Tillot meg nok et friminutt i dag, en pause fra både jobb og Ringvoll (populært kalt jordens navlelo).

(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)

Foto fra bjork.com, gjengitt med velvillig tillatelse gitt fra scena i går kveld. 🙂

Etter en helg og mandag med intens jobbing, måtte hue ha et lite friminutt. All work and no play makes nemlig David a dull boy.
Da passa det bra at selveste Björk gjestet hovedstaden denne mandagskvelden.

(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)

I desember må man jo kjøre noen julerepriser. Her er et intervju som sto på trykk i Vårt Lands adventspesial i 2011.
Dessverre har jeg ikke de morsomme bildene tilgjengelig, men legger nok en gang ut dette vakre bilde fra Elm, tatt av Jan Luneborg, i stedet. Ahh, det var tider, det …

(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)

FREDAG!

(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)

Jeg har alltid vært fascinert av polfarere, og har cirka tre hyllemetre med polarlitteratur. Som ung hadde disse polfarerne for meg samme aura av magi rundt seg som indianerne. Før det ble diverse band som utgjorde idolene, var det Amundsen og Hjortefot og Nansen og Sølvpilen som gjaldt.

“På ski over Grønland” av Nansen ble etterhvert lest med helt spesielle briller, siden vi kidsa fikk høre at en av de som var med på ekspedisjonen faktisk var i slekta vår. Bare denne vissheten gjorde at det nesten ble en selv som krysset Grønlandsisen i 1888, der man lå trygt under en varm dyne og drakk kakao mens man leste om våghalsene. Det lå jo liksom i blodet.

(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)

ONSDAG!

(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)

MANDAG!

Guds nåde fortsatt ny hver morgen? CHECK!
Kaffe i skapet? CHECK!
Alle medlemmer i The Cure fortsatt i live? CHECK!

(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)

I likhet med ikke rent få i min generasjon, utviklet jeg tidlig en sterk fascinasjon for cowboyer og indianere. Før superhelter og musikalske idoler kom på banen, var det den nordamerikanske prærien på 1800-tallet som var det helt store. I de fleste leker i barndommen befant vi oss nettopp der.

(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)

Det skrives og skrives.

(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)

Jeg er blant de heldige som aldri i sitt liv har opplevd skrivesperre. Jeg har snarere motsatt problem, nemlig at inspirasjonen til tider er for voldsom, slik at døgnet aldri har nok timer.

Men det hender selvsagt at små mentale hindringer dukker opp i hverdagen til en skribent. Enten det nå skyldes vanskelige partier i teksten, eller eksterne forstyrrelser, kan man oppleve visse knuter under skrivingen – noen hindre som må overvinnes for at fremdriften skal kunne fortsette i samme tempo.

Om konsentrasjonen og fokuset forsvinner, funker som regel et av de svært enkle tipsene til redaktøren i The Writer:

(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)

Yo folx!

(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)

Livet har det med å gi oss noen slag i trynet innimellom. Til tider kan det bli litt for mange.

(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)

Foto rappet fra hjemmesiden til Txotx

Helgen har bydt på to friminutt!

Lørdag var vi en gjeng som feiret lillebror Thomas på pintxos-baren Txotx i Trondheimsveien 2.

(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)

Her sitter man, da. Får jo bare le litt av det også. En vakker dag skal jeg le skikkelig av det. Da skal dere få alle detaljer.

Dere kommer til å le, dere også. Samt riste på hue og komme med noen spredte “ere muli!”. Av både undertegnede og situasjonen hans, slik han/den var 16. november 2019.

Det blir en fin dag når dette er fortid. Lite vi skal le, a. 🙂

Den jenta her, ass … O hjertesmelt!

(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)

Leser “Revise us again: Living from a (renewed) Christian script” av Frank Viola, som også er forfatter av den utmerkede boka “Pagan Christianity”, som har blitt lest i filler.

I denne bloggen kommer jeg alltid til å gå med hjertet på ermet. Jeg har trekt imagen ned i dass og har sjelden behov for å late som om ting er bedre (eller verre) enn de er.
Samtidig har den siste tiden lært meg at det bør være visse grenser. At det er enkelte ting man bør ta med tre nære venner framfor med 3000 fremmede.

Mer om det i dette innlegget.

(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)

Da har man vært på Ringvollklinikken igjen.

(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)

Min lillebror (og pastor) Thomas fylte nylig 40 år. Det ble markert med en storslagen feiring i går kveld, og jeg tror fyren ble ganske overrasket.

(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)