Et råd fra Outlaws til kristne forkynnere

Snart igjennom hele bunken av gamle talekassetter av fattern nå. Her er dagens gjengivelse fra en tale, en bolk som går litt i tråd med min babling om bibelfortolkning.

Gratulerer til dere alle, med at dere lever nå! De gammeltestamentlige profetene så bare smakebiter av det som skulle komme, uten å selv komme inn i det. Tenk så heldig du er, som ikke bare lever etter korset og forsoningen, men til og med etter pinse! Gratulerer! Continue reading

Fin 17. mai

Det ble en fin 17. mai-dag. Snakk om flaks at værgudene ga strålende sol og skyfri himmel, i hvert fall til alle østlendinger, mens det regnet dagen etter.

Vi startet tidlig med sjampisfrokost hos Thomas og Gry. Så ble det barnetog og en tur innom to ulike fester, etterfulgt av rømmegrøt og spekemat hjemme hos Dawn, og en lang og deilig kveld. Continue reading

Nyttig lærdom i biografier

Leste nylig ut Atle Næss’ ypperlige biografi om Edvard Munch, som jeg fikk av den gode mann Roar. Den er en tjukk sak på 540 sider, om man ser bort fra ytterligere 68 sider med kildehenvisninger.

Blir nok en del biografier på leselista framover. Både for å hente inspirasjon under innspurten på mitt eget biografi-prosjekt om fattern, og fordi jeg alltid har likt å lese biografier.

Det er nemlig mye lærdom å hente i sånne, spesielt de som er mursteiner og inneholder mange detaljer fra et langt liv. Continue reading

Om litt er kaffen klar

Skulle egentlig likt å skrive en svært detaljert dagbok fra de dagene jeg opplever nå, for det er en såpass ekstrem hverdag at det blir helt komisk. Hadde jeg sett de siste ukene mine på film, hadde jeg ledd meg ihjel, men samtidig tenkt at “Davids liv 8” overdrev litt i forhold til forgjengerne i serien. Continue reading

Gratulerer med dagen!

Gratulerer så mye med dagen, Vakrevesenet!

Ja, da var det DEN dagen igjen, og jeg vil gjenta det jeg sa i fjor: Jeg er så glad for at jeg møtte deg, kjære Dawn.

Midt i en litt rar livsfase kom du bare rett inn i hverdagen og gjorde den veldig annerledes. Det startet med en første date hvor vi gikk ut i skogen i sørpeføre og tåketung yr. Da vi ankom bålplassen som var målet, hadde jeg glemt fyrstikkene.
Det fortsatte med en date i Oslo hvor Åleskjær presterte å følge deg til feil bussholdeplass da siste bussen gikk, slik at vi endte opp med en kjip og slitsom natt på en hard benk på Oslo S i påvente av første tog.

Men jammen ble det oss likevel. Continue reading

The times they are a-changin

Jeg blir liksom aldri helt vant til at folk går med en plugg i øret og snakker med seg selv på gata. Jeg tror fortsatt de er gærne.

Men jeg innser at det er jeg som er gal. Jeg var sannsynligvis en av de ti siste i Norge som skaffet seg mobil (de ni andre var over 80 år). Fortsatt har jeg kraftig telefonskrekk, og tar kun telefonen når noen av mine aller nærmeste ringer. Alle andre får bruke SMS.

Det er ikke så altfor lenge siden mobiler var et fremmed univers for flere enn meg. Her er et utdrag fra Pelle og Proffen-boka “Giftige løgner” fra 1989, skrevet av Ingvar Ambjørnsen:

“-Pussig skrue som sitter i den borteste kupeen, sa han. Han dro seg tilbake og slengte innpå et av de evindelige dropsa sine. -Drekker øl og preiker i mobiltelefon.
-Mobiltelefon?
-Trådløs telefon som du kan ta med deg overalt.
-Jøss. Hva slags folk er det som har denslags?
-Forretningsfolk, sa Proffen. -Men forretningsfolk pleier vel ikke å sitte på Sørlandsbanen og drekke Gold rett av flaska, eller hva? Grønn flette i nakken hadde han også.
-Det kommer vel an på hva slags forretninger han driver med, sa jeg.
Proffen så lenge på meg. Så sa han: -Vi to havner visst bestandig oppi mystiske opplegg.”

Storfangst

Storfangst i postkassa i dag!

Både T-skjorta som THE CURE har trykt opp til inntekt for Ukrania, og mai-utgaven av THE WRITER.

O glede!

MEN. Et stort skår i gleden. I postkassa lå det også en faktura fra Posten. De krever intet mindre enn 309 kroner i fortolling og moms på Cure-merchen!

Altså – en T-skjorte til 20 pund – hvor alt går til Ukrania, skal altså gi staten 309 kroner i tillegg til den allerede betalte og svindyre portoen?

Skal Norge tjene penger på britisk veldedighet og giverglede?

Det finner jeg meg rett og slett ikke i. Kverulanten i meg våkner. Kommer til å skrive et sint brev, hvor jeg tilbyr meg å heller gi de 309 kronene til en organisasjon som hjelper til i det krigsherjede landet.

Hilsen samtidig glad og sint mann (49).

A day to forget

Gårsdagen var helt latterlig. Følte nesten som om jeg var på et slags Universets skjulte kamera, hvor noen skulle teste hvor mye jeg tålte før jeg klikka! Venta bare på at en drøss engler skulle hoppe fram og si: “Vi bare kødda!”
Det var en dag hvor det meste av slikt som kan kalles stressfremkallende skjedde på én og samme dag. Continue reading

Sommerdager i april

TORSDAG var jeg i Oslo, som kunne by på en regelrett sommerdag i april. Den gode mann Rolf spanderte Motorpsycho-billett på meg. Rolf er en fyr jeg har kjent i mange år uten faktisk å ha møtt, så det var hyggelig å endelig treffes. Kult å se igjen andre bekjentskaper på diverse utesteder også. Hver gang jeg kommer til Oslo, merker jeg hvor mye jeg egentlig savner den byen. Continue reading

Ting går rett vei med muskelen i brystet

I dag tidlig, etter en mer eller mindre søvnløs natt, ble det en tur til Moss sykehus, for en av de jevnlige kontrollene på hjertepoliklinikken etter den påviste hjertesvikten og sjokkbehandlingen i februar.

Alt var gode nyheter, blodprøvene viser ikke engang tegn til all heavyshitten for kort tid siden. En kommende ultralyd eller ekko eller hva det heter, i hvert fall en undersøkelse, forespeilet en gang i mai, vil vise nøyaktig hvor mye bedre hjertet har blitt.

Har nå 100 % grønt lys på skogsturer igjen, uten noe forbehold. Bare å vandre i vei. Må bare ikke gå så fort at det kommer blodsmak i kjeften, men ellers er det bare å gå så mye som puls og form tillater.

Fordi kroppen takler medisiner bra, ble det i dag enda en opptrapping på doser som skal avlaste hjertet i nåværende fase. Frokost og kveldsmat vil inntil videre fortsatt bestå av de lekre rettene Ramipril, Eliquis, Eplerenon og Metroprolol, og nå enda større porsjoner av den siste. Nam nam. Fancy skal det være!

Siden dattera mi har til gode å ta loopene på Tusenfryd, og jeg tenker at den barrieren vil brytes i sommer, og fordi jeg helst vil være den hun kjører loopene med aller første gang (PAPPA, vøtt!), spurte jeg angående dette for sikkerhets skyld. For det står jo på plakater ved disse berg- og dalbanene at gravide og folk med hjertesvikt skal holde seg unna.
Men hvitfrakkene var enige i at dette var en plakat skrevet for å helgardere seg mot rettsaker, og at jeg i min nåværende form fint kan gjøre hva jeg vil på tivoli – dog på eget ansvar. 🙂

*

Og her og nå tar jeg en pause fra alt mas i hverdagen, og nyter den siste skiva til Motorpsycho i ettermiddagssola. Den gode mann Rolf har spandert billett på meg til nevnte band førstkommende torsdag. Gleder meg som en drittunge til julaften.

Et årlig påskesavn

haugen-hotell
Foto: www.furusethfoto.com

Hver påske bærer jeg på et aldri så lite savn. Etter en tradisjon som er borte for alltid.

Under store deler av barne- og ungdomstiden var nemlig min familie fast inventar på Haugen Hotell hver påske, et hotell på Geilo drevet av det fantastiske ekteparet Tore og Birgit Haugerud.
Jeg har uendelig mange gode minner fra oppveksten som er knyttet til nettopp Haugen og påskeukene der.

Og da jeg ble eldre og havnet oppi en liten livskrise, kom også hotellet og Tore og Birgit til å spille en viktig rolle i en kursendring i livet mitt.

Nå finnes ikke lenger dette hotellet, og Tore og Birgit har begge dratt hjem til Jesus. Continue reading