. Vi får høre mer om neo-liturgisme og ny-monastiske bevegelser.”
Continue reading