Anti-sakramentalisten Jesus
Follow
Del 1: “Se, jeg gjør noe NYTT!”
Så kommer Jesus på banen.
Er det en side ved ham som har blitt underkommunisert av kirke og teologer, så er det nettopp religionskritikeren Jesus.
Midt i en samtid som søker gudskontakt gjennom ytre renhet og ritualisme, på sakramentalistisk vis, serverer han helt nye tanker. I motsetning til de fleste religioner presenterer Jesus en tankegang hvor ytre religiøsitet er av null verdi om den ikke er i samsvar med hjertet. Han blåser i religiøse regler knyttet til rituell renhet og anser dem for meningsløst hykleri. Han advarer dessuten mot å bare ramse opp bønner, «slik hedningene gjør».
Hykleriet er Jesu største fiende. Han viser ingen respekt for religiøse øvelser som ikke har ånd i seg.
Fariseerne og de skriftlærde kritiserer ham for at han lar sine disipler bryte «overleveringen fra de gamle», ved at de f.eks. ikke skyller hendene før de spiser. Jesus avfeier hele kritikken. «Skuespillere» kaller han folk som ærer Gud med leppene mens hjertene er langt borte fra ham.
Selv sentrale tradisjoner levnes liten ære av Jesus. Han siterer profeten Jesaja: «Forgjeves dyrker de meg, for det de lærer, er menneskebud.»
Jesus tar et grunnleggende oppgjør med sakramentalistisk tankegang. Han ber tilhørerne om å forstå følgende konsept, som bør få vidtgripende konsekvenser for hele måten man tenker gudsdyrkelse på: «Det er ikke det som kommer inn i munnen, som gjør mennesket urent. Men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.»
Slike uttalelser provoserer sakramentalistene voldsomt. Men igjen og igjen fnyser Jesus i møte med deres hissighet. «Bry dere ikke om dem! De er blinde veiledere for blinde,» sier han til sine etterfølgere.
Men han er skuffet over at de selv sitter såpass fast i sakramentalismen at de sliter med å svelge påstandene hans. Jesus blir nødt til å gi det inn med teskje: «Forstår dere ennå ingen ting, dere heller? … Skjønner dere ikke at alt det som kommer inn i munnen, går ned i magen og forsvinner ut dit det skal?»
(Over tusen år senere må de såkalte katarene – som ordet «kjetter» er avledet av – se seg nødt til å gjenta dette poenget overfor de som ville tillegge nattverden en magisk betydning. I møte med voldelige sakramentalister måtte de forklare at det var blasfemi å tro at vinen og brødet virkelig var Jesu kropp, siden det jo ble til avføring, noe som i praksis ville innebære at rottene fikk del i Jesu kropp. For slike og lignende uttalelser opplevde de massiv forfølgelse.)
Jesus havner også i en samtale preget av konflikten mellom de jødiske sakramentalistene og de samaritanske sakramentalistene. Striden handlet om hvor det var rett å tilbe. Jesus punkterte hele debatten med et helt nytt konsept: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. (…) Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
Jesus understreker at det er uten betydning hvor tilbedelsen foregår. Det eneste av betydning er at den foregår i ånd og sannhet.
Disse ordene uttales i en situasjon som sett fra hans kulturs religiøse perspektiv var helt uhørt – ikke bare sitter han alene med en kvinne med frynsete rykte, men endog en samaritansk kvinne!
De to sitter i samtale ved en brønn, og rett i forkant av de berømte ordene om «ånd og sannhet» har kvinnen påpekt at brønnen de sitter ved stammer fra deres felles stamfar Jakob, og at både han og sønnene drakk av den.
Det kan virke som om kvinnen synes det gjør vannet ekstra spesielt. Brønnen har nok sannsynligvis vært et slags «pilegrimsmål», i tillegg til å ha en praktisk funksjon.
Men Jesus er ikke snau: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.»
Underforstått: Glem nå dette pilegrimsmålet og all slags religiøsitet knyttet til fysiske steder eller gjenstander – jeg representerer noe mye større, som du kan få bære med deg på innsiden overalt hvor du er.
To be continued, men kun for patroner.