Bilde fra i fjor

Nå er endelig dattera mi i hus. Har ikke sett henne på tre uker på grunn av dette forbannede møkkaviruset.
Litt kjipt for henne at faren hennes stort sett ligger på sofaen og ikke orker noe som helst. Men godt å være under samme tak uansett.

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)

Siden yours truly er ganske preget av ettervirkninger av korona, har Dawn og jeg tatt det rolig denne uka. Men nå i helgen dro vi til koia Stråtjernstua. Den lot seg leie svært billig av den lokale jeger -og fiskerforeningen.

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)

Illustrasjon: Åse Gry

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)

Leser Leon Uris’ “EXODUS” for andre gang.

En roman om opprettelsen av staten Israel. Spennende lesestoff. Opplysende uavhengig av politisk standpunkt.

Husker godt filmen fra gamle dager, men finner den ikke på noen strømme- eller leietjenester. Noen som veit hvor jeg kan se den?

Hva jeg har drevet med i det siste? Jo, takk som spør, nå skal du få høre.

Davids liv, the hardcore version, værsågod …

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)

I kveld sovner jeg til “Covenant of War” av Cliff Graham, oppfølgeren til “Stridens dag”, på Storytel …

Det må jeg si, Røde Kors, det passa VELDIG bra akkurat nå. Akkurat som sist. Skulle nesten tro dere var i “ledelsen”.

Har hatt et langsiktig hobby-forskningsprosjekt gående på på fritiden gjennom årene, hvor jeg forsøker å se på hvordan populærlitteratur og filmer fremstiller gammeltestamentlige fortellinger og personligheter. Har vært på jakt etter visse tendenser; f.eks. om de mer problematiske tingene feies under teppet eller om de snarere melkes for det de er verdt. Denslags ting.

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)

Hele mitt voksne liv har jeg vært glad i konserter. Det er noe helt spesielt med energien som skapes på en scene, som du aldri vil kunne få til i et studio.

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)

Nylig fyltes jeg av vår-optimisme i enda større grad enn vanlig. Det trengs endringer i Davids liv, og jeg føler sterkt at slike endringer er rett rundt hjørnet. Ja, de er allerede her.

Når jeg frimodig proklamerte for meg selv at vinden kom til å snu, at ting kom til å flyte bedre framover, visste jeg innerst i mitt hjerte at jeg kom til å bli testet på det. Ikke at jeg tror Gud eller “universet” eller “skjebnen” står bak slike tester. Ikke Satan heller.
Men de kommer. Alltid. Gjerne like etter at man frimodig har proklamert noe. “Jasså, Åleskjær, tøff i trynet nå? Ja, vi får se, da!”

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)

Nyter sol og siste halvdel av “Stylitten” av Runo Isaksen på verandaen.

I bakgrunnen bytter Neil Young, Bob Dylan og The Waterboys på oppgaven med å besørge stemningsmusikken. (Joda, det HENDER faktisk jeg hører på andre ting enn The Cure. Faktisk.)

Fra Isaksens bok:

“… en kveld som er så mild, så mild, man skulle kastet jakkene, buksene, skoene, man skulle drysset sedler over enhver uteligger, man skulle framsagt rituelle formaninger om evig sommer, en kirkeklokke slår, man skulle levd livet beint fram, man skulle vist tenner og hud, man skulle våget å satse på seg selv, man skulle sagt jeg elsker deg til alle de man elsker, man skulle spist atten røde roser til frokost, man skulle skiftet sengetøy annenhver dag, man skulle skrevet enkel poesi, enkel prosa, man skulle delt og ødslet, spare skulle vært et ukjent begrep, man skulle leve, man skulle elske, man skulle dø og gjenoppstå til evig liv.”

“Morgenen etter våkner han bare motvillig. Lakenet er kaldt av tanker. Anger hører dagen til. Han strør bønner om tilgivelse i kaffen, rører dem ut med sukkerskjeen.”

Min kjære Dawn (som forresten har utstilling på Kaffehjørnet på Eidsvoll i øyeblikket) har jobbet nattevakter denne helgen. Men jeg har vært så heldig at jeg har klart å lure henne hit til Ringvoll mellom øktene. På dagtid har hun sovnet til Veien her i stua mi, og etterpå har vi fått noen fine ettermiddager og tidlige kvelder sammen.

Her om dagen ga hun meg forresten en uventet gave, da hun mente jeg går i litt for mange utvaskede og hullete klær (jeg har faktisk ikke kjøpt et eneste klesplagg siden 2018, og det er faktisk helt sant). Dawn hadde vært inne på hjemmesidene til The Cure og kjøpt noe official merch til meg. Det kaller jeg LØØØØØV, ass!

Denne søndagen tilbrakte jeg i sola på verandaen mens Dawn sov. Jeg leste meg gjennom halve “Stylitten” av Runo Isaksen.

På ettermiddagen dro vi en tur til Son. Og jammen var det åpent her og der, noe jeg ikke trodde. Jammen fikk jeg min første ekte halvliter fra fat på år og dag.

Og sola sa vakkert farvel for denne gang og lovte oss mange fine dager framover de neste månedene.

*

Dette innlegget var åpent for alle. Men de fleste andre innlegg krever et passord, som du kan få ved å bli en såkalt patron. Enten på denne måten eller på denne måten.
Da støtter du en skribent med enormt mye på hjertet. Takk for det! <3

“Latter er som å skifte bleie på en baby. Den løser ingen problemer permanent, men den gjør tingene mer akseptable for en stund.”

(Barbara Johnson)

Hm. Veit ikke helt om jeg skal ta det som et kompliment eller det motsatte at dama liker å sovne til “Veien” på Storytel …

Min kjære Dawn – aka Åse Gry Dahlen – åpnet i går en utstilling på Kaffehjørnet på Eidsvoll.

Hun maler primært i spraypaint på lerret. En kunstform som brukes i streetart og tagging. I vinterhalvåret maler hun med akvarell m.m.

Bildene blir hengende i cafeen ut april.

Silhuett-bildene av musikere koster 1300, andre bilder 1500 (og 800 for de minste). Det er også mulig å bestille bilder, f.eks. silhuetter av andre musikere, skuespillere +++.

E-mail: aasegry@hotmail.com
Facebook: Atelieret Åse Gry
Instagram: atelieret_ase_gry

Når jeg merker våren komme, blir jeg alltid fyllt av optimisme.

Jeg liker alle årstidene våre. Synes Skaperen har sørget for akkurat perfekte doser av hver av dem. Høsten er nok favoritten, om jeg må velge. Men det er våren som fyller meg med mest håp, nye tanker, nye vyer og visjoner.

Sånn har det vært så lenge jeg kan huske.

Etter den første hele dagen hvor det er mulig å sitte i baris i solveggen på verandaen, tror Åleskjær som regel at hele livet er i ferd med å endre seg til det bedre.

Sånn også nå. Denne gangen føles det riktignok som noe mer enn tradisjonsrik vår-optimisme. Denne gangen er det noe mer. Jeg trenger en grunnleggende livsforandring; har sosa rundt i de samme gjørmete hjulsporene i altfor mange år. Tenker å ta noen grep for å komme meg løs.

Og som trofast bloggleser kan du få innblikk i hele prosessen framover. Jeg kommer til å bli svært konkret. Og bånn ærlig.

Foreløpig har jeg mest mentale knagger, og ikke fullt så mange praktiske, å henge ting på. Jeg tror likevel sistnevnte følger førstnevnte. Det begynner med en bestemmelse om å komme seg løs, et ønske om radikal endring og en villighet til å ta de nødvendige grepene.
Så klarer man nok alltids å finne redskapene som trengs, bare man leter godt nok. Oh yeah.

Takk for at du følger bloggen. Det er godt å vite at du er der. På en snål måte er det digg at noen leser denne hverdagen over skulderen min. Takk for alle råd og all hjelp som har kommet underveis så langt.
I tiden framover blir det nok mange korte inspirasjons-innlegg. I tilfelle det er flere som trenger å komme seg løs og ut av vante spor, kan jeg jo like godt prøve å dra med meg flere opp av grøfta i samme slengen.
Eventuelt presentere flere for den Kraften jeg tror kan sette oss alle fri.

Livet til yours truly kan nok funke godt som en inspirasjon for andre. Det er nemlig helt riktig, dersom du tenker følgende tanke etter å ha lest om meg og mitt: Er det mulig for han håpløse IDIOTEN der, er det i hvert fall ikke umulig for MEG!

*

Dette innlegget var åpent for alle. Men de fleste andre innlegg krever et passord, som du kan få ved å bli en såkalt patron. Enten på denne måten eller på denne måten.
Da støtter du en skribent med enormt mye på hjertet. Takk for det! <3

Da var vi kommet så langt i 2021 … 1. mars allerede, jo! Deilig vår rett rundt hjørnet.

Tid for litt oppsummering av året hittil, med dertilhørende opprydning i gamle innlegg som nå har fullført sin hensikt …

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)