Bytur og skogstur

Det digge med Oslo, er at det er svært kort vei mellom høy lyd i et trangt publokale og stillhet ved et digert skogsvann. En kort liten t-banetur mellom de to opplevelsene. Ikke mange hovedsteder i verden som kan tilby akkurat det der.

Denne helgen besto av råkkenråll på Grønland og naturopplevelse i Østmarka. Samt fellesskap med gode folk og kreative sjeler.

FREDAG var det tid for å feire den gode mann Sindri, som holdt sin årlige bursdagskonsert på RockIn.

Men aller først gikk ferden til Vaterland, hvor det ble et gjensyn med den levende legenden Roy Dstroy, som ved siden av å være kompis også er intervjuobjekt i min bok Uteliv. Godt å se ham igjen.

Deretter ble det vorspiel hos Victoria, som er en av ildsjelene som nå omgjør gamle Møllers til en kommende rockepub. Hun lot oss teste en egenkomponert drink hun planlegger å servere der. Greit å være prøvekaniner for sånt!

Og jeg fortsetter min namedropping, for på vorspielet var også Madeleine og Anders, og sistnevnte hadde selvsamme dag sluppet ny plate med sitt band Lazy Sodz. Plata heter “Blod, svette & utgåtte skosåler”, og kan lastes ned på Spotify. Sjekk den ut! Øs-pøs-punk på sitt beste.

På RockIn hørte vi på Sindri og feiret den knakandes bra fyren.

*

LØRDAG ble det grytidlig opp etter noen få timers søvn. Jeg ble plukket opp av Jan Banan Heisekran, og vi plukket også opp Jan Helge, før vi parkerte ved utfartsparkeringen ved Losby Gods.

Lenge siden jeg har sett Jan Helge også. Kult å treffe ham igjen!

Jan Helge er forfatter av fantasy-boka “Ismark”, som jeg anbefaler på det sterkeste. Den kan bestilles HER. Ved kjøp får du en spennende fortelling, pluss at du støtter en kreativ sjel som virkelig fortjener støtte – slik at han får mulighet til å være enda mer kreativ. (Du kan også bestille direkte fra Jan Helge ved å vippse 200 + 70 i porto til 41 90 89 19.)

Vi gikk fra Losby til Røyrivannskoia, og derfra opp til Nordre Krokvann. Der var det en post i kjentmannsboka, en gammel tømmerrenne. Nok et klipp i boka – 15 down, 35 to go!

Vi fortsatte blåstien noen hundre meter til, før vi tok en sidesti som førte ut til en holme og verdens vakreste leirplass. Et nytt bekjentskap for oss alle, så vi ble mildt sagt rimelig begeistra da vi fant stedet. Et perfekt sted å fyre opp bål og nyte utsikten og skravle et døgns tid.




I utgangspunktet drar man til skogs for å nyte stillheten. Men det er to band som kler naturen, og det er The Cure (bombe!) og Pink Floyd. Enkelte toner fra de banda går liksom i ett med landskapet. Så det ble litt musikk ved bålet, selv om vi skrudde av ganske tidlig av hensyn til andre som måtte ha søkt skogens stillhet.



Foto: Jan Luneborg


Vi hadde ikke noe telt, men sov på bakken (det vil si, Jan Helge sov i hengekøye). Utpå natta våkna jeg av at det var ganske kaldt. Bålet hadde slokna og vedhaugen vår var tom. Var for trøtt til å sanke mer brensel. Siden vi var i et naturreservat, var det ikke lov å hogge ned noe heller. Kun nedfall som kan brukes.

Trenger visst ny sovepose. Nå blir det jo bare kaldere og kaldere, og denne forholdsvis nyinnkjøpte gjorde ikke jobben sin. Passer nok best i festivaltelt om sommeren. Er vanligvis ekstremt varmblodig av meg, men hvis jeg først begynner å fryse, er det nesten umulig å bli kvitt kulda i kroppen. Søvnen uteble på grunn av det, men jeg trøstet meg med vakker utsikt og en lydbok om Martin Luther (Storytel roler gata).

Etter to døgn med lite søvn burde jeg vel egentlig vært et vrak. Merkelig nok har helgen tvert imot gitt energi, og det ble en fin søndag også. Hvis vi ser bort fra visse fotballresultater, da.

Men NÅ – skal jeg sove godt, ass. Peace out, godtfolk.

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Why ask?