A day to forget

Gårsdagen var helt latterlig. Følte nesten som om jeg var på et slags Universets skjulte kamera, hvor noen skulle teste hvor mye jeg tålte før jeg klikka! Venta bare på at en drøss engler skulle hoppe fram og si: “Vi bare kødda!”
Det var en dag hvor det meste av slikt som kan kalles stressfremkallende skjedde på én og samme dag.

Skal ikke gå i detaljer. Kanskje en annen gang. For en sånn dag er nesten for flau å beskrive, spesielt for en som snart er 50 år. Men mye av dagen kan oppsummeres i uttrykket: “Det er sabla dyrt å være fattig.”

Det fine er at alt som skjedde i går er sånt jeg kan le av om ett år. Eller kanskje om en uke. Ler faktisk litt allerede!
Ikke noe sånt som påvirker resten av livet eller ødelegger noe for godt. Bare sånn typ komisk tegnefilm-opplegg. Omtrent som “To gode naboer” ville bygd hus, gikk jeg løs på gårsdagens utfordringer. Som blant annet innbefattet Falken-hjelp og ymist anna.

Da jeg sa til min kjære på telefon at jeg nettopp hadde hatt den verste dagen i år, visste hun å trøste: “Slapp av, David, på nyttårsaften vil du ikke føle det sånn, for det kommer garantert verre dager i 2022!”
🙂
Det er sånn deilig, mørk og tørr humor som får en sutrekopp til å glise i øyeblikket. Og som er blant tingene jeg elsker ved dama mi. (Men håper virkelig ikke hun var profetisk.)

Det positive jeg tar med meg fra gårsdagen: Når ikke hjertet gikk tilbake til tidligere urytme av alt stresset i går, kommer det til å tåle hva som helst uten at jeg behøver å frykte for nettopp det!

*

Anyway, i dag er en ny dag, og nå er det en rolig lunsjpause i Davids liv med denne dokumentaren:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?