Take us back

tintagel-kirke-3-liten

Beskrivelser av samlingene på apostlenes tid, hentet fra Det nye testamentet:

“Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket.”

“Jo, når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp. (…) For dere kan alle tale profetisk, men én om gangen, slik at alle kan lære og alle bli oppmuntret.”

“Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål og ikke mange med makt eller av fornem slekt. Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe …”
Continue reading

Drømmen om et nytt “kristen-språk”




«Tro bør være en privatsak», hører jeg innimellom. Det blir sagt som om det var en selvfølge. Men jeg tror få har reflektert nevneverdig over hva de mener.

På den ene siden er jeg helt enig: Tro må være en privat sak. Ingen er f.eks. kristne bare fordi de er norske. Og man blir ikke nødvendigvis en troende i voksen alder bare fordi ens foreldre valgte å døpe en som barn. Tro må alltid være et selvstendig – altså “privat” – valg.

Men om man med privatsak mener at enhver troende må holde sin tro helt og holdent for seg selv, og aldri røpe den for andre, forstår jeg ikke helt tankegangen.
Det er jo merkelig om noe som nesten alle har sine tanker og meninger om, et samtaleemne som objektivt sett er uhyre interessant for de fleste, skal være litt «hysj-hysj» i sosiale sammenhenger. Det virker noe anstrengt, for å si det mildt. Om tro skal være tabu, må jo fravær av tro også være det, om rett skal være rett. For det finnes selvsagt ikke noe objektivt eller nøytralt livssyn her i verden, selve tanken er absurd. Continue reading