Om dåpen (X)


Bilde: Eksempel på symbolsk handling som ikke har noen kraft i seg selv, men som jeg utfører på ukentlig basis likevel 🙂

Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7
Del 8
Del 9

Er dåp egentlig nødvendig i absolutt alle tilfeller?

Det nevnes aldri at Jesu disipler ble vanndøpt. Noen vil tolke dette i lys av at vanndåpen er en identifisering med Jesu jordiske gjerning. Disiplene hadde jo vært med på den gjerningen hele veien, så de behøvde ikke en slik identifisering på samme måte. Vi ser at når 120 av Jesu etterfølgere får Ånden over seg på pinsedag, er det ikke noe snakk om vanndåp i det hele tatt. Først når de henvender seg til folk utenfor “klikken”, snakker de om omvendelse og vanndåp.

Så hva da med de som i dag har vokst opp i et kristent hjem og hatt troen hele veien, og som til og med er åndsdøpt? Er de strengt tatt nødt til å døpe seg i vann i voksen alder? Continue reading

Om dåpen (IX)


Foto: Et udøpt barn som er Guds barn

Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7
Del 8

Det kompliserte blir enkelt når de magisk-sakramentale brillene tas av

Ikke for å virke hoven eller nedlatende, men jeg må ærlig innrømme følgende: Når jeg har studert ulike sakramentalistiske bøker om dåpen, har jeg ofte priset meg selv salig for at jeg kan ha et anti-sakramentalistisk syn.

Kjære vene så mange håpløse problemstillinger man slipper dersom man helt enkelt tenker at a) Ånden er en reell kraft og størrelse som man kan merke om man er innehaver av eller ikke, og at b) dåpen er en symbolsk handling som offentlig viser at man har fått en tro på Jesus. Continue reading

Om dåpen (VIII)

Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7

Jeg tror Herren regnet med at vi skulle forstå symbolspråket hans, spesielt etter at han ga oss Ånden. Da han snakket om at vi måtte bli født på ny av vann og Ånd, tror jeg han regnet med at tilhørerne – som hadde hørt ham bruke vann som bilde på Ånden en rekke ganger – forstod at han snakket om én og samme ting.

Tror vi at han betoner en fysisk vanndåp i sin samtale med Nikodemus, vil jeg hevde at vi har kommet like kort i vår forståelse som Nikodemus selv hadde da han lurte på hvordan barnet kunne komme inn i mors mage igjen.
Han tenkte fysisk, slik mange fortsatt gjør i dag. Continue reading

Om dåpen (VII)

Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6

Symbolske handlinger – eller faktiske formidlere av nåde?

La meg trekke noen tråder angåede både dåp og nattverd, i lys av ulike kirkeretninger …

Wikipedia definerer sakrament som «et kristent rituale som inngyder eller symboliserer guddommelig nåde».
I denne enkle definisjonen kan man nesten hevde det er snakk om to helt ulike religioner (eller rettere sagt: en religion og en anti-religion). Ja, jeg vil bruke såpass sterke ord. Det lille ordet «eller» skiller her to diametralt ulike forståelser. Det er en radikal forskjell på å tro at ritualet «inngyder», og det å tro at ritualet «symboliserer». Continue reading

Om dåpen (VI)

Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5

OK, da har vi tatt en forenklet, liten gjennomgang av tusen år med dåpshistorie. Hopper over de neste tusen, og spoler fram til vår egen tid.
Og det er nå det kanskje blir en smule provoserende for noen. Kommentarfeltet er i så fall et fint sted å ventilere tanker! 🙂

Here we go …

Ekstrem form for sakramentalisme?

Fortsatt i vår tid er det stor kontrast mellom en erfaringsbasert tro og ren sakramentalisme.

Innen moderne, luthersk teologi er det enkelte som forfekter at det er frelse i selve vanndåpen, uavhengig av den døptes egen tro eller holdninger.
Det vil jeg kalle en ekstrem form for sakramentalisme. Continue reading

Om dåpen (V)


Foto: Ukjent

Del 1
Del 2
Del 3
Del 4

Et rutinemessig, politisk rituale

Etter hvert som statsmakt og kirke parret seg i større og større grad, ble man kvitt noe av den loviske tanken knyttet til dåpen – men gikk til motsatt grøft. Da kristendommen ble statsreligion, endte dåpen opp som et rutinemessig rituale som de aller fleste borgere gjennomgikk, sannsynligvis mer av samfunnsmessige årsaker enn av oppriktig identifisering med Jesu død og oppstandelse. Siden flere av kirkens ledere selv ikke lenger var i kontakt med Ånden, formidlet de ham heller ikke.

Helt borte var perspektivet som Filip hadde i møte med den etiopiske hoffmannen: At man «trodde av hele sitt hjerte», var ikke lenger noe kriterium for å kunne døpes. Continue reading

Om dåpen (IV)

Del 1
Del 2
Del 3

Død – og oppreist til å leve et nytt liv

Selv om vanndåp først og fremst fungerte som en offentlig bekjennelse av en ny tro, er det tydelig at de aller første kristne også symboliserte Jesu død og oppstandelse gjennom vanndåpen.

Slik er det for de fleste kristne fortsatt: Dåpen symboliserer at vi dør, begraves idet vi dukkes under – for så å oppstå med Kristus.

Å bli døpt med en kristen dåp er å identifisere seg med Golgata-verket. Jesu død blir den døptes død, Jesu oppstandelse blir den døptes oppstandelse.

Og på samme måte som Gud sendte sin Ånd på pinsedagen, ikke lenge etter Jesu oppstandelse, følger åndsdåpen (pinseopplevelsen) for mange rett etter vanndåpen (død og oppstandelse).
Nå er den døpte ikke bare død og begravet, men oppreist til å leve et helt nytt liv ved Åndens hjelp. Continue reading

Om dåpen (III)


Foto fra filmen “Paul – Apostle of Christ”

Del 1
Del 2

Paulus praktiserte sannsynligvis ikke vanndåp

Selv om apostlene fortsatte praksisen med vanndåp, kan det se ut som om Paulus ikke gjorde det, med noen få unntak.
Han skriver: “Jeg takker Gud for at jeg ikke har døpt noen av dere, bortsett fra Krispus og Gaius, slik at ingen kan si at dere ble døpt til mitt navn.” (1 Kor 1,14).

Det er viktig for Paulus at ingen blir opphengt i hvem som foretar vanndåpen, siden man uansett døpes til Jesu navn. Døperen er uten betydning, navnet det døpes til er det eneste som betyr noe.

Paulus erklærer også: “For Kristus har ikke sendt meg ut for å døpe, men for å forkynne evangeliet …”

Dette er radikale saker. Tidenes mest kjente misjonær, han som spredte evangeliet over store deler av datidens kjente verden, anser ikke forkynnelsen og dåpen for å være to sider av samme sak, i motsetning til enkelte store kirkesamfunn i vår tid! Continue reading

Om dåpen (II)


Fra filmen “A.D. – The Bible Continues”

Del 1

Åndsdåp

Tidligere har jødene bare kjent til vanndåp. Nå har det kommet noe helt annet: Åndsdåp.

Den sprenger alle religiøse og etniske rammer – Ånden tar bolig i alle slags folk, ikke bare de som disiplene finner stuereine.

Vi har fortellingen om apostelen Peter og offiseren Kornelius. Peter ville ikke engang gå inn i et hus hvor det var “uomskårne” til stede. Som religiøs jøde var han opptatt av en rituell renhet forbundet med metafysisk tenkning om ytre ting. Men Gud viser ham i et syn at han ikke skal kalle noe menneske urent. Mens Peter forkynner for offiseren og hans hus, blir alle tilstedeværende fylt av Ånden.

Da Peter senere må forsvare denne episoden overfor sine religiøse venner, erklærer han: “Og da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd over dem, akkurat som over oss i begynnelsen. Da husket jeg Herrens ord, at han sa: ‘Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd.’ Når Gud har gitt dem den samme gaven som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem er da jeg, at jeg skulle kunne hindre Gud?»

Her er det altså snakk om å motta en dåp idet man kommer til tro – Åndens dåp. Continue reading

Om dåpen (I)

Nei, nå må vi ha få litt action her inne. Jeg savner liv i kommentarfeltet.

Og få ting skaper vel så mye debatt blant kristne som emnet dåp, så la oss kjøre noen innlegg om nettopp dåpen!

Venninne (og patron!) Elin sa en gang til meg at jeg minnet henne om Dr. Jekyll og Mr. Hyde når emnet var barnedåp, siden jeg ble en helt annen personlighet. Det er heldigvis mange år siden. Nå er jeg bare blitt en snill, gammel mann. 🙂 Men la oss likevel se på slike spørsmål som nettopp barnedåpen. Og en rekke andre spørsmål. Som f.eks. om det egentlig er nødvendig å døpe seg i det hele tatt.

Jeg tenker å starte med litt grunnleggende historikk rundt dåpen, og så tar vi det derfra. Continue reading

Ingen “bot” å betale i dag heller

I dag er det visstnok “bots- og bønnedag”.

Å be er vel noe de fleste troende allerede gjør på daglig basis. Men “gjøre bot”? I likhet med Luther betakker jeg meg for et slikt konsept.

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron på den klassiske måten eller på disse alternative måtene.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

19 år gammel tale

Fant en gammel tale holdt på Oslo Kristne Senter da jeg var 30 år. Den er ganske rotete, og jeg snøvler mye – i tillegg til at jeg har en del formuleringer jeg ikke ville ha brukt i dag. Dette var på begynnelsen av det ukorrekte 2000-tallet. (Jeg ville f.eks. ikke sagt at Jesus ikke var “en homofil sauegjeter”, da poenget var at han ikke nødvendigvis var så femi som på bildene av ham – mens majoriteten av alle homofile venner jeg har ikke er utpreget femi.) (I tillegg ville jeg nok vært enda tøffere mot deler av “prosperity”-budskapet.)

Lyden er dessverre ikke helt optimal i første klipp, men bedrer seg litt i andre del.

OBS! Dette er kun for dere patroner som måtte være interesserte, og jeg ber dere pent om å ikke spre disse linkene videre. Tusen takk for at jeg kan stole på det. (Altså, går bra å spre selve dette innlegget, bare ikke linkene til talene under …)

Værsågod, her er preik anno 2002:

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Å kjenne Guds hjerte

Jeg hadde gleden av å høre og treffe Peter Pretorius flere ganger. Men det er spesielt én tale han holdt i Oslo på 1990-tallet, som gjorde et uslettelig inntrykk. Den brant seg inn i sjelen.

I fjor fant jeg den gamle talekassetten nederst i en skuff. Jeg skrev ned hele talen.

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Take us back

tintagel-kirke-3-liten

Beskrivelser av samlingene på apostlenes tid, hentet fra Det nye testamentet:

“Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket.”

“Jo, når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp. (…) For dere kan alle tale profetisk, men én om gangen, slik at alle kan lære og alle bli oppmuntret.”

“Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål og ikke mange med makt eller av fornem slekt. Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe …”
Continue reading

Her skilles våre veier (av Aril Edvardsen)


Foto: Troens bevis

Har funnet en gammel tekst av Aril Edvardsen, som jeg har skrevet av for hånd. Dessverre har jeg glemt å føre opp hvor jeg har skrevet den av fra. Men jeg antar at det enten er fra et debattinnlegg i tidligere Magazinet (som fusjonerte med Dagen), eller fra bladet Troens Bevis. Men det kan også være avskrift fra en preken jeg har hørt. Beklager, jeg husker ikke, for dette begynner å bli en del år siden.
Håper eventuelle rettighetshavere tilgir meg for at jeg legger dette ut, uten at jeg har undersøkt nærmere hvor det kommer fra.

*

“De kristne i verden i dag står overfor et veiskille. Det vil bli såkalte splittelser blant mitt folk. Og stadig flere av mine sanne venner kommer til å føle seg fremmede for det som foregår i de etablerte kristne kretsene, på samme måte som Paulus også skilte seg ut fra mange av sin samtids kristne, fordi disse forkynte et annet og annerledes evangelium som inneholdt lovbud og dom.”

Jeg må innrømme at jeg føler meg ganske fremmed for de problemstillinger … (her er min egen håndskrift ganske utydelig, men jeg tror det står “som kristne aviser er opptatt av for tiden”).

Mens mange andre kristne forkynte bud og fordømmelse, og dømte alle nord og ned, så forkynte Paulus at Far ikke lenger tilregner verden dens synder, og at det var kjærligheten som nå skulle gjelde.
Paulus skilte seg ut fra mange av sin samtids troende. Mens mange forkynte lovgjerninger, og hadde fordømmelsens bokstavtjeneste (2 Kor 3,6-12) og dømte “de som er utenfor” (1 Kor 5,12-13), forkynte Paulus nådens og forsoningens evangelium om at Gud ikke tilregner verden dens synder (2 kor 5,18-19), fordi han hadde funnet en annerledes og aller beste vei – kjærligheten.

JEG ELSKER ALT GUDS FOLK SELV OM JEG NOEN GANGER FØLER MEG FREMMED

Etter som årene har gått, og jeg har fått stå midt i en tjeneste med innhøsting av skarer inn i Guds rike, samtidig som jeg har fulgt med i hva store deler av kristenheten hjemme er opptatt med i møter, menigheter, kristne blader og leserinnlegg, så har jeg følt meg mer og mer “fremmed” for alle disse varierende trender. Ved å gjennomgå det som norske kristne blader er opptatt med i løpet av bare en måned nå for tiden, får dette meg til å føle meg annerledes, slik at det nesten skremmer meg.
Grunnen er at jeg arbeider ut i fra og planlegger en helt annen kurs for å bryte ut av den kristne ghettos isolasjon, og vil nå ut til vanlige nordmenn med Jesu evangelium.

Jeg er jo glad for alt Guds folk, og det uroer meg når våre veier skilles, fordi jeg må gjøre som de vise menn fra Østen gjorde etter den første julenatt: “DE TOK EN ANNEN VEI” (Matt 2,21).

NÅDENS EVANGELIUM ELLER DOMMENS EVANGELIUM

Paulus forteller at når de kristne judaistene og galaterne prekte lovgjerninger og fordømmelse til folket for å få dem frelst, så forvrengte de Kristi evangelium og Kristi nåde. I dag består mye av de kristnes blader, forkynnelse og uttalelser med å fortelle alt og alle om alt det gale de gjør, enten de er vanlige nordmenn, landets ledere, innvandrere, muslimer eller ateister.
Her var Paulus helt annerledes, og skrev: “Jeg undrer meg over at dere så snart har vendt dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og er gått over til et annet evangelium” (Gal 1,6). “Hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor dere dømmer?” (1 Kor 5,12)

Et av de groveste eksempler på at et slikt annet evangelium sirkulerer blant mange av vår tids kristne, er mange forkynneres uttalelser på kristne tv-kanaler og i kristne møter, og delvis også i kristne blader, om at det var Guds straffedom som rammet de ulykkelige som opplevde de naturkatastrofer som synes å ha økt i tempo de siste par år, med tsunamien i Sørøst-Asia, orkaner langs USAs golfkyst, og jordskjelv i Iran og Kashmir (India og Pakistan.) (…)
Det har rystet meg i mitt innerste når jeg har hørt og lest slike uttalelser. Og jeg har blitt enda mer rystet når jeg finner ut at mange kristne tier og er tause, fordi de innerst inne huser slike tanker.

Da skilles våre veier, fordi jeg tror på evangeliet som proklamerer at “straffen ble lagt på Jesus, for at vi skulle ha fred”. (Jes 53,3)

DET GJELDER EVANGELIETS FRAMTID I BLANT OSS

Hvorfor er du så “hard” når du de siste årene har framholdt slike ting, har noen spurt meg.

Dette gjelder framtiden for Jesu evangelium i blant oss. Dersom et slikt fordømmende og bokstavhardt annerledes evangelium får lov å sirkulere videre blant vår moderne kristenhet, vil det føre til katastrofe, og drive de verdslige skarer langt bort fra våre kirker, bedehus og møter. Da vil også evangeliet bli forvrengt igjen slik det var i Europas middelalder.

Her må vi kristne ledere følge i apostelen Paulus’ spor. Han slo hardt til mot alle som forkynte dommens og trelldommens evangelium, samme hvor store de var.

Helgenkåringer


Foto: Screenshot fra Vatican TV

Her kåres Moder Teresa til helgen av Pave Frans, ni år etter sin død, for sin utrettelige innsats for Calcuttas fattige.


Foto: Fra filmen The Passion

Her kåres Møkkamannen David Åleskjær til helgen av selveste Jesus Kristus, cirka 1939 år før sin egen fødsel, uten å ha gjort en dritt for å fortjene det.

Paulus og Ånden

I mye av vår tids drøfting av Paulus’ teologi, spesielt rundt “lov og evangelium”, ser vi at Ånden så å si er fraværende som argument i problemstillingene.

Samtidig er det grunnlag for følgende påstand: Uten perspektivet med Ånden, rakner hele Paulus’ teologi.

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Kraften i “Velsignelsen”


Foto: Jan Luneborg

Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er særlig glad i innøvde ritualer og liturgi. Ikke glad i fraser som repeteres.

Men det finnes ett unntak.

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Vekkelse? Nei, takk!

Kjære patroner,

her er min bok “REGNET SOM ALDRI KOMMER: Om hvorfor vekst er bedre enn vekkelse”, fra 2010, for de som måtte ønske å lese den:

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Far har gjort det så genialt

Det som følger er min oppsummering av Bergprekenens viktigste poeng, skrevet slik jeg tenker Jesus ville ha formidlet de samme sannhetene til meg i dag. Foto over: Fra et av mine tidligere mislykkede forsøk på å formidle samme konsept. 🙂

Far har gjort det så genialt at han lar mennesket bli sin egen dommer.

Den målestokken du bedømmer andre etter, er den samme målestokken han kommer til å bruke overfor deg. Så mye nåde du spanderer på andre, så mye blir spandert på deg. De kravene du setter til andre, er kravene han vil dømme deg etter.

Noen henger seg helt opp i at andre har riper i lakken, mens de selv går rundt med store bulker. Forstår de ikke at de dermed dømmer seg selv?

Noen føler seg berettiget til å dømme andre fordi de tross alt er litt bedre selv. Hele deres moral er bygd opp rundt konseptet “bedre enn” eller “verre enn”, ut i fra et eller annet akseptabelt gjennomsnitt de selv har kommet fram til. De føler seg rett og slett gode av den enkle grunn at det finnes folk som er verre enn dem.

Men Far setter lista langt høyere enn som så. Om du dømmer noen som har vært utro, så vit at du i Fars øyne har vært utro om du bare én eneste gang har avkledd feil person i tankene dine. Om du rister indignert på hodet når du leser i avisa om mordere som får for liten straff, så vit at det finnes en domstol som mener du fortjener dødsstraff bare du har kalt en annen for en dust.

Jeg vet om kristne som er opptatt av å sensurere banning, mens de selv bruker bibelvers på en måte som stikker i øra på Gud.
Og selv om du gjør hundre ganger mer for de fattige enn Moder Teresa, om du kjemper tusen ganger mer for rettferdighet enn Mandela, om du er ti tusen ganger mer hellig enn den største av de som enkelte kaller helgener – så er du fortsatt like dårlig stilt som Hitler når det gjelder å nå opp til ditt guddommelige kjærlighetspotensiale.

Derfor er det ingen på jorda som ikke er fullt og helt avhengig av Fars nåde. Det er ikke en eneste en av dere som har noe å brife med. Ingen av dere klarer verken å imponere eller sjokkere Far.

Neste gang du dømmer noen, så husk at du selv trenger nåde på akkurat samme måte som dem. Husk at den som ikke dømmer andre, heller ikke vil bli dømt.

Er det noen du har noe imot? Send dem en gave anonymt. Elsk dine fiender. Sier ikke at du skal være en dørmatte, men likevel: Ha det som en grunnleggende livsfilosofi at du gjør godt mot dem som hater deg.

Da viser du at du er barn av Faren din. For han lar sola skinne likt for alle, og holder til og med pusten i gang på ateister, enda de bruker den til å benekte hans eksistens.

Om du bare er tolerant mot de du selv anser for tolerante, hva er vel den toleransen egentlig verdt? Selv nazister har da såpass standard at de er vennlige mot sine egne!

Men mye religion er basert på konseptet om at man oppnår rettferdighet ved å være bedre enn gjennomsnittet. Det beviser bare at mange religiøse aldri har kjent Far, selv om de hevder å tale på hans vegne.

Når du tar imot nåde, blir du også fri fra den religiøse trangen til å imponere. I motsetning til hyklerne, som alltid er avhengige av å tro de er bedre enn andre for at ikke deres univers skal rakne, siden de har hele sin trygghet i denne selvrettferdigheten.

Noen forsøker til og med å late som om de er bedre enn de er. De presenterer et idealbilde av seg selv utad, og så håper de å oppnå kvaliteten til det bildet før de blir avslørt.
Noen liker å brife med store ord, om hvordan de er på de svakes side, og ved hjelp av sine politisk korrekte meninger oppnår de å få ære av andre. I enhver debatt setter de seg selv og sine likesinnede på en pidestall.
Men den tomme æren kommer til å bli all lønn de noensinne vil få for sin såkalte solidaritet.

Når du gjør noe for folk som trenger det, så ikke skryt av det til alt og alle. Om du gjør hellige handlinger, så ikke fortell om det på Facebook for at andre skal se hvor hellig du er. Ikke ta på deg munkekutte for å vise andre hvor asketisk du lever.

Legg bort all ytre fasade når du snakker til din Far i himmelen! Noen ber sånn sidemannen ber, uten at det kommer fra hjertet. Det er bare et tomt ritual de gjennomfører, et show for de andre i rommet. En ting er sikkert: Sånne bønner får ingen svar.
Når du ber, så steng alt annet ute, og snakk med din usynlige Pappa rett fra hjertet. Og han, som ser oss og veit når vi er oppriktige, vil svare deg.

Når du ber, behøver du ikke ramse opp en drøss av ord eller lire fra deg innøvde fraser. Sånn gjør bare folk som ikke kjenner Far. Han veit jo hva du trenger før du ber ham om det, og han veit hva du har på hjertet før du har sagt et ord.

Hvorfor blir mange så krampaktige med en gang de skal representere Far? De kler seg i en spesiell, ytre væremåte som andre regner som veldig åndelig. Ikke vær sånn. Vær deg selv. Vær naturlig. Han kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv.

Pass dere for religiøse som lærer dere løgn! Enkelte kan virke fromme og uskyldige, mens de egentlig er noen blendavaska jævler.
Du kan kjenne det på bismaken i det de sier. Du får nemlig ikke øl og kattepiss fra samme tappekran, selv om fargen kan ligne.

*

Kunne du tenke deg å bli en patron for undertegnede, og dermed få full tilgang til alt innhold i denne bloggen? (Som f.eks. inkluderer manuset JESUS ER IKKE KRISTEN og den ikke helt vellykkede filmen ASFALTEVANGELIET, som også forsøker å formidle Jesu ord i en moderne kontekst – pluss mye, mye annet.)

Og/eller: Kunne du tenke deg å bidra til reisekassa slik at jeg får kommet meg oppover til Repparfjord i aller nærmeste framtid?