Her er noen videoklipp fra den gangen jeg gikk fra Oslo til Helvete (som altså ligger i Espedalen). Beklager de ikke direkte smude overgangene, jeg er ikke en klipper av rang ennå. Bambi på glattisen!

Men uansett, her gjør jeg meg blant annet noen tanker om tiden da jeg var i et sekterisk miljø på begynnelsen av 1990-tallet (ja, man har levd en stund og opplevd mye rart, gitt). Det kan du forøvrig også få servert litt humor rundt i boka Og det MENER jeg!

OK, da babler jeg herved i vei i 9 minutter for dere som gidder å se:

(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)

For noen år siden, i fantastisk natur på Rondane, leste jeg “pave” Frans’ bok “Evangelii Gauidum”.

Eller, for de som ønsker den fulle og hele tittel: “Apostolic Exhortation: Evangelii Gauidum of The Holy Father Francis, to the Bishops, Clergy, Consecrated Persons and the Lay Faithful On the Proclamation of the Gospel in Today’s World.” (Puh!)

(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)

Foto: Jan Luneborg

Jeg skulle ønske folk assosierte ordet “Kirke” med langt flere kulturelle uttrykk enn det som er tilfelle. Det er så trist at smale tradisjoner ofte har krevd en slags copyright på andre utrykksformers bekostning. Vi tror jo på en Gud som skapte verden med enorm variasjon, så hvorfor skal vi forsøke å formidle Gud gjennom kopier og statiske repetisjoner?

Når du bruker ordet “kirke” i dag, forbinder mange det med én bestemt form – en form som sannsynligvis de aller fleste synes er ganske døll, og som bare noen få utvalgte føler seg hjemme i på ukentlig basis.
Hvorfor skal denne formen på død og liv regnes som så mye mer “hellig” enn alle slags andre former her i verden?

Jeg skulle ønske langt færre nordmenn automatisk tenkte på mollstemte orgler og monotone mannsstemmer når de hørte ordet “kirke”. For all del, det er selvsagt plass til den formen i Kirken også – men ikke om den albuer seg fram på bekostning av de hundre andre formene som finnes!

Mye av den romersk-katolske kritikken mot protestantismen, går på at den deler opp Kristi kropp i en rekke kirkesamfunn. Jeg tenker motsatt: Det er ALTFOR FÅ kirkesamfunn i verden i dag!

(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)

“Men også mye annet har Jesus gjort. Skulle det skrives ned, hver enkelt ting, tror jeg ikke hele verden ville romme alle de bøker som da måtte skrives.”

Slik avslutter Johannes sitt evangelium. Og det sier seg selv, at det vi leser om Jesus i evangeliene, er et selektivt utvalg av det han sa og gjorde. I århundrene som fulgte, kom det mange spekulative skrift som forsøkte å tette igjen “hullene”, f.eks. noen som inneholdt historier om Jesu barndom. Det kom også mange gnostiske skrifter, som påberopte seg å sitte på hemmelig kunnskap fra Jesus.

Felles for disse skriftene, er at de gjerne er av såpass sen dato at de ikke er troverdige kilder til Jesus, og/eller at de er preget av sekteriske miljøer som vi vet at Jesus ikke tilhørte, men som i ettertid forsøkte å ta ham til inntekt for sitt syn (enten det er snakk om gnostiske retninger eller asketiske kristne som er opphengt i sølibatet).

Men hva med tidligere og mer “stuereine” kilder til Jesus-sitater utenom evangeliene? I farten kan jeg bare komme på tre (om noen lesere veit om flere, bruk gjerne kommentarfeltet!). La oss ta en liten kikk på dem …

(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)