Blogginnleggene for åtte år siden

22.07.

TRAGISK DAG

Arbeidsdagen fikk en brå slutt da det plutselig ristet voldsomt i bygningen her. Jeg skvatt til, og åpnet vinduet. Jeg trodde det var moskeen borti gata eller noe som hadde sprengt, for så nærme føltes det. I flere nabovinduer kikket andre forundret ut, og vi så uforstående på hverandre. For det var jo bare fred i hele området.

Jeg bor på Grønland, langt unna Regjeringskvartalet. Med tanke på hvordan det ristet her hos meg, må det ha vært et sabla trykk nærmere sentrum.

Det ble ikke noen Elm-kveld som planlagt. Området er sperra av, i likhet med store deler av sentrum. Nå sitter jeg og ser nyheter, og situasjonen på Utøya er fortsatt ikke avklart. Folk snakker om tredve døde, men ingenting er bekreftet. Kan ikke engang prøve å sette meg inn i hvordan mange pårørende føler det nå, som ikke vet noen ting om barna eller kjærestene sine.

UPDATE KL 22:24: Nå har de altså tatt en fyr som angivelig står bak begge anslagene i dag, en fyr som til opplysning har nordisk utseende. Mye tyder i øyeblikket på at hele dette helvetet er en enkeltpersons verk.
Men en islamistgruppe har likevel har tatt på seg skylden. Om de bare melker en ku de tilfeldig oppdaget i en åker, eller faktisk har inspirert idioten som står bak dette, er uvisst.

Men når det smeller slik, tenker alle “islam” med en gang. Og det er jo i ærlighetens navn ikke så merkelig. Men enten dagens terror er religiøst motivert eller ikke, gjelder samme budskap: Det er trist om slikt som dette går utover den jevne muslimen i Oslo, for han/hun tar nemlig like mye avstand fra dette som alle oss andre. Det er det tydeligvis ikke alle som forstår, om man skal tolke en del umiddelbare reaksjoner. Det er trist at enkelte utviser samme fanatisme som de hevder å bekjempe.

*

Til sist må jeg si en ting til. Det er jo selvsagt en latterlig trivialitet sett i lys av dagens hendelser, men likevel har det sjokkert meg hvor ELENDIGE NORSKE TV-REPORTERE ER PÅ Å STILLE SPØRSMÅL! Arrrgh!

Reporter: Vet dere hvor mange som er døde?
Politi: Det kan vi ikke bekrefte på det nåværende tidspunkt.
Reporter: Men folk er døde?
Polti: Det kan vi bekrefte.
Reporter: Hvor mange?

Sånn er det hele veien. Kontinuerlig jakt på overskrifter i stedet for opplysninger. Slitsomt!

23.07.

UVIRKELIG

Våknet i likhet med alle nordmenn opp til noen sjokkerende tall i dag.

Som alle sier: Det føles uvirkelig.

Tankene går til de mange pårørende som har fått livet forandret for alltid.

24.07.

LOGGING OUT

Til tross for at jeg har fulgt nyhetene omtrent døgnet rundt siden det ristet i veggene her på fredag, samt sløst bort x antall timer av mitt liv på å skumlese “manifestet” til denne fyren, forstår jeg det fortsatt ikke. Det er fortsatt helt uvirkelig. Vi tok ganske feil når vi alle antok at det dreide seg om islamisme. Her var det stikk motsatt ekstremisme. Same shit, very different wrapping.

Lørdag tok lillejenta og jeg en tur på kino. For henne var det første gang. Vi var alene i salen og så “Gråtass får en ny venn”. Det må være den langsomste og kjedeligste filmen jeg har sett, og derfor helt perfekt der og da. Som en liten oase i alt kaoset, reine terapien. Og lillejenta elsket den.

Når man sitter slik og følger nyheter og er på nett omtrent døgnet rundt, blir det til at man engasjerer seg i ulike debatter. Selv har jeg f.eks. latt meg provosere av medienes konsekvente omtale av fyren som “konservativ kristen”, all den tid han selv gir uttrykk for ikke å være særlig religiøs av seg (i sitt “manifest”), men mer opptatt av det kulturelle aspektet ved kristendommen. Han kaller religion en krykke for svake individer, men ønsker likevel å gjennomgå visse ritualer i forkant av aksjonen for å “helgardere” seg – samt at det er viktig for ham å stå i en slags tempelridder-tradisjon, noe han mener hans ateistiske og åsatroende “medbrødre” også burde gjøre. (Ere muli…)

Ikke at jeg har noe voldsomt behov av å forsvare “konservative kristne”, men synes det er trist at slike skal få oppleve en heksejakt også i denne saken. For tross alt er de som definerer seg som slike allerede en marginalisert gruppe i Oslo, og det finnes selvsagt ikke en eneste av dem som ikke tar sterk avstand fra det idioten har gjort. Han har heller ingen bakgrunn fra kristenkonservative miljøer (utover vanlig statskirkemedlemskap). Derimot har han bakgrunn fra frimurerlosjen og FrP.

På butikken overhørte jeg en eldre dame si noe slikt som dette: “Nå har de kristne begynt også. Alle religiøse er farlige.”
Hva annet kan man si enn: Sukk …

MEN. Nå holder det for min del. Er for dumt å krangle med usaklige mennesker på Facebook i en tid som denne. I den store sammenheng dreier det seg om uvesentligheter akkurat her og nå, hvor vi alle er i sorg. Så nå har jeg slettet mine innlegg der, og retter herved oppmerksomheten mot lillejenta igjen. Hun er for liten til å skjønne hva som har skjedd, selv om TV-en har stått på i bakgrunnen hele tiden. Men hun har fått med seg at pappa er veldig trist og opptatt og litt mindre villig til å leke enn vanlig.

Det siste skal hun få slippe å oppleve mer. Resten av dagen skal hun være mye viktigere enn nyhetssendinger, Facebook-debatter, aviser +++. Selv kongen ba oss i sin tale om å ta vare på de minste i samfunnet akkurat nå.

Og kongen er det best å adlyde. Farvel, internett.

25.07.

SOMETIMES YOU WANNA GO WHERE EVERYBODY KNOWS YOUR NAME

Fy søren så digg det var å henge på Elm en kveld og snakke med normale folk etter to døgn med TV-sendinger om en galning.

Mange har samlet seg i og rundt Oslo domkirke disse dagene. Det er viktig med slike samlingspunkt i krisetider. For meg personlig er Elm det mest naturlige valget av fellesarena etter det som har skjedd. Det var ren sjelebot å se alle de gode ansiktene der igjen, midt oppi all driten og kaoset av følelser.

25.07.

BLOMSTERMARKERING I OSLO

Oslo 20110725.Tusenvis av mennesker med roser samler seg ved Oslo rådhus mandag.Foto: Vegard Grøtt / Scanpix

Ble ingen normal arbeidsdag i dag. Konsentrasjonen glapp litt for ofte.

Spesielt å være med på den enorme markeringen på Rådhusplassen i kveld, med et sted mellom 150 000 og 200 000 tilstede. Da Maria Solheim sang “En himmel full av stjerner” var det ikke mange tørre øyne.

Lille Victoria var med og løftet blomsten sin sammen med alle de andre. Men jeg er glad hun er for liten til å skjønne hvorfor. Leste i dag at barn under 4 som regel ikke har noe begrep om hva død er. Begeistret så hun på folkehavet rundt seg og kalte det hele for “17.mai”.

Kjære Gud, måtte gleden være større enn sorgen når hun blir voksen også. Må generasjonen etter oss se mindre av satan og mer av Livet.

Bildet over er rappet fra Dagsavisen. Bildene under er tatt av Ann Helen Astrup:

Vic hadde fått med seg at vi skulle gå i tog, og var derfor litt skuffet over at vi ikke gikk fysisk ombord i et tog. Hun fikk ta t-banen en stasjon på veien hjem som plaster på såret.

Mariss Farris og yours truly.

Vic på Ivars skuldre.

Ivar og Ann Helen.

25.07.

HEHE

Latteren sitter ikke akkurat løst i disse dager. Men det føltes som sjelelig helbredelse å tillate seg den første høylydte latteren på mange dager. Den kom takket være Bård Tufte Johansen, som har lagt ut følgende bilde, med denne teksten til:

“Lofotposten ble dessverre trykket før ulykken. Tenn en røyk for mannen som ble låst inne.”

Liker du mine skriverier? Bli gjerne en patron!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?