
Dette innlegget er en reprise, og ble opprinnelig lagt ut i bloggen i november 2016.
Den nye boka til Frans fra Roma byr på et enkelt budskap, formidlet i en teologisk kontekst som ikke oppleves like enkel.
Først av alt: Det må være lov å ha to tanker i hodet samtidig. Jeg synes Frans virker som en utrolig flott fyr, samtidig som jeg grunnleggende avskyr det embetet han hevder å inneha.
Og så lar jeg meg fascinere av media, av hvordan journalister gjerne går i flokk. Frans har blitt mer eller mindre fredet, i motsetning til sin forgjenger, og det virker som om det hovedsaklig går på ren trynefaktor. For Frans fremstår nå som en nyskaper av rang i de flestes bevissthet, takket være nesegrus beundring fra mediene, til tross for at han i praksis ikke har foretatt noen dramatiske endringer på noe som helst vis. Frans slipper unna de kritiske spørsmålene som forgjengeren fikk, på grunn av enkelte tvetydige utspill, hvor jeg mistenker at journalister uten teologisk kunnskap legger helt andre ting i ordene enn det paven gjør selv. Faren med alt dette, er at media ofte oppfører seg som folkemassene i Jerusalem på Jesu tid, som roper “hosianna!” den ene dagen og “korsfest!” den neste. Den dagen medienes ulvekobbel eventuelt måtte oppdage feil ved Frans, er jeg redd de kommer til å føle at de har vel mange hosiannaer å ta igjen for, og at det hele kan bli stygt. Continue reading →