
Bucket list 2023
“Nyttårsforsetter” høres lovisk og slitsomt ut. Bucket list høres gøy ut. Så her kommer en bucket list for det kommende året!
Ikke for det, “forsetter” kan definitivt ha noe for seg, de også. I 2019 hadde jeg som forsett å dra til legen for første gang siden midten av 1990-tallet. Hadde jeg ikke gjort det, kunne jeg vært i livsfare. Jeg var inntil da lykkelig uvitende om skyhøyt blodtrykk (det verste legen hadde sett i hele sitt lege-liv). En uvitenhet som forøvrig gjelder mange, og som derfor kalles “the silent killer”, siden man kan ha høyt blodtrykk uten å merke en dritt til det. Sjekk blodtrykket, folkens!
I 2022 sto tannlege-besøk på lista. Var jammen på tide, det også. Min ekstreme tannlegeskrekk måtte overvinnes ved personlig tvang. Beste måten å tvinge seg selv på, er å blogge i full offentlighet at man SKAL gjøre noe …
Da må man, liksom, for at det ikke skal bli for flaut. Effektivt redskap i selvdisiplin, sånn sett, denne bloggingen.
Men altså, nå som begge sorter hvitfrakker har blitt oppsøkt: Bucket-list for 2023.
Here we go …
1. Utgi en bok
Med såpass mange manus ferdige og nesten-ferdige, bør jeg kunne få til dette. Insha’Jahve.
2. Fullføre biografien om fattern og Patmos-boka
I år er året, etter alle disse årene.
Foto: Roar Eriksen
3. Tilbakebetale all vennegjeld
Gjeldsslave forblir jeg nok et par år til, med mindre eurojackpotten slår inn. Men først i køen er venner jeg har lånt av. Det er som regel de som maser minst og er mest tålmodige, noe som hittil har ført til at de havner bakerst i køen.
I år havner de foran, uansett hvor mye de andre instansene maser.
4. Ta alle de gjenværende postene i Skiforeningens kjentmannsbok
5. Gi dattera mi smaken på natur
Dette var også på lista i fjor. Klarte det ikke helt.
Flere leirbål på Victoria i 2023.
6. Se mer til venner
En klisje, jeg veit. Men det er en del tryner jeg savner å henge mer med.
Er visstnok slik at den fremste gjengangeren blant gamle folk, når de på sitt dødsleie blir spurt om hva de angrer mest på, er at de ikke pleiet sine vennskap bedre.
De siste årene har jeg blitt ganske asosial. Så: Litt flere byturer. Litt flere leirbål hvor det sitter flere enn bare meg. Minst to hytteturer med gode folk.
7. Dra til Wartburg og andre Luther-sites
Foto frekt rappet fra https://worldheritagegermany.com/wartburg-castle/
I mitt voksne liv har jeg likt å dra til historiske steder, gjerne steder mer spesifikt knyttet til kirkehistorie.
Det har blitt noen turer gjennom årene.
Det neste reisemålet jeg sikler på, er en rundreise i Luthers fotspor i Tyskland. Besøke Eisleben, hvor Luther både begynte og endte sitt liv. Erfurt, hvor han gikk i kloster. Wittenberg, hvor han underviste og bodde i 36 år, og hvor han angivelig spikret noen beryktede teser til en kirkedør. Borgen Wartburg i Eisenach, hvor han skjulte seg for pavens voldelige inkvisitører og oversatte Bibelen til tysk.
Dra alene med en skriveblokk? Kan nok bli en god del tusen ord på en slik tur.
Kjærestetur? (Wartburg tilbyr jo til og med et romantisk hotell, Dawn!)
Kompistur? (Er nok av bierstuben i området, gutta!)
Eller rett og slett arrangere en større tur, åpen for alle? Er en rekke turoperatører som arrangerer “Luther Tours”, så kanskje man kunne alliert seg med en sånn og fått til noen gode priser for alle godtfolk som vil bli med?
Me får sjå, me får sjå.
*
Til sist, som det skrevet står i Jakobs brev: “Og nå, dere som sier: «I dag eller i morgen drar vi til den eller den byen og blir der et år, driver handel og tjener penger» – og så vet dere ikke engang hvordan livet deres blir i morgen! Dere er jo bare røyk, synlig en kort stund og så borte. Dere skulle heller si: «Om Herren vil, får vi leve og kan gjøre det ene eller det andre.»
Yepp. Ingen av oss kjenner morgendagen. (De forrige årenes planer ble f.eks. rimelig preget av det helt uventede corona-opplegget og to sykehusopphold.) Kanskje kommer det en engel på døra og befaler meg å bli misjonær i Oklahoma. Men jeg finner det svært lite sannsynlig.
Så hvis Herren vil, blir året farget av den ovenfor nevnte bucket list.