Noen tanker i oppfølgingen til innlegget om Hillsong.
Måtte evangeliet få utløp i alle slags kulturer og settinger!
Måtte vi ikke lenger gå glipp av dyrebare skatter på grunn av tradisjoner som krever copyright i den enkelte menighetskrets på andre uttrykkformers bekostning!
Måtte Kristi kropp bli usedvanlig rik på uttrykk!
Vi tror jo på en Gud som skapte verden med enorm variasjon, så hvorfor skal vi forsøke å formidle Gud gjennom kopier og statiske repetisjoner? Continue reading
Boka kan bestilles HER, og du får den som PDF og EPUB-dokument for nedlasting i samme sekund som betalingen er foretatt.
*
Hva den handler om? Jo, nå skal du høre:
Evangeliet har blitt forkludret av både gnostisisme og sakramentalisme, to fenomener som har sneket seg inn i Kirken med hjelp av mange ulike masker.
De to presenteres ofte som hverandres motsats, men som jeg vil forsøke å vise, har de svært mye til felles.
De er begge basert på en form for religiøsitet som ikke er avhengig av Ånd. Continue reading
Selv om man i frikirkelige sammenhenger som regel har tatt avstand fra konseptet med egne prester (heldigvis!), har det i praksis ofte vært et minst like kraftig skille mellom pastorer og lekfolk – selv om det har kulturelle og ikke teologiske grunner. Continue reading
Foto: Jan Luneborg
Enkelte av oss fikk morgenkaffen i vrangstrupen da vi for noen år siden hørte om en debatt i organistenes fagblad, PO-bladet (opplagstall, anyone?), hvor en Daniel Fladmose mente at all rytmisk musikk måtte ut av kirken.
Dette begrunnet han slik: «Kirkens budskap er til ånden, ikke til kjødet, men med rytmisk musikk er det tvert imot.»
Han mente videre at bruk av rytmisk musikk «går på bekostning av det kristne budskapet»!
En gruppe danske organister var enige, og sa det helt utilslørt: «Klassisk musikk med orgelet i sentrum er den eneste måten å forkynne og hylle Gud på.» Continue reading
Vi var ikke helt enige, min broder og jeg, der vi nettopp hadde forlatt Nikea og begitt oss på den lange hjemreisen til Efesos.
Vi hadde deltatt i konsilet som keiser Konstantin hadde innkalt til, og selv var jeg alt annet enn begeistret.
-Jeg vet ikke, jeg, Anakletos. Jeg føler vi er i ferd med å omgjøre visse grunnleggende begreper i vår tro. Kan Jesu budskap egentlig forenes med statsmakt? Continue reading
I natt er det 110 år siden verdens mest berømte skipsulykke. Her følger en dybdeartikkel jeg hadde på trykk i Korsets Seier i anledning 100-årsdagen for forliset.
I vår tid er det også slik at enkelte teologi-huer kommer ut av hulene sine hver gang det skjer tragedier. Både Utøya-terroren og koronaviruset har fått slike til å hevde at Guds straff var årsaken. Senest en viss Haakonsen i Dagen, som altså mente at folk må bekjenne sine synder for at Gud skal slutte å drepe de svakeste iblant oss.
Vel, slike gudsbilder er ikke noe nytt, som det følgende vil vise … Continue reading
Det er noe med korset som treffer noe i meg. Noe som er større enn bare det at en god og snill mann ble urettmessig drept for 2000 år siden.
Jeg kan ikke forklare det eller sette fingeren på det. Continue reading
Det ble veldig mange såre og sinte reaksjoner på mitt innlegg Uforståelig. Det var egentlig bare en reprise fra tidligere påsker, men i år ble det ekstra mye styr.
Men da i hovedsak i innbokser og på Facebook, ikke her i bloggen.
På min venneside på Facebook blir jeg fort konfliktsky, så der sletter jeg som regel hele linken om det blir mye debatt, sånn som nå. Der inne vil jeg ha fritid, ikke jobb eller krangel. (Men på pagen min og her i bloggen er jeg ALLTID åpen for debatt, så legg ut her i stedet!) Continue reading
Her følger litt teologi, for de av bloggleserne som er interessert i denslags …
I sine brev til romerne og galaterne presenterer Paulus forskjellen på lov og evangelium. Loven representerer de kravene ethvert menneske bør leve opp til, enten de nå kommer i form av konkrete bud hogget i stein eller en indre samvittighets lov. Intet menneske på jorden har noen sinne levd fullkomment i harmoni med sin egen samvittighet. Vi har alle kjent den stikke (med unntak av en håndfull psykopater). Continue reading
Jeg hadde gleden av å høre og treffe Peter Pretorius flere ganger. Men det er spesielt én tale han holdt i Oslo på 1990-tallet, som gjorde et uslettelig inntrykk. Den brant seg inn i sjelen.
I fjor fant jeg den gamle talekassetten nederst i en skuff. Jeg skrev ned hele talen.
Vet ikke åssen copyright-reglene på denslags er, men vil gjerne dele den med dere patroner, og får håpe det er innafor.
Here we go … Continue reading
Bilde: Ukjent, rappet fra nett
Det som følger er en reprise fra i fjor. Dessverre har det blitt aktuelt igjen fordi de samme tullete linkene fortsatt spres på Facebook.
Hver gang det skjer tragiske ting i verden, kommer wannabe-profetene på banen. I mine øyne fremstår de som åndelige parasitter, som innerst inne koser seg hver gang tragedier skjer, fordi det bekrefter deres verdensbilde slæsh teologi. Mens resten av verden sørger over ting, nikker de innforstått og indignert til hverandre og sin fanskare. Skamløst lirer av seg fraser a la: “Dette har vi visst i lang tid at skulle skje, vet du …” Continue reading