Boudicca


Maleri av John Opie fra 1700-tallet

Under research til Veien (ryktene om den seriens død er betydelig overdrevet, selv om den møtte en fjellvegg i starten), kommer man over mange spennende personer.

Boudicca (en av flere skrivemåter) var dronningen til den britonske ikener-stammen, og ledet et voldsomt opprør mot de invaderende romerne rundt år 60-61 e.Kr.

Kortversjonen av historien hennes går som følger: Hennes mann, Prasugatus, inngikk en avtale med romerne som gjorde ham til selvstendig undersått av keiseren. Stammen fikk dermed nyte en viss grad av uavhengighet, fordi de ikke kjempet mot de invaderende styrkene – i motsetning til mange andre britonske stammer.

Da Prasugatus døde, tilsa testamentet at hans rike skulle fordeles likt mellom hans døtre og keiseren. Men romerne ignorerte testamentet, og ville vise at det til syvende og sist var de som bestemte, ingen andre. Boudicca ble ydmyket gjennom offentlig pisking, og de to døtrene ble voldtatt. Romerske penger som tidligere var donert til de samarbeidsvillige stammelederne, ble nå konfiskert, og den romerske filosofen og finansmannen Seneca krevde innbetaling av alle lånene som var blitt prakket på britonene delvis mot deres vilje.

Dette var ment å knekke Boudiccas moral og få henne til å underkaste seg romerne helt og holdent. Det hele fikk stikk motsatt effekt. Boudicca ble fyllt av en brennende hevnlyst. Hun samlet ikerne og trinovantene, samt flere andre stammer, og angrep romerne. På denne tiden kjempet den romerske guvernøren Gaius Sveton Paulinus på øya Anglesey på nordkysten av Wales. Boudicca benyttet sjansen til å angripe Camulodunum (nåværende Colchester), som tidligere hadde tilhørt trinovantene, men som nå var en colonia for romerne, med et eget tempel for keiser Klaudius.

Den romerske guvernøren hastet nå mot Londinium (London), som han skjønte var Boudiccas neste mål. Han rakk ikke mønste nok soldater, og Boudicca brant ned både Londinium og Verulamium. Hun vant også et slag mot den romerske legionen Legio IX Hispana.

Et sted mellom 70-80 000 ble drept av Boudicca, et antall så stort at keiser Nero vurderte å trekke styrkene tilbake fra Britannia. Men til sist ble hun overvunnet av Sveton, som nå hadde fått samlet troppene.
Boudicca skal enten ha begått selvmord eller dødd av sykdom.

Historiske kilder til alt dette er i hovedsak Tacitus og Cassius Dio. Min kilde til dette innlegget har i hovedsak vært Wikipedia.

Jeg har tidligere sett statuen som er reist til Boudicca og døtrenes ære i London, uten å kjenne til historien.

Selv om hennes opprør er en del av utstillingen til enkelte britiske museum, og selv om hun regnes som et nasjonalikon av britene, er det forunderlig lite melking av den spennende storyen i moderne populærkultur.

Et unntak er TV-filmen “Warrior Queen” fra 2003. Den ligger ute på YouTube, men du må være innlogget for å se den, på grunn av aldersgrense (blant annet er voldtektsscenene ganske så grafiske).

En purung Emily Blunt gjør her sin debut på lerretet som en av døtrene. Hun hadde inntil da bare spilt på teater, men hennes motspiller ga henne det råd å roe seg veldig ned i skuespillet, siden film var noe helt annet enn teater. I et langt senere intervju uttalte Blunt at hennes motspiller i denne filmen lærte henne masse – under selve opptakene.
Keiser Klaudius dukker også opp, i form av Jack Shepherd, som åpenbart har sett mye på BBC-serien “I, Claudius” i forkant. De to fremstillingene av keiser Klaudius er nærmest identiske.
Nero spilles av Andrew Lee Potts, som man stort sett får lyst til å klappe til midt i trynet. Noe som jo tyder på godt skuespill.

Her er filmen:

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Why ask?