Pinsen leverte!

Det har vært en fin pinsehelg med strålende vær. Langhelgen har for min del bestått av blant annet tur til Seljord sammen med Opphavet (for å feire konfirmasjonen til min nevø Trym), bålpanne med fine folk, filmen “Wild Indian” (som var skikkelig ræva), rekesmørbrød i et idyllisk og sommerlig Son, en Dehesa la Granja 2013, samt lesning av Adelheid Seyfarths “Så blomstret rogna” (fjerde og siste bok i hennes Svullrya-kvartett, en bok som forøvrig ga minner om turen Dawn og jeg hadde til Svullrya i fjor høst),

Ikke noen av disse begivenheter er foreviget, da mobilen min bestemte seg for å ta kvelden i forrige uke. Men min kjære har gitt meg beskjed om å ikke skaffe meg noen ny, da en bursdagsgave nå blir gitt på forskudd og allerede er på vei. Så da er jeg nok atter en del av det verdensomspennende, kollektive overvåkingssamfunnet om en ukes tid eller noe.

I kveld skal jeg se sjokkrocker Alice Cooper for første gang. Fyren har rukket å bli hele 74, tror jeg det var, så på tide å få fyren inn på lista før han begynner å komme med gåstol inn på scena.

Jeg er visst litt pinsevenn

Det er svært symptomatisk for hvordan hele kristendommen har utviklet seg her i landet, at de aller fleste nordmenn vet hva jul og påske symboliserer, mens de ikke har peil på pinsen.

Personlig er jeg ikke særlig opptatt av hva de forskjellige høytidene symboliserer, da jeg er blant de som holder alle dager for like rent religiøst sett. Men likevel er det interessant å legge merke til følgende: Folk flest sitter inne med kunnskap om Jesu fødsel og død, men ikke om det som skjedde femti dager etter hans død.

Enda det egentlig er grunnlag for å hevde at de to andre tingene skjedde nettopp for at det siste skulle bli mulig.

For at Guds Ånd kunne ta bolig i mennesker. For at mennesker kunne bli Guds templer istedenfor bestemte bygninger. For at alle som ønsker kan komme i kontakt med Gud uten å måtte gå omveien om et overformyndersk presteskap. Continue reading

Takk for anmeldelsen, Audun!

dagen

Fikk nettopp høre at tidligere redaktør i Dagen, Audun Mosevoll, har gått bort, etter lang tids kamp mot kreften. Audun skrev den eneste positive anmeldelsen av noen av mine bøker i nyere tid, så hans navn er forbundet med noe godt i mitt liv. Hvil i fred, Audun, og takk for anmeldelsen!

Og forresten, hvis noen vil ha noen eksemplarer av boka han anmeldte, er det bare å komme innom Ringvoll og hente så mange eksemplarer dere vil, helt gratis.

Anmeldelse fra Dagen, skrevet av Audun Mosevoll i 2017: Continue reading

En troendes forsvar av Dimmu Borgir

I forbindelse med at Dimmu Borgir spiller på sommerens Tons of Rock (som jeg gleder meg veldig til), og inspirert av at Dagen i øyeblikket kjører en slitsom og barnslig retthaversk kampanje mot Sigurd Wongraven (som om han leser den avisa!), kjører jeg herved en gammel reprise på et innlegg som ga meg en del reaksjoner i sin tid.

Til tider blusser debatten om tekstene til Dimmu Borgir opp. I sommer havnet hele debatten på Stortinget, da man lurte på om tekstene kunne rammes av den nye diskrimineringsloven. Ikke minst har følgende tekststrofe møtt mye kritikk: “Hogg hodet av hver kristen, og voldta deres kvinner og barn”. Continue reading

Tre stk. i spilleren

Rammstein: ZEIT

Rammstein har liksom lurt i bakgrunnen i mange år. Aldri vært blodfan, men har venner som er det. Så dro jeg på konserten på Ullevål i 2019, og fikk positivt sjokk. For en konsert! Den fikk da også seksere over hele fjøla. En av avisene, tror det var VG, kalte det den største konserten på norsk jord noensinne. Det var faktisk vanskelig å være uenig, om jeg skulle være sånn passe objektiv. Continue reading

Litt skryt av Aftenposten

Jeg har blitt skikkelig imponert av Aftenposten. Den er blant de aller dyreste å abonnere på, noe en blakkfant som meg ikke råd til. Men takket være usedvanlige gode tilbud på “prøveabonnment”, og deretter nye tilbud til “gamle abonnenter” like etter endt prøvetid, har jeg fått den i postkassa periodevis de siste årene. Når det kommer sånne tilbud innimellom, slår jeg til med en gang.

For dagen er ikke den samme uten. (En dag uten VG går derimot helt fint.) Continue reading

Girl power!

Kristenpressen har altfor lite å skrive om for tiden. Det får vi andre Jesus-troende ta på vår kappe, siden vi ikke gir dem litt mer action å forholde seg til.
I mangel av interessant stoff, kjører de nå repriser av tidenes dummeste debatt, nemlig om hvorvidt kvinnen skal underordne seg mannen, basert på visse Paulus-utsagn. Espen Ottosen får som alltid sin tilmålte tid i rampelyset. Selv NRK har plukket opp saken – en sak jeg må si er utrolig god reklame for evangeliet og kirken (det der var til opplysning ironi). Continue reading

Herrens gave

Som det står i Mormons bok: “Man skal ikke klage over tingenes tilstand så lenge man fortsatt har kaffe i skapet.”

Ønsker dere alle en god Kristi himmelfartsdag!

I forbindelse med den, er jeg glad for to ting:

1. At jeg selv ikke har tatt himmelfarten rent fysisk ennå. (Det har vært ganske nære på et par ganger de siste to årene.)

2. At jeg allerede ble satt i himmelen med Ham den dagen for snart 2000 år siden. (For dere som ikke skjønner hva jeg snakker om, sjekk Paulus’ brev til efeserne 2,6.)

Et råd fra Outlaws til kristne forkynnere

Snart igjennom hele bunken av gamle talekassetter av fattern nå. Her er dagens gjengivelse fra en tale, en bolk som går litt i tråd med min babling om bibelfortolkning.

Gratulerer til dere alle, med at dere lever nå! De gammeltestamentlige profetene så bare smakebiter av det som skulle komme, uten å selv komme inn i det. Tenk så heldig du er, som ikke bare lever etter korset og forsoningen, men til og med etter pinse! Gratulerer! Continue reading

Fin 17. mai

Det ble en fin 17. mai-dag. Snakk om flaks at værgudene ga strålende sol og skyfri himmel, i hvert fall til alle østlendinger, mens det regnet dagen etter.

Vi startet tidlig med sjampisfrokost hos Thomas og Gry. Så ble det barnetog og en tur innom to ulike fester, etterfulgt av rømmegrøt og spekemat hjemme hos Dawn, og en lang og deilig kveld. Continue reading

En kjetter anmelder pavens bok

frans

Dette innlegget er en reprise, og ble opprinnelig lagt ut i bloggen i november 2016.

Den nye boka til Frans fra Roma byr på et enkelt budskap, formidlet i en teologisk kontekst som ikke oppleves like enkel.

Først av alt: Det må være lov å ha to tanker i hodet samtidig. Jeg synes Frans virker som en utrolig flott fyr, samtidig som jeg grunnleggende avskyr det embetet han hevder å inneha.
Og så lar jeg meg fascinere av media, av hvordan journalister gjerne går i flokk. Frans har blitt mer eller mindre fredet, i motsetning til sin forgjenger, og det virker som om det hovedsaklig går på ren trynefaktor. For Frans fremstår nå som en nyskaper av rang i de flestes bevissthet, takket være nesegrus beundring fra mediene, til tross for at han i praksis ikke har foretatt noen dramatiske endringer på noe som helst vis. Frans slipper unna de kritiske spørsmålene som forgjengeren fikk, på grunn av enkelte tvetydige utspill, hvor jeg mistenker at journalister uten teologisk kunnskap legger helt andre ting i ordene enn det paven gjør selv. Faren med alt dette, er at media ofte oppfører seg som folkemassene i Jerusalem på Jesu tid, som roper “hosianna!” den ene dagen og “korsfest!” den neste. Den dagen medienes ulvekobbel eventuelt måtte oppdage feil ved Frans, er jeg redd de kommer til å føle at de har vel mange hosiannaer å ta igjen for, og at det hele kan bli stygt. Continue reading

Jøde for jøde


“Så sier Herren!!!”
ropte predikanten på Livets Ord
“Jeg er som en ildmur rundt dere
som fiendens sverd ikke kan
trenge igjennom!!!”

“Jeg tror kanskje Gud ønsker å si noe …”
hvisket predikanten i Betlehem Misjonskirke
“Jeg er som en fuglemor
og dere er under mine vinger
hvor rovfugler ikke kommer til …”

Herren er jøde for jøde
og greker for greker

Hvor skal min hjelp komme fra?

Jeg løfter mine øyne opp til fjellene
Hvor skal min hjelp komme fra?
Min hjelp kommer ifra Herren,
himmelens og jordens skaper

Men nesten alltid bruker Han mennesker
av kjøtt og blod
som er her nede i dalen
sammen med meg

Så iblant er det lurt å senke blikket
Ikke vente på noe ovenfra
men spørre min neste
som en annen gang kan spørre meg

Er jo i oss Herren bor
og ikke der oppe i fjellene