Benedict has left the square
Follow
I skrivende stund foregår en begravelsesseremoni på Petersplassen i Roma. Det er Joseph Ratzinger, også kalt Benedikt XVI (og “Benny” av enkelte av oss), som har dratt videre.
Sannsynligvis en del flere mennesker på plassen nå enn da jeg var der sist (bildet over) (grunnen til at jeg ser så morsk ut, bortsett fra at jeg ikke har sovet på to døgn, er at ingen hadde kommet for å høre meg preke, enda stoler og alt var satt fram).
Seremonien går nå live på nett. Står over den. Men kanskje jeg skal se filmen “The Two Popes” på nytt i dag? Det var en god film, selv om jeg syntes den feiga ut på en del viktige spørsmål og rosemalte vel mye.
Joseph/Benedikt/Benny var under sitt jordiske liv kjent for å forkynne at utelukkende Den romersk-katolske kirke, og til nød de ortodokse kirkene, var kirker “i egentlig forstand”.
Alle andre menighetskretser var altså for kjetterske å regne, hevdet han. De måtte finne veien tilbake til pavekirken om de ønsket å være en del av den “virkelige kirken”. Nattverder gjennomført uten katolske eller ortodokse prester var å regne for blasfemi. Han ønsket også å befeste læren om at kvinner ikke kan være prester på en slik måte at ingen paver kunne endre det i framtiden (selv om han så vidt jeg veit ikke klarte dette).
Med en slik teologi kan man si han gjorde sitt for å stille økumenikkens klokke flere tiår tilbake.
I dag gliser jeg litt i skjegget, som har blitt gråere siden jeg var på Petersplassen sist, et tegn på at vi alle til syvende og sist skal den samme veien, over tanken på sjokket den gamle herremannen må ha fått da han for noen dager siden gikk inn gjennom Perleporten.
Hvor Peter forøvrig ikke er dørvakt.
Det er nemlig min hellige overbevisning at han da oppdaget at hele Paradis er stappfullt av det han selv anså som kjettere.
Nå sitter han rundt et leirbål der oppe og skåler med katarer, albigensere, donatister, priscillianere, bogomiler, valdensere, paulikanere, husitter, lutheranere, metodister, baptister, pinsevenner, karismatikere og en rekke andre, deriblant kvinnelige lederskikkelser i Kirken med stor K, som alle forlengst har tilgitt ham tidligere mangel på økumeniske holdninger, mens de alle – inkludert Benny selv – smiler og rister på hue over hvor sneversynt man fort kunne bli av den trange atmosfæren nede på jorda.