Tur til Lenseløken ved Katnoselva

Denne uka bød på en veldig fin dag ved Katnosa midt i Nordmarka! Og nå skal jeg fortelle hvordan en slik tur ble mulig …

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Bowie på Patmos

Jeg savner fortsatt Patmos. Men blir nok ikke tur dit i år, heller. Men 2022 – da håper jeg at det blir mulig å dra nedover igjen.

Her sitter yours truly og Jan Luneborg med fin utsikt for noen år siden, på en cafe like oppe ved det berømte klosteret på øya:

Oppdaget i dag på nettet at jeg ikke er den første David-en som har nytt samme utsikt. Bildet er fra 1985:

Overraskende lørdag

Hadde fått beskjed om å holde av lørdagen i går. Visste ikke hva som skulle skje før to dager i forkant.

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Giftig oversettelse

På 1990-tallet var det enkelte amerikanske predikanter som reiste rundt og advarte mot rockemusikk, siden de mente denne var djevelsk.

Jeg var på et av disse seminarene, med en mann som het Dan Peters.

Som tolk hadde han en vestlending som fremsto så uskyldsblå at jeg innimellom lurte på om han muligens var utenfor bedehuset sitt for første gang i livet.

Da predikanten snakket om et band som la ut på turné sammen med bandet Poison, og altså hadde disse som oppvarmingsband, gjorde tolken store øyne.

«What did you say?»

«The started their tour with Poison …»

«Vet dere hva han sier, folkens?! De startet turneen med å DRIKKE GIFT!!!»

Jeg tror jeg lo sammenhengende i et kvarter. Jeg kan fortsatt ta fram minnene fra dette seminaret dersom jeg trenger et smil i et trist øyeblikk. Og sette på litt Poison i bakgrunnen.

Er det mulig å elske Jesus og samtidig hate religion? Det tror jeg. Og hvis du vil vite mer om hvordan det i praksis fungerer i min hverdag, så følg gjerne bloggen min!

Briller med farget glass

briller

Egentlig skulle jeg hatt briller. Men de siste femten årene har jeg droppet dem. Så hvis jeg ser deg på gata og ikke umiddelbart stråler opp ved synet av deg, så ikke ta det personlig. Jeg så bare et eller annet tobeint vesen.

Men jeg har riktignok et par usynlige briller på meg hele tiden, i likhet med alle mennesker i verden. Alt jeg har blitt oppdratt til, alt jeg har erfart og alt jeg har tilegnet meg av filosofi på egen hånd, kan sammenlignes med et sett med briller som jeg ser min omverden med.

Om jeg har et gult filter i brillene, og noen viser meg en hvit t-skjorte, vil jeg si at den er gul. Uansett hvor sterkt noen forsøker å overbevise meg om at den er hvit, så vil de aldri klare det så lenge jeg har de gule brillene på.

Disse brillene går det ikke an å ta av. Men det kan være veldig greit å være seg bevisst at man har dem på, og at de til tider hindrer meg i å se det fulle og hele bildet.

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Jeg vil kjempe for Repparfjorden

17 lastebillass I TIMEN i noe sånt som tjue år, til sammen 30 millioner tonn med giftig avfall, dumpet rett ut i en vakker, nasjonal laksefjord?

Nei, det er dessverre ikke en dårlig spøk, men sånne absurde ting som politikere og næringsinteresser kan finne på i fellesskap når penga og forbrukskulturen rår over moralen og fornuften.

Vi snakker altså om Repparfjorden, helt der oppe i nord, hvor Nussir etter planen skal drive gruvedrift og dumpe det meste av sitt avfall i fjorden.

En rekke organisasjoner står sammen for å kjempe mot det hele, og det er etablert en teltleir på stedet. En leir som har til hensikt å hindre arbeidet og skape blest om saken.

Gravemaskiner har så langt denne uka blitt hindret to ganger av aksjonister, på fredelig vis. Men det trengs visst flere folk i leieren ASAP.

Jeg vil dra oppover!

Jeg har fortsatt dårlig samvittighet for at jeg ikke deltok i demonstrasjonene mot vindturbinene som ødela selveste Finnskogleden (som på den tiden var aktuell for UNESCOs verdensarvsliste). Samvittigheten vil lide skibbrudd om jeg holder meg hjemme denne gangen også.
Det er nesten utrolig hvor mye norsk natur som har blitt ødelagt de to siste tiårene. Hvor mye én generasjon skal klare å føkke opp på så kort tid. Villmark forsvinner, hyttefeltene brer om seg, flatehogsten trumfer plukkhogsten, fjordene brukes som søppelkasser. Nå må ting snu før det er altfor seint, og det må sterke protester til hver eneste gang dersom ikke galskapen skal få ture fram akkurat som den vil.
Vi har ikke råd til å miste mer av respekten for naturen. Ja, selve naturromantikken trenger sårt en renessanse i folkesjela vår.

Kunne i første omgang tenke meg å delta i Repparfjord en uke i aller nærmeste framtid, kanskje allerede til uka. Så vil jeg også skrive et lengre reportasjeinnlegg i bloggen når jeg kommer hjem. Helsa mi er i øyeblikket så där, opp og ned, og jeg skal til en rekke undersøkelser i midten av august. Men helsa er god nok til å kjempe litt for noe jeg brenner kraftig for!

Selv om hovedmotivet er å bekjempe hærverket på norsk natur, blir turen også research til siste del av “Apasjer”, hvor romanfigurene deltar i en lignende demonstrasjonsleir.

MEN. Jeg har rett og slett ikke råd til å dra til Hammerfest i øyeblikket. Kassa er tom etter fine feriedager og manglende jobb. Derfor legger jeg herved fram lua på fortauet og spør om noen venner og blogglesere vil bidra til reisekassa – og på den måten indirekte delta i kampen selv ved å sende meg oppover som sin “representant”.
Bruk i så fall Vipps 99 12 36 34 eller kontonummer 1624 12 26119 (merk betaling “Reisekasse” eller lignende).

Eller så du kan bruke denne Paypal-knappen eller QR-koden:




Skal prøve å få sendt et postkort fra nord til alle som bidrar med smått eller stort.

P.S.! Bare sånn for ordens skyld: Jeg kommer til å delta i sivil ulydighet dersom det blir nødvendig mens jeg er der oppe. Men selvsagt ikke i form av hærverk eller aggresjon, kun i form av deltakelse i fredelige blokader.

Sølvpilen, Hjortefot og Zeb

I likhet med ikke rent få i min generasjon, utviklet jeg tidlig en sterk fascinasjon for cowboyer og indianere. Før superhelter og musikalske idoler kom på banen, var det den nordamerikanske prærien på 1800-tallet som var det helt store. I de fleste av barndommens leker befant vi oss nettopp der.

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron på den klassiske måten eller på disse alternative måtene.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Innleggene for 10 år siden

22.07.

TRAGISK DAG

Arbeidsdagen fikk en brå slutt da det plutselig ristet voldsomt i bygningen her. Jeg skvatt til, og åpnet vinduet. Jeg trodde det var moskeen borti gata eller noe som hadde sprengt, for så nærme føltes det. I flere nabovinduer kikket andre forundret ut, og vi så uforstående på hverandre. For det var jo bare fred i hele området.

Jeg bor på Grønland, langt unna Regjeringskvartalet. Med tanke på hvordan det ristet her hos meg, må det ha vært et sabla trykk nærmere sentrum.

Det ble ikke noen Elm-kveld som planlagt. Området er sperra av, i likhet med store deler av sentrum. Nå sitter jeg og ser nyheter, og situasjonen på Utøya er fortsatt ikke avklart. Folk snakker om tredve døde, men ingenting er bekreftet. Kan ikke engang prøve å sette meg inn i hvordan mange pårørende føler det nå, som ikke vet noen ting om barna eller kjærestene sine.

UPDATE KL 22:24: Nå har de altså tatt en fyr som angivelig står bak begge anslagene i dag, en fyr som til opplysning har nordisk utseende. Mye tyder i øyeblikket på at hele dette helvetet er en enkeltpersons verk.
Men en islamistgruppe har likevel har tatt på seg skylden. Om de bare melker en ku de tilfeldig oppdaget i en åker, eller faktisk har inspirert idioten som står bak dette, er uvisst.

Men når det smeller slik, tenker alle “islam” med en gang. Og det er jo i ærlighetens navn ikke så merkelig. Men enten dagens terror er religiøst motivert eller ikke, gjelder samme budskap: Det er trist om slikt som dette går utover den jevne muslimen i Oslo, for han/hun tar nemlig like mye avstand fra dette som alle oss andre. Det er det tydeligvis ikke alle som forstår, om man skal tolke en del umiddelbare reaksjoner. Det er trist at enkelte utviser samme fanatisme som de hevder å bekjempe.

*

Til sist må jeg si en ting til. Det er jo selvsagt en latterlig trivialitet sett i lys av dagens hendelser, men likevel har det sjokkert meg hvor ELENDIGE NORSKE TV-REPORTERE ER PÅ Å STILLE SPØRSMÅL! Arrrgh!

Reporter: Vet dere hvor mange som er døde?
Politi: Det kan vi ikke bekrefte på det nåværende tidspunkt.
Reporter: Men folk er døde?
Polti: Det kan vi bekrefte.
Reporter: Hvor mange?

Sånn er det hele veien. Slitsomt!

23.07.

UVIRKELIG

Våknet i likhet med alle nordmenn opp til noen sjokkerende tall i dag.

Som alle sier: Det føles uvirkelig.

Tankene går til de mange pårørende som har fått livet forandret for alltid.

24.07.

LOGGING OUT

Til tross for at jeg har fulgt nyhetene omtrent døgnet rundt siden det ristet i veggene her på fredag, samt sløst bort x antall timer av mitt liv på å skumlese “manifestet” til denne fyren, forstår jeg det fortsatt ikke. Det er fortsatt helt uvirkelig. Vi tok ganske feil når vi alle antok at det dreide seg om islamisme. Her var det stikk motsatt ekstremisme. Same shit, very different wrapping.

Lørdag tok lillejenta og jeg en tur på kino. For henne var det første gang. Vi var alene i salen og så “Gråtass får en ny venn”. Det må være den langsomste og kjedeligste filmen jeg har sett, og derfor helt perfekt der og da. Som en liten oase i alt kaoset, reine terapien. Og lillejenta elsket den.

Når man sitter slik og følger nyheter og er på nett omtrent døgnet rundt, blir det til at man engasjerer seg i ulike debatter. Selv har jeg f.eks. latt meg provosere av medienes konsekvente omtale av fyren som “konservativ kristen”, all den tid han selv gir uttrykk for å være anti-religiøs i sitt “manifest”, men opptatt av det rent kulturelle aspektet ved kristendommen. Han kaller religion en krykke for svake individer, men ønsker likevel å stå i en slags tempelridder-tradisjon, noe han mener hans åsatroende “medbrødre” også burde gjøre. (Ere muli…)

Ikke at jeg har noe voldsomt behov av å forsvare “konservative kristne”, men synes det er trist om de skal oppleve en heksejakt i denne saken, siden de som definerer seg som det allerede en marginalisert gruppe i Oslo. Denne fyren har ingen bakgrunn fra noen av deres miljøer.

På butikken overhørte jeg en eldre dame som sa: “Nå har de kristne begynt også. Alle religiøse er farlige.”
Hva annet kan man si enn: Sukk …

MEN. Nå holder det for min del. Er for dumt å krangle med usaklige mennesker på Facebook i en tid som denne. I den store sammenheng dreier det seg om uvesentligheter akkurat her og nå, hvor vi alle er i sorg. Så nå retter jeg herved oppmerksomheten mot lillejenta igjen. Hun er for liten til å skjønne hva som har skjedd, selv om TV-en har stått på i bakgrunnen hele tiden. Men hun har fått med seg at pappa er veldig trist og opptatt og litt mindre villig til å leke enn vanlig.

Det siste skal hun få slippe å oppleve mer. Resten av dagen skal hun være mye viktigere enn nyhetssendinger, Facebook-debatter, aviser +++. Selv kongen ba oss i sin tale om å ta vare på de minste i samfunnet akkurat nå.

Og kongen er det best å adlyde. Farvel, internett.

25.07.

SOMETIMES YOU WANNA GO WHERE EVERYBODY KNOWS YOUR NAME

Fy søren så digg det var å henge på Elm en kveld og snakke med normale folk etter to døgn med TV-sendinger om en galning.

Mange har samlet seg i og rundt Oslo domkirke disse dagene. Det er viktig med slike samlingspunkt i krisetider. For meg personlig er Elm det mest naturlige valget av fellesarena etter det som har skjedd. Det var ren sjelebot å se alle de gode ansiktene der igjen, midt oppi all driten og kaoset av følelser.

25.07.

BLOMSTERMARKERING I OSLO

Ble ingen normal arbeidsdag i dag. Konsentrasjonen glapp litt for ofte.

Spesielt å være med på den enorme markeringen på Rådhusplassen i kveld, med et sted mellom 150 000 og 200 000 til stede. Da Maria Solheim sang “En himmel full av stjerner” var det ikke mange tørre øyne.

Lille Victoria var med og løftet blomsten sin sammen med alle de andre. Men jeg er glad hun er for liten til å skjønne hvorfor. Leste i dag at barn under 4 som regel ikke har noe begrep om hva død er. Begeistret så hun på folkehavet rundt seg og kalte det hele for “17.mai”.

Kjære Gud, måtte gleden være større enn sorgen når hun blir voksen også. Må generasjonen etter oss se mindre av satan og mer av Livet.

Bildet over er rappet fra Dagsavisen. Bildene under er tatt av Ann Helen Astrup:

Vic hadde fått med seg at vi skulle gå i tog, og var derfor litt skuffet over at vi ikke gikk fysisk ombord i et tog. Hun fikk ta t-banen en stasjon på veien hjem som plaster på såret.

Mariss Farris og yours truly.

Vic på Ivars skuldre.

Ivar og Ann Helen.

25.07.

HEHE

Latteren sitter ikke akkurat løst i disse dager. Men det føltes som sjelelig helbredelse å tillate seg den første høylydte latteren på mange dager. Den kom takket være Bård Tufte Johansen, som har lagt ut følgende bilde, med denne teksten til:

“Lofotposten ble dessverre trykket før ulykken. Tenn en røyk for mannen som ble låst inne.”

Nye tanker

I går kom datteren min, som altså nylig fylte 13, med et spørsmål som kom veldig uventet og satte igang tankekverna for alvor. (WARNING! Sosialpornografi følger!)

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron på den klassiske måten eller på disse alternative måtene.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Victoria 13 år!

I dag blir datteren min tenåring! Wow!

Skal ikke dra alle klisjeene om tida som går osv, for det gjorde jeg i fjor på samme tid.
Men shit, ass.

Victoria er kilde til så mye glede i livet mitt, med sitt gode og rolige vesen, all sin humor og morsomme replikker og kommentarer.

Er så uendelig glad i den jenta der.

Store forandringer skjer til høsten på mange områder, da det blir ungdomsskole og langt lengre skolevei de ukene hun er hos meg. Men først er det en deilig sommerferie som skal nytes, så tar vi alt det som kommer på strak arm etter den.

I dag drar vi på Tusenfryd for å feire dagen der.

GRATULERER MED DAGEN, JENTA MI! ELSKER DEG OVER ALT PÅ JORD!



Ferie i fjellene

Denne uka har min kjære Dawn og jeg vært på ferie i den norske fjellheimen, henholdsvis Rondane, Jotunheimen og Lodalen – med en liten Oslo-tur som dessert.

Her følger mitt tur-referat …

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron på den klassiske måten eller på disse alternative måtene.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Trantjern gård

Ved vestenden av Mylla ligger Trantjern gård, som tok imot overnattingsgjester fra 1917 til 2005. Etter at Solveig Ødegaard døde i 2005, etter et langt liv i turfolkets tjeneste, ble stedet liggende forlatt.

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron på den klassiske måten eller på disse alternative måtene.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Menneskenes sønn

menneskenes sønn

Dette vakre maleriet, “Menneskenes sønn”, ble malt av Christian Skredsvig i 1891.

I lekmannsbevegelsen i hans samtid mente man å videreføre Jesu opprinnelige budskap og væremåte, og så til tider dette som en motsats til den institusjonelle embetskirken.
I maleriet har Skredsvig gjort en lekmannspredikant om til en moderne Jesus-skikkelse. Vi ser “Jesus” vendt mot barnet og kvinnene, som en kontrast de til de “skriftlærde” embetsmennene som står i bakgrunnen og diskuterer seg imellom – et kjent bibelsk motiv.

Tanken på hva som ville ha skjedd om Jesus hadde hatt sitt jordiske virke i vår egen tid, har folk flørtet med før oss.
Og at omtrent nøyaktig det samme ville ha skjedd i enhver generasjon som også skjedde i nytestamentlig tid – og faktisk skjer indirekte – er heller ikke en fremmed idé i kunst- og litteraturhistorien.

Ulf Lundell til Oslo i 2022


Foto fra Lodalen, hvor Dawn og jeg sannsynligvis skal neste helg.

Ulf Lundell til Oslo i august 2022!

Hadde egentlig forlengst gitt opp håpet om å få denne fyren på lista, hvor jeg veldig gjerne skulle hatt ham. Men nå har jeg fått nytt håp.

Ulf har skrevet en av mine favoritt-tekster:

GÅ UPP PÅ KLIPPAN

Det står en man på en klippa
Han har fjädrar och örter i handen
Se hur han sträcker sina armar
Upp mot molnen, ut över landen.
Han behöver ingen död kyrka
Han behöver inga stickor och plån.
Han kan sin sak
Han känner sin styrka
Och han vet var den kommer ifrån.

Han har kropp, han har själ, han har ande
Och han tar hand om alla tre.
Han kan jaga, han kan känna.
Han kan gå upp på klippan och be.
Han behöver inga katedraler
Han har sitt tempel där han står
Han behöver inga kardinaler
Han behöver bara vinden i sitt hår.

Vill du se ett underverk
Vill du se ett mirakel i dag.
Gå upp på klippan
Gå upp på ett berg
Gå dit upp
Och stanna kvar där ett tag.
Du behöver inga processioner
Ingen guldbroderad skrud.
Du behöver inga orgeltoner
För att gå upp och möta Gud.

AMEN, broder Ulf!

Nytt og bedre liv v.3.0.

I 2015 fant kompis/nabo Jan og jeg ut at det hadde blitt vel mye stillesitting noen år. Helt siden jeg hadde gått til Helvete noen år i forveien, hadde jeg hatt ræva plassert altfor mange timer på henholdsvis kontorstol og barkrakk.
Vi trengte begge å bli mer aktive. Vi avtalte derfor å begynne med jogging.

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron på den klassiske måten eller på disse alternative måtene.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.