Jan Helge Lillevik er en bramann (må ikke forveksles med hinduenes Brahman) som jeg først ble ordentlig kjent med da han slo følge tvers gjennom hele Vidalen den gangen jeg gikk fra Oslo til Helvete (som ligger i Østerdalen).
På den samme turen ble han også med på å utforske Kverrvilljuvet, kjent fra Mikkjel Fønhus’ roman “Det skriker fra Kverrvilljuvet”. Her er et bilde han knipset av en fyr med høydeskrekk ved kanten av stupet.

Jan Helge har skapt seg et kult fantasy-univers, Ismark, hvor slavegutten Eirick er hovedperson. Under vår vandring gjennom Vidalen forklarte han konseptet. Jeg husker jeg tenkte i mitt stille sinn: “Dette bør bli en bestselger!” Og ikke minst: “Dette bør bli filmatisert!”

Ikke så lenge etterpå utga han første bok i serien – “Ismark: The Marked Boy” – på egenhånd.
Utgivelsen ble finansiert ved forhåndsbestillinger/crowdfunding. Continue reading →

“Veien” går i trykken på mandag! Jippi!

Boka kan du nå bestille direkte fra forlaget eller andre nettbokhandlere.

For de som aldri har hørt meg mase om “Veien” før: Dette er første bok i en romanserie som tar deg med på en reise gjennom kirkehistorien.

Vi begynner fortellingen med de aller første Jesus-troende, men det er mitt ønske å skrive meg helt fram til vår egen tid. Det er svært mange spennende personligheter fra ulike århundrer som det kan være vel verdt å stifte nærmere bekjentskap med! Kanskje har også en del av dem noe å si oss i dag?
Jeg tror det går en rød tråd tvers gjennom hele kirkehistorien. Til tider har denne tråden vært blodrød. Ofte ble de som ivaretok det opprinnelige budskapet ansett for å være kjettere. I mange århundrer befant den sanne kirken seg i hovedsak utenfor den offisielle kirken, og ble forfulgt av denne.
Men gjennom hele historien har Ånden vært i virksomhet, både innenfor og utenfor de rammene ulike kretser har gitt budskapet.

I hver bok kommer jeg til å la én karakter fra persongalleriet få mer plass enn de andre. I denne første boken har jeg valgt Caligula. Han er litt perifer i forhold til bibelfortellingen og befant seg på øya Capri, langt borte fra datidens Palestina. Men det er ikke usannsynlig at de på Capri mottok mange brev om diverse hendelser i Jerusalem. Caligula spilte sin egen rolle i en brutal såpeopera full av intriger og svik, uten å forstå at verdenshistoriens største drama utspilte seg i hans samtid.

FRA PERSONGALLERIET I FØRSTE BOK:

JOHANNES – en av de tolv nærmeste disiplene til Yeshua. Han er den yngste i gjengen, og til tider kan det virke som om Yeshua setter ham høyest av dem alle.

PETER – også en av de tolv. Har en brokete fortid, og kan til tider være brå i kjeften. Sier ofte ting før han rekker å tenke seg om. Men det innebærer også en direkte ærlighet som Yeshua setter pris på.

SAULUS – en av de sterkeste motstanderne til Yeshua og disiplene. Saulus er en høyt utdannet skriftlærd som opplever Yeshuas påstander som den reneste blasfemi.

CALIGULA – sønn av krigshelten Germanicus. Har mistet store deler av familien sin, og idet vi først møter ham, er han på vei til keiseren, som er ansvarlig for det hele.

TIBERIUS – keiser i Roma, bosatt på øya Capri.

THRASYLLUS – keiserens private astrolog og rådgiver.

JUNIA CLAUDILLA – Caligulas kone.

MACRO – leder for Pretorianergarden, etter at Sejanus har mistet samme stilling på grunn av forræderi.

HERODES AGRIPPA – sønnesønn av Herodes den store, og en del av det konfliktfylte Herodes-dynastiet. Ønsker mer makt enn han har, og håper vennskapet med keiserfamilien kan hjelpe ham med det. Dessverre utgjør hans store gjeld et problem.

SIMON MAGUS – forkynner/magiker som tilhører retningen som kalles «gnostisisme». Forsøker å innynde seg hos Yeshuas tilhengere for å få til et samarbeide med dem.

Ruinene av Villa Jovis på Capri, som jeg besøkte i forbindelse med research til denne boka og “Det mystiske ansiktet”.

Bilde: Hadde forberedt en kjettersk alvorstale da jeg ankom Petersplassen sist, men det var rett og slett ingen som hadde kommet for å høre på meg, selv om de hadde satt opp høytalere og stoler og alt.

Det var noen år av livet mitt hvor jeg reiste rundt og holdt foredrag i menigheter mer eller mindre på heltid. Da snakker vi om ulike raddis-perioder under siste halvdel av 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet, en tid jeg ikke bare har gode minner fra.

Har sluttet med denslags hyperventileringsvekkelse, av tre gode grunner: Continue reading →