50, gitt!

I dag blir jeg *piiiip* meg 50. Wow. Det får’n si.

Runde tall gir naturlige anledninger til å se tilbake på livet, sjekke hvordan man ligger an i løypa i forhold til tidligere planer, lytte til selverkjennelsen og blablabla. At jeg de siste to årene har vært døden nær to ganger, gir dessuten visse perspektiver en rakett i ræva. Det har blitt nok av anledninger til å se livet i reprise, foråsirresånn.

Mitt liv har vært veldig annerledes enn det livet de fleste lever. Veldig annerledes, faktisk. Mer enn folk veit, sannsynligvis. Men i det store og hele har det så langt vært et svært godt liv, rikt på gode opplevelser.

Det har ikke minst vært rikt på KULTUROPPLEVELSER. Mange konserter, utallige leseropplevelser. Jeg har sett 30 konserter med The Cure, som fikk meg verden rundt selv den tiden jeg hadde flyskrekk. Musikkfestivaler har vært den viktigste ingrediensen i alle somre siden jeg var atten. Og jeg har sjelden dratt hjemmefra uten en bok i hånda. Som det har blitt sagt: Den som liker å lese, er aldri ensom.

Det kommer nok noen lister framover, over topp 10 opplevelser på ulike kulturfronter. Har lagd en liten liste over dannelses-skiver allerede.

Uten kultur blir livet fattig for veldig mange av oss. Det må enkelte politikere ta til etterretning. Som dama mi pleier å si: Ferdig snakka! 🙂

Livet har så langt også vært svært rikt på OPPLEVELSER sånn generelt. Ser tilbake på mye av livet mitt med et digert glis. Har opplevd så saiko mye spennende. Og rart. Jeg har fått oppleve mange spennende steder, som f.eks. Montsegur. Jeg har vært i alt fra pønkemiljø til et sekterisk kristenmiljø. Har fått bo i USA, Berlin og London. Jeg har fått en rekke fantastiske naturopplevelser i norske skoger. Har til og med sett ulv. Jeg har … nei, dette innlegget blir altfor langt om jeg går ned den gata der. Senere!

Vel, må nevne at det aller største i mitt liv skjedde i 2008. Nei, ikke at The Cure dro på verdensturné og at jeg fikk sett nesten ti av konsertene, selv om det også var stort, men at Victoria kom til verden.

Så tenker jeg på alle de fantastiske MENNESKENE jeg har fått bli kjent med gjennom livet. Jeg er velsigna med verdens beste venner. Når man både vanker på rockepuber og i menigheter, er man umiddelbart med i to storfamilier som har familiemedlemmer over hele verden. Jeg har et bein i to ulike leire som tradisjonelt sett har blitt regnet for ukompatible, i hvert fall i tidligere tider. Ting har heldigvis endret seg på det området. Mine to storfamilier har uendelig mye mer til felles enn det mange av dens medlemmer vil vedkjenne seg! 🙂 Men generelt sett bør menigheter bli mer som puber enn katedraler, dersom Det nye testamentet er idealet.
Når jeg tenker tilbake, tenker jeg på alle de gode folka, inkludert vilt fremmede, som bare var på rett sted og til rett tid når jeg trengte dem som mest, enten de kom med visdomsord når slike var sårt tiltrengte, eller rett og slett hjalp økonomisk. Pay it forward, er det noe som heter, og jeg håper jeg får bety mye for mange i årene som følger.

Rent TROSMESSIG har livet også bydt på så uendelig mye godt. Kjærligheten til Jesus og evangeliet blir større og større for hvert år som går. Av den grunn blir også min avsky for alle slags religiøse systemer proporsjonalt større. Hater religion, elsker evangeliet. Dess eldre jeg blir, dess tydeligere blir forskjellen på de to. Det blir mer enn en floskel for meg at Jesus er det motsatte av religion. Jesus og Paulus er de to største religionskritikerne i hele historien, i motsetning til hva mange tror. Akkurat det håper jeg på å kunne formidle på en bedre måte i det som gjenstår av vandringen her på Tellus.
Som jeg også skriver i min bok “Og det MENER jeg!”, har religion ødelagt mye for meg i livet (og i mine venners liv). Samtidig som det ikke har gått en eneste uke hvor ikke evangeliet har farget livet på en positiv måte.

Guds kjærlighet har holdt meg oppe. Den har gitt perspektiver. Jeg kan våkne hver morgen med åpen kanal til både Gud og mennesker. Når det har vært som mørkest, har Åndens kraft vært som sterkest. For å være veldig ærlig: Da jeg for noen år siden, i ren desperasjon og med trynet fullt av tårer, gaula ut teksten til OnklP som om det skulle vært min egen beskrivelse av øyeblikket – “føles som jeg er i hælvete, styggen på ryggen osv. – med det tårefylte trynet vendt nettopp oppover … vel, så var han der. Sånn plutselig og sånn skikkelig.

Gud oppleves nær. Det gir en enorm trygghet gjennom alt jeg måtte møte. Han er ikke en quick fix-løsning. Definitivt ikke. Men midt oppi all driten er han der. Det holder for meg. I hvert fall i de stundene som det heldigvis ikke er så mange av.

Rent ØKONOMISK SETT har det vært et ganske så alternativt liv. Mens jeg ikke skammer meg en millimeter over min tro, skammer jeg meg innimellom litt over min økonomi. Men har vært ganske åpen om begge deler. Med det har jeg rørt ved vårt samfunns to største tabuer: Personlig tro og personlig økonomi. Det er indirekte forventet at man skal holde kjeft om begge.

Uansett: De som tenker at det automatisk er likhetstegn mellom inntekt og livskvalitet, har bomma. Jeg tør påstå at jeg har hatt et rikere liv enn de fleste jeg kjenner. En hovedårsak til at det har vært mulig å leve på såpass lavbudsjett, ved siden av spandable venner, er kanskje at jeg aldri har vært særlig glad i “duppedingser” og ting. Jeg hater ting. Her blir det aldri en bod eller garasje full av ting som er kjekt å ha og som man kanskje kan få bruk for en vakker dag. Nei takk, jeg blir stressa av å ha flere gjenstander enn det absolutt mest nødvendige. Her gjelder hardcore minimalisme. Gir til og med bort hver eneste bok så fort jeg har lest den, med mindre jeg er 100 % sikker på at jeg kommer til å lese den igjen – og det gjelder som regel kun bøker av Ingvar Ambjørnsen. (Se forøvrig bekjennelsene fra en ekte bokbrenner.)

Som DeLillos synger:

Mange lever kun for penger
Som de faktisk ikke trenger
Jobber både natt og dag
I et evig statusjag
Men hva blir det så igjen
Av det søte liv min venn

Det meste av denne livsstilen min gjennom livet har vært selvvalgt, fordi jeg heller vil leve på lavbudsjett og drive med det jeg brenner for, enn å ha all verdens spenn og grue meg til hver mandag. Enkelte ting er jeg rett og slett nødt til å drive med, så skulle jeg hatt en vanlig fulltidsjobb ved siden av det, hadde jeg aldri sovet eller hatt noe liv.
Men det er definitivt ikke alt som har vært selvvalgt, og det har vært tøffe tider innimellom. Målet har hele tiden vært å skaffe meg akkurat nok strøjobber til at det blir mulig å drive med skrivingen, men det har ikke alltid stått oppdrag og jobber i kø.

Etter to rare år med sykdom, er helsa og livet nå straks tilbake til normalen. Jeg er full av inspirasjon og har budskap jeg brenner for. Men det skal innrømmes at jeg er på jakt etter fastere rammer. Det må skje endring. En fast deltidsstilling eller noe.
Spent på tiden som følger. Jeg har ikke gitt opp drømmen om å etterlate datteren min en god arv, også økonomisk. Selv om jeg i skrivende stund kan se langt etter ting som å eie egen bolig i dette livet.

Så håper jeg jo at alt jeg har drevet med i dette “alternative livet” de siste ti årene har hatt betydning for noen, siden jeg ikke har fått bidratt med andre midler enn tekstene jeg selv produserer. Sånn i det store perspektivet er det det viktigste for meg, at livet ikke bare blir navlebeskuende, men at det jeg driver med til syvende og sist får betydning for andre enn meg selv.

De siste åra har det i økende grad blitt viktig for meg å bety noe for naturen også. Selv om jeg tror på “en ny himmel og en ny jord”, innebærer ikke det noen rett til å herpe denne kloden vi har her og nå. Jeg kommer til å vie mer av min tid til kampen for f.eks. villmark og rovdyr.

*

Status quo: I dag føler jeg meg full av inspirasjon og kraft. Har mange framtidsvyer. Og er full av takknemlighet for det meste av det som har vært.

Er lykkelig forelska i verdens vakreste kjæreste. Full av kjærlighet til min datter som har blitt hele 14. Klar for skogsturer og villmark igjen.

Jeg ser Guds hånd i livet mitt gjennom alle tøffe – og alle fine – stunder. Så er jeg glad Gud også tilgir meg for de gangene jeg ved min livsstil har vært dårlig reklame for evangeliet. Samtidig som jeg tar ansvar for alt som har gått skeis, og ser fram til å gjøre opp for meg overfor en del mennesker.

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Why ask?