Respekt er ikke synonymt med feighet

Det som følger er et utdrag fra “Okkult kirke?”

At ulike trosretninger kommer hverandre i møte, er selvsagt positivt. Samtidig er det noe stusslig over dagens «økumenikk». For den ender ofte opp i en slags feighet, hvor man blir livredd for å tråkke på religiøse liktær.

Jeg synes det evangeliet vi har fått betrodd fortjener mer enn som så.

Når vi opplever at evangeliet blir ilagt tillegg eller vanskeliggjort, må vi «kjettere» våge å stå opp for de enkle sannhetene.

Da Frans, han som noen kaller sin pave, besøkte Sverige for en del år siden, gikk kristenpressen nærmest amok i å overgå hverandre med superlativer. Dette var intet mindre enn et «historisk øyeblikk», ble det hevdet, siden protestanter og katolikker skulle møtes på felles grunn.

Men da alt støvet hadde lagt seg, var alt som før. Protestanter er fortsatt uønsket ved det romersk-katolske nattverdsbordet. Frans ga ikke uttrykk for noe endret kirkesyn. Derfor må vi nesten bare anta at «økumenikk» for ham fortsatt innebærer at alle spredte kristne nærmer seg det romersk-katolske systemet, som angivelig representerer det eneste «fulle fellesskap» innen den globale kirke.

Symboleffekten ved hele opplegget ble til syvende og sist lik null.

Men enkelte oppriktige kristne på grasrota blant de ulike konfesjonene, fremsto nærmest som hunder ved sine herrers bord, bukkende og skrapende og såååå takknemlige for de stakkarslige smulene som falt ned fra det gedigne økumeniske matbordet (som det hadde kostet enormt med ressurser å dekke på).

I vår tid synes jeg oppriktig talt at grasrota bør kunne forvente mer enn som så. Jeg drømmer om å få se en total revolusjon i kristenheten, hvor duken rives vekk fra de store institusjoners dekkede bord.

Jeg tror oppriktig at framtidens kirke vil være helt annerledes. Jeg tror den globale kirke på sikt vil ryste i sine hierarkiske former, slik at fem store dinosaurer heller blir erstattet med 20948020 kaniner, noe som igjen vil føre til at ikke maskineriet bruker mange tiår bare på å varme opp motoren i en verden som trenger evangeliet ganske så umiddelbart.

La nå disse ensomme folka på toppene krangle om hvem som kan ta nattverd sammen, så kan vi «nede på gølvet» heller kjøpe inn brød og vin og invitere våre venner til kjærlighetsmåltider imens.

La dem nå bare bruke store ressurser på å diskutere hva som sømmer seg i et «kirkerom», mens vi andre heller forsøker å gjøre hele verden til et kirkerom ved å leve ut evangeliet i vår hverdag.

Jeg skulle ønske at kristne på grasrota i større grad ble fylt med en hellig vrede, en hellig utålmodighet, en lengsel etter viktigere problemstillinger å jobbe med, framfor å vedlikeholde en blåøyd tro på at dagens økumenikk på ledernivå er så veldig fantastisk. Det er en fallitterklæring dersom alt vi har endt opp med et halvt årtusen etter reformasjonen, er jubelrop over at en pave og noen protestantiske biskoper kan snakke politikk sammen.

Enkelte har gitt uttrykk for at protestantismen har hatt sin tid, at det ikke lenger er nødvendig med ytterligere reformasjon. Men jeg tror nok vi er ganske mange millioner Jesus-troende som mener at den så vidt har begynt!

Jeg skulle ønske protestanter i større grad hadde tatt stafettpinnen fra våre forgjengere og fortsatt løpet, dratt reformasjonen lenger, videre, framover. Men i stedet for å videreføre det hele, har man f.eks. konservert livsverket til Luther, slik at man til denne dag spør seg selv om hva som er god «lutherdom» – som om Luther noensinne ønsket seg noe slikt.

Og nå har noen til og med begynt å spole tiden tilbake igjen, som om de med ett er flaue over å være protestanter.

Heldigvis virker det som om det på verdensbasis fortsatt er nok av folk som ønsker reformasjon – eller en regelrett revolusjon – slik at det grunnleggende evangeliet på nytt kan lyde klart i en verden som har fått overdoser av alle slags andre «kirkelige» problemstillinger.

Jeg tror vi blir stadig flere, vi som ønsker å rope ut følgende: Til helvete med «den kristne kulturarven», og lenge leve det alltid ferske EVANGELIET!

*

HER kan du kjøpe e-bøker.

Blir du patron, får du fri tilgang til alle mine skriverier.

Driks til bloggen? Vipps 99 12 36 34. Tusen takk!