Oppdatering

Yo folkens, en stund siden forrige innlegg.

Det har årsak i to hastejobber som må prioriteres, og som har gjort at jeg i stor grad har isolert meg fra både mennesker og internett. Det er snakk om ghostwriting (derav bildet over) og korrekturlesning.

I tillegg har jeg koronavakter på Kjeller to ganger i uka (selv om jeg på slutten av forrige uke var skikkelig sausa av forkjølelse, og derfor måtte stå over en vakt, noe som var litt kjipt).

Kommer til å være enspora et par dager til, men så er jeg tilbake til normalen.

Ellers er det allerede 1. desember i morgen, og jeg har fått en veldig julekalender av dama i år, nemlig Gulating sin, med 24 ulike ølsorter.

Takk, kjære Dawn!


Kontraster lenge leve

Litt stressa for tiden, noe som har preget nattesøvnen et par døgn.

I natt kjørte jeg en ironisk motsetning. Fordi jeg ikke fikk sove på grunn av uro i kropp og sjel, tilbrakte jeg like gjerne timene i senga med å lytte til lydboka “The Relaxed Author” av Joanna Penn og Mark Leslie Lefebvre på Storytel, med undertittelen: “Take the pressure off your art and enjoy the creative journey”.

Mens jeg vred meg og vred meg.

Så får vi se da, om innholdet kan bidra til bedre nattesøvn på sikt. 🙂

Julehefte-tradisjon

Da er årets julehefter kommet, og i går var det tid for min årlige tradisjon med å bli skuffet over Sølvpilen.

Det vil si, i år var det ikke fullt så ille; de to historiene i årets hefte var ikke av de verste. I år ble det faktisk mer nostalgi enn irritasjon, i motsetning til i fjor.

Og dere da, kjære lesere – hvilke julehefter bare dere ha, og hvorfor?

R.I.P. Hank

Dette var så utrolig kjipe nyheter.

Vi rakk aldri den dype samtalen vi planla.

Vi tar den Ovan Där, mann.

Sterkt å se “Reisen hjem” nå i kveld, etter at du har dratt Hjem-hjem. Enkelte ting blir ikke som tenkt, andre ting består.

Så: See you again. Det er jeg 100 % sikker på, og det er en god visshet midt oppi alt.

Om dåpen (X)


Bilde: Eksempel på symbolsk handling som ikke har noen kraft i seg selv, men som jeg utfører på ukentlig basis likevel 🙂

Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7
Del 8
Del 9

Er dåp egentlig nødvendig i absolutt alle tilfeller?

Det nevnes aldri at Jesu disipler ble vanndøpt. Noen vil tolke dette i lys av at vanndåpen er en identifisering med Jesu jordiske gjerning. Disiplene hadde jo vært med på den gjerningen hele veien, så de behøvde ikke en slik identifisering på samme måte. Vi ser at når 120 av Jesu etterfølgere får Ånden over seg på pinsedag, er det ikke noe snakk om vanndåp i det hele tatt. Først når de henvender seg til folk utenfor “klikken”, snakker de om omvendelse og vanndåp.

Så hva da med de som i dag har vokst opp i et kristent hjem og hatt troen hele veien, og som til og med er åndsdøpt? Er de strengt tatt nødt til å døpe seg i vann i voksen alder? Continue reading

Om dåpen (IX)


Foto: Et udøpt barn som er Guds barn

Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7
Del 8

Det kompliserte blir enkelt når de magisk-sakramentale brillene tas av

Ikke for å virke hoven eller nedlatende, men jeg må ærlig innrømme følgende: Når jeg har studert ulike sakramentalistiske bøker om dåpen, har jeg ofte priset meg selv salig for at jeg kan ha et anti-sakramentalistisk syn.

Kjære vene så mange håpløse problemstillinger man slipper dersom man helt enkelt tenker at a) Ånden er en reell kraft og størrelse som man kan merke om man er innehaver av eller ikke, og at b) dåpen er en symbolsk handling som offentlig viser at man har fått en tro på Jesus. Continue reading

Om dåpen (VIII)

Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7

Jeg tror Herren regnet med at vi skulle forstå symbolspråket hans, spesielt etter at han ga oss Ånden. Da han snakket om at vi måtte bli født på ny av vann og Ånd, tror jeg han regnet med at tilhørerne – som hadde hørt ham bruke vann som bilde på Ånden en rekke ganger – forstod at han snakket om én og samme ting.

Tror vi at han betoner en fysisk vanndåp i sin samtale med Nikodemus, vil jeg hevde at vi har kommet like kort i vår forståelse som Nikodemus selv hadde da han lurte på hvordan barnet kunne komme inn i mors mage igjen.
Han tenkte fysisk, slik mange fortsatt gjør i dag. Continue reading

Deilig med salmer på pøbb

Tirsdag var det “Salmer på pøbb” på Herr Nilsen.

Et nydelig konsept og en helt fantastisk aften!

Lewi Bergrud, Maria Solheim og Karin Okkenhaug sang vakre salmer, med et band bestående av kremmusikere (blant annet fra Kaizers) i bakgrunnen.

Venke Knutson og Arvid/Ragnhild/Josefine Pettersen dukket opp som overraskelser, mens Knut Anders Sørum klinte impulsivt til med et vers da en vokalist glemte en tekst i farten.

Avslutningsnummeret var en meget sterk versjon av Aage Samuelsens “Det var ei noen blomst”, et overraskende og kult valg.

Håper dette blir en “greie” framover. Heldigvis var det ikke bare menighetsfolk som var samlet. Mange har et forhold til salmer, men er skeptiske til å dra i kirker og bedehus. For folk som ikke våger seg over terskelen til slike steder, er det godt å kunne sitte med en øl i hånda på et sted man er komfortabel med, og få ta del i et budskap uten at det er pakket inn i fremmedgjørende, sakrale rammer.

Mer sånt!!!

Nightwish i Spektrum

Så var det tid for den første konserten for et tilnærmet fullstappet Spektrum på år og dag.

Finnene i Nightwish fikk æren av å markere overgangen til mer normale tilstander – selv om korona fortsatt er en trussel og en realitet.

Jeg har ikke noe veldig forhold til bandet, men digger melkingen av det pompøse. Vi er heldigvis alltid nærmere operaen enn Grand Prix, og metal og opera har alltid vært en godmiks i mine ører.

Hadde ventet mye pyro og en scene badet i scenerøyk. Så feil kan man ta. Showet var overraskende nakent og strippet for de store effektene. Her var musikken i sentrum. Og vokalen til Floor Jansen er upåklagelig.

Terningkast 5!

Den gode mann Frode hadde spandert konsertbilletter på yours truly og Roar (TUSEN TAKK, FRODE!), og vi hang på byen i forkant og etterkant av konserten, på henholdsvis Fiasko og RockIn.

Veldig hyggelig å henge med gutta boys (det er en stund siden sist), og en digg avslutning på en ekstremt stressende uke.

Åge Pøbel

CrazyNights

I dag er det farsdag, og i den anledning vil jeg på nytt trekke fram noen av de “sjokkerende avsløringene” som biografien om fattern kommer til å bringe, når den nå endelig snart er ferdig.

Som at han var en skikkelig rebell i oppveksten. Se bare på bildet over. Han er gutten med fele. Og alle som har hørt fele noen gang, vet jo at det er djevelens instrument.

At Åge var en pøbel, kom ikke minst til syne under russefeiringen. Under kan dere se russekortet hans. Greit at man bare er russ én gang, men det får da være visse grenser for utskeielser! Continue reading

Om dåpen (VII)

Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6

Symbolske handlinger – eller faktiske formidlere av nåde?

La meg trekke noen tråder angåede både dåp og nattverd, i lys av ulike kirkeretninger …

Wikipedia definerer sakrament som «et kristent rituale som inngyder eller symboliserer guddommelig nåde».
I denne enkle definisjonen kan man nesten hevde det er snakk om to helt ulike religioner (eller rettere sagt: en religion og en anti-religion). Ja, jeg vil bruke såpass sterke ord. Det lille ordet «eller» skiller her to diametralt ulike forståelser. Det er en radikal forskjell på å tro at ritualet «inngyder», og det å tro at ritualet «symboliserer». Continue reading

Kafé Glede åpnet på Ringvoll

Min adresse er Ringvoll Senter. Gjester som kommer fra Oslo, trekker godt på smilebåndet da de ser at dette “senteret” består av en nærbutikk, lege og fotpleie. That’s it. Senter og senter, Fru Blom.

Men i dag åpnet Kafé Glede på Ringvoll, i motsatt ende av bakgården til leiligheten min.

Åpningen ble behørig markert, med snorklipping, hornmusikk og en stor andel av lokalbefolkningen på plass.

Yours truly var seff på plass, og tok en is med dattera mi og en øl med nabo/kompis Jan.



Stedet blir åpent hver ukedag framover, og det satses i første omgang på lekre smørbrød og supper, samt månedlige quiz-aftener. Etterhvert er planen å utvide både menyen og antallet happenings.

Har virkelig savnet en lokal pub. Nå er Kafé Glede riktignok en kafé, ikke en fotballpub med storskjerm eller lignende. Men det er så nærme pub vi kommer her i området, med bevilling og alt, og jeg er svært takknemlig for at vi nå har fått et samlingspunkt i nærmiljøet.

Ønsker ildsjelene bak all mulig lykke til, og håper folk i området tar turen innom forholdsvis hyppig. Kommer nok selv til å tilbringe ikke rent få lunsjpauser på stedet!

Om dåpen (VI)

Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5

OK, da har vi tatt en forenklet, liten gjennomgang av tusen år med dåpshistorie. Hopper over de neste tusen, og spoler fram til vår egen tid.
Og det er nå det kanskje blir en smule provoserende for noen. Kommentarfeltet er i så fall et fint sted å ventilere tanker! 🙂

Here we go …

Ekstrem form for sakramentalisme?

Fortsatt i vår tid er det stor kontrast mellom en erfaringsbasert tro og ren sakramentalisme.

Innen moderne, luthersk teologi er det enkelte som forfekter at det er frelse i selve vanndåpen, uavhengig av den døptes egen tro eller holdninger.
Det vil jeg kalle en ekstrem form for sakramentalisme. Continue reading

Rolig helg

God fredag, godtfolk!

I kveld kommer jeg til å gjøre det samme som et par hundretusen andre nordmenn: Spise taco mens jeg ser sesong 2 av “Førstegangstjenesten”.
Men i et eller annet parallellunivers er jeg på Hausmania og hører på Lazy Sodz i kveld.

Innimellom skulle man vært to personer. Men i dag er det familiefaren og sofasliteren som vinner.

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron på den klassiske måten eller på disse alternative måtene.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Om dåpen (V)


Foto: Ukjent

Del 1
Del 2
Del 3
Del 4

Et rutinemessig, politisk rituale

Etter hvert som statsmakt og kirke parret seg i større og større grad, ble man kvitt noe av den loviske tanken knyttet til dåpen – men gikk til motsatt grøft. Da kristendommen ble statsreligion, endte dåpen opp som et rutinemessig rituale som de aller fleste borgere gjennomgikk, sannsynligvis mer av samfunnsmessige årsaker enn av oppriktig identifisering med Jesu død og oppstandelse. Siden flere av kirkens ledere selv ikke lenger var i kontakt med Ånden, formidlet de ham heller ikke.

Helt borte var perspektivet som Filip hadde i møte med den etiopiske hoffmannen: At man «trodde av hele sitt hjerte», var ikke lenger noe kriterium for å kunne døpes. Continue reading

Om dåpen (IV)

Del 1
Del 2
Del 3

Død – og oppreist til å leve et nytt liv

Selv om vanndåp først og fremst fungerte som en offentlig bekjennelse av en ny tro, er det tydelig at de aller første kristne også symboliserte Jesu død og oppstandelse gjennom vanndåpen.

Slik er det for de fleste kristne fortsatt: Dåpen symboliserer at vi dør, begraves idet vi dukkes under – for så å oppstå med Kristus.

Å bli døpt med en kristen dåp er å identifisere seg med Golgata-verket. Jesu død blir den døptes død, Jesu oppstandelse blir den døptes oppstandelse.

Og på samme måte som Gud sendte sin Ånd på pinsedagen, ikke lenge etter Jesu oppstandelse, følger åndsdåpen (pinseopplevelsen) for mange rett etter vanndåpen (død og oppstandelse).
Nå er den døpte ikke bare død og begravet, men oppreist til å leve et helt nytt liv ved Åndens hjelp. Continue reading

Koronavakt i dag

God morgen, godtfolk!

Etter en søvnløs natt skal denne zombien nå prøve å komme seg til Kjeller. I dag skal jeg nemlig nok en gang være koronavakt i skolegården til OKS, i forbindelse med at OKS fungerer som vaksinelokaler på torsdager en stund framover.

Ser ut som jeg kommer til å ha flaks med været enda en torsdag!

Herren lar sin sol skinne over både onde og gode, over både slitne skribenter og folk som skal vaksineres fordi de enten er i risikogruppa eller ønsker å ta hensyn til andre i samfunnet som er nettopp det.

God bless us all! Og takk Gud for kaffe …