Skip to content

Bok nr 4: “Den balsamerte ulven” av Gert Nygårdshaug

Jeg har tatt utfordringen fra min gamle klassekamerat og bestekompis i barndommen, Lars Petter Bull Tuhus, og legger ut bilder av bokomslag til sju bøker jeg liker, for å fremme leseglede. Legger omslagene ut på Facebook, med litt grundigere forklaringer i bloggen.

Bok nr 1: “Skoggangsmann” av Mikkjel Fønhus
Bok nr 2: “Beatles” av Lars Saabye Christensen
Bok nr 3: “Natten drømmer om dagen” av Ingvar Ambjørnsen

I dag trekker jeg fram “Den balsamerte ulven” av Gert Nygårdshaug. Egentlig ønsker jeg å trekke fram hele serien om Fredric Drum og Skarphedin Olsen, men “Den balsamerte ulven” var den første jeg leste av dem.

Som jeg skriver i innlegget Bekjennelser fra en ekte bokbrenner, så har denne serien bokstavelig talt blitt lest i filler. Da jeg hadde med meg serien til Spania for noen år siden, for en siste gjennomlesning (så langt), falt sidene mer eller mindre fra hverandre mens jeg leste. Blant annet gikk boka “Jegerdukken” fra å være pocketbok til å bli papiravfall før jeg nådde siste side. Det er en kompliment til forfatteren!

sommer

Jeg tror det ville vært i Nygårdshaugs ånd at bøkene var fulle av vinsøl og fett fra diverse sterke oster (riktignok ikke Stilton, som herr Drum ville ha foretrukket, men dog …). Disse bøkene hadde blitt fortært med tilbehør!
Jeg tror også han ville likt å se at de klissete restene av “Den balsamerte ulven”, som kunne passet like godt i matavfallet som i papirsøpla, ble brent på kull nede ved stranden og dermed hjalp til med å varme opp fisken som siden ble spist og smakte både sjø og ord. Oh yeah.

Nå kjøpte jeg meg forresten nylig pocketutgaver av “Det niende prinsipp” og “Alle orkaners mor” på nytt, så da ser det vel ut som om livet skal by på enda en gjennomlesning av disse.

I en sjanger som er så belemret med utslitte klisjeer som krimsjangeren, er det så forfriskende med originalitet. Og det har Nygårdshaug masse av! (De eneste gangene han blir full av klisjeer, er når han omtaler religion. Da synker den ellers så kloke forfatteren ned på naivt Dan Brown-nivå. Men det tilgir jeg ham lett, både fordi det ikke utgjør så mye av stoffet og fordi min religion påbyr meg å tilgi slikt. Hehe.)

Innimellom har Nygårdshaug hatt arrangement hjemme hos seg selv, hvor han åpner stua si og serverer ost og rødvin mens han forteller om romanene sine. Jeg hadde gleden av å oppleve et slikt opplegg, og det var en fet aften. Gert er en kul fyr.
Og han kunne røpe følgende: I en av bøkene tilbringer hovedpersonen en natt i en vinkjeller hvor han ikke har lov til å være, mens han forsyner seg grådig av svært eksklusive viner til skyhøye priser. Dette har faktisk forfatteren gjort selv for mange Herrens år siden, så det er basert på en sann historie! 🙂

Facebook Comments
Published inHverdag

Be First to Comment

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?