Utdrag fra “Pappas (t)ro”, som forhåpentligvis kommer i 2020.
I 1976 skulle pappa for første gang tale på sommerstevnet i Sarons Dal. Kveldens emne var “Guds bønnesvar”. Som så ofte på denne tiden – og siden – dreide det seg om tro, og om forskjellen på den gamle og den nye pakt.
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
Livet har det med å gi oss noen slag i trynet innimellom. Til tider kan det bli litt for mange.
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
Selv om denne fyren er en tulling, har han alltid helt åpen kanal oppover. Det er vel omtrent det eneste området i livet hvor han IKKE opplever skurr på linja.
I kjølvannet av “Frelst”-debatten og diverse bokutgivelser, som f.eks. Kristine Hovdas “Jeg lever ikke lenger selv”, tenker jeg mye på hvor ulike gudsbilder folk har. (Dette var jeg også inne på i min preken i Høland tidligere i høst.)
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
Her sitter man, da. Får jo bare le litt av det også. En vakker dag skal jeg le skikkelig av det. Da skal dere få alle detaljer.
Dere kommer til å le, dere også. Samt riste på hue og komme med noen spredte “ere muli!”. Av både undertegnede og situasjonen hans, slik han/den var 16. november 2019.
Det blir en fin dag når dette er fortid. Lite vi skal le, a. 🙂
Her er noen videoklipp fra den gangen jeg gikk fra Oslo til Helvete (som altså ligger i Espedalen). Beklager de ikke direkte smude overgangene, jeg er ikke en klipper av rang ennå. Bambi på glattisen!
Men uansett, her gjør jeg meg blant annet noen tanker om tiden da jeg var i et sekterisk miljø på begynnelsen av 1990-tallet (ja, man har levd en stund og opplevd mye rart, gitt). Det kan du forøvrig også få servert litt humor rundt i boka Og det MENER jeg!
OK, da babler jeg herved i vei i 9 minutter for dere som gidder å se:
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
For noen år siden, i fantastisk natur på Rondane, leste jeg “pave” Frans’ bok “Evangelii Gauidum”.
Eller, for de som ønsker den fulle og hele tittel: “Apostolic Exhortation: Evangelii Gauidum of The Holy Father Francis, to the Bishops, Clergy, Consecrated Persons and the Lay Faithful On the Proclamation of the Gospel in Today’s World.” (Puh!)
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
Jeg tror vi alle er mer bundet av tradisjoner enn vi selv tror. Vi er rett og slett hjernevasket, på den måten at vi tar visse ting for gitt uten å reflektere nevneverdig over hvorfor de er slik de er.
Dette gjelder alle mennesker, i alle slags miljøer, og det er ikke til å komme helt unna. Men det kan være sunt med mer bevissthet på at det er slik.
For ting må ikke nødvendigvis forbli slik de er.
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
Leser “Revise us again: Living from a (renewed) Christian script” av Frank Viola, som også er forfatter av den utmerkede boka “Pagan Christianity”, som har blitt lest i filler.
Foto: Jan Luneborg
Jeg skulle ønske folk assosierte ordet “Kirke” med langt flere kulturelle uttrykk enn det som er tilfelle. Det er så trist at smale tradisjoner ofte har krevd en slags copyright på andre utrykksformers bekostning. Vi tror jo på en Gud som skapte verden med enorm variasjon, så hvorfor skal vi forsøke å formidle Gud gjennom kopier og statiske repetisjoner?
Når du bruker ordet “kirke” i dag, forbinder mange det med én bestemt form – en form som sannsynligvis de aller fleste synes er ganske døll, og som bare noen få utvalgte føler seg hjemme i på ukentlig basis.
Hvorfor skal denne formen på død og liv regnes som så mye mer “hellig” enn alle slags andre former her i verden?
Jeg skulle ønske langt færre nordmenn automatisk tenkte på mollstemte orgler og monotone mannsstemmer når de hørte ordet “kirke”. For all del, det er selvsagt plass til den formen i Kirken også – men ikke om den albuer seg fram på bekostning av de hundre andre formene som finnes!
Mye av den romersk-katolske kritikken mot protestantismen, går på at den deler opp Kristi kropp i en rekke kirkesamfunn. Jeg tenker motsatt: Det er ALTFOR FÅ kirkesamfunn i verden i dag!
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
“Men også mye annet har Jesus gjort. Skulle det skrives ned, hver enkelt ting, tror jeg ikke hele verden ville romme alle de bøker som da måtte skrives.”
Slik avslutter Johannes sitt evangelium. Og det sier seg selv, at det vi leser om Jesus i evangeliene, er et selektivt utvalg av det han sa og gjorde. I århundrene som fulgte, kom det mange spekulative skrift som forsøkte å tette igjen “hullene”, f.eks. noen som inneholdt historier om Jesu barndom. Det kom også mange gnostiske skrifter, som påberopte seg å sitte på hemmelig kunnskap fra Jesus.
Felles for disse skriftene, er at de gjerne er av såpass sen dato at de ikke er troverdige kilder til Jesus, og/eller at de er preget av sekteriske miljøer som vi vet at Jesus ikke tilhørte, men som i ettertid forsøkte å ta ham til inntekt for sitt syn (enten det er snakk om gnostiske retninger eller asketiske kristne som er opphengt i sølibatet).
Men hva med tidligere og mer “stuereine” kilder til Jesus-sitater utenom evangeliene? I farten kan jeg bare komme på tre (om noen lesere veit om flere, bruk gjerne kommentarfeltet!). La oss ta en liten kikk på dem …
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
Foto: Jan Luneborg
Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er særlig glad i innøvde ritualer og liturgi. Ikke glad i fraser som repeteres.
Men det finnes ett unntak.
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
Min nabo/kompis Jan Banan Heisekran og jeg har ikke bare lagd boka “UTELIV” sammen, men også vært på mange turer i inn- og utland.
Vi deler en interesse for historie, villmark og storbyer – de tre beste grunnlagene for alle slags turer!
Selv om jeg innimellom gjengir tur-referater her inne (de gamle kjentmannspost-innleggene legges ut igjen om en stund), har vi lenge snakket om å lage en egen hjemmeside for turene vi tar – og ikke minst har tatt. Continue reading
Ja, da er det herved kalkun til middag til dere som måtte ønske et gjensyn med filmen “Asfaltevangeliet”.
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
I denne bloggen kommer jeg alltid til å gå med hjertet på ermet. Jeg har trekt imagen ned i dass og har sjelden behov for å late som om ting er bedre (eller verre) enn de er.
Samtidig har den siste tiden lært meg at det bør være visse grenser. At det er enkelte ting man bør ta med tre nære venner framfor med 3000 fremmede.
Mer om det i dette innlegget.
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
Da jeg var tenåring, var det populært å sitere diverse “famous last words”, altså ting forskjellige folk angivelig skulle ha sagt på dødsleiet. I dag har Facebook har gitt oss muligheten til en mer seriøs avart av dette. Vi kan se hva folk gjorde og skrev rett før de døde.
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
Min lillebror (og pastor) Thomas fylte nylig 40 år. Det ble markert med en storslagen feiring i går kveld, og jeg tror fyren ble ganske overrasket.
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
I blant trenger man en restart. Gjør derfor som enkelte ganger tidligere, og starter hele bloggen på nytt. Veit at noen av dere hater det der, men sorry, sånn må det bli innimellom. Continue reading
