14. – 15. mars (åpent innlegg)

Yo, godtfolk, da har det blitt VÅR! Etter to dager med produktivt hjemmekontor i solsteik på verandaen, er jeg full av gode vibber, selv om en del andre omstendigheter i livet forsøker å true dem.

Dagens dagbokinnlegg er åpent. Vanligvis er dagboka forbeholdt “patroner”. (Du kan bli patron på den klassiske måten eller på disse alternative måtene.)

Får ellers mange spørsmål om hvordan ting og tang går rent helsemessig, så her er litt update:
Etter nok et sykehusopphold for noen uker siden, hvor de foretok en såkalt el-konvertering av hjerterytmen, ser ting ganske lyst ut. Pulsen gikk fra 150 til 70 på tre sekunder. Moderne teknologi, ass!



Fordi jeg har gått med 150 i puls døgnet rundt i nesten et år, har det ført til en hjertesvikt. Men i motsetning til hjertesvikter flest, er dette mest sannsynlig ikke en kronisk tilstand. Om et års tid vil hjertet – som bare hadde 10-15 % effektivitet ved innleggelse – være 100 % igjen. Må bare ta det rolig en stund framover, unngå stress og trening (det siste har jeg god erfaring med å unngå), samt tygge x antall medisiner og spise sunt og drikke mindre enn halvannen liter kaffe hver dag.

Det blir digg å være tilbake til normalen igjen, og slik ting ser ut nå, kan jeg legge ut på noen gode skogsturer igjen til sommeren.

Uansett: Med to sånne opplevelser på ett år, får man litt sånn sunne perspektiver og blablabla.
For det første skjønner man hvor glad man er i de man er glad i.

For det andre skjønner man hva man skal drive med i den tiden man har igjen. Hva som kan regnes som et “livskall”, for å bruke et stort ord. (Det finner man ut av basert på graden av fortvilelse over ting man ikke har rukket når man får høre at man kanskje vil daue.)

*

Det er tøft økonomisk. IGJEN. Noe som ikke er særlig kompatibelt med legens ordre om ikke å stresse. Er på jakt etter jobboppdrag som kan gi en viss trygghet og som samtidig kan kombineres med nåværende helsetilstand. I øyeblikket er patron-spenna det eneste faste, men det er ikke akkurat en månedslønn (enn så lenge) (lov å drømme!).

Målet utover våren og sommeren er å få brukt mest mulig tid på biografien om fattern, slik at den endelig kan komme i mål etter flaut lang tid og flere utsettelser.
For å gjøre en slik innspurt økonomisk mulig, og for å få ut et budskap jeg brenner inne med, gir jeg først ut boka “Okkult kirke?” på egenhånd.

Vil du støtte en blakkfant med veldig mye på hjertet, slik at han får kommet i MÅL med prosjekter, kan du altså enten a) bli en patron, b) forhåndsbestille Okkult kirke?, eller c) støtte arbeidet med “Fars tro” på Vipps 99 12 36 34 og få en takk bak i boka.

*

I dag har mye av tiden på verandaen gått med til å høre talekassetter av fattern fra 80-tallet. Jeg har ledd og notert. Og blitt rørt.

Fattern har blant annet fortalt om dagen han begynte på lærerskolen i Halden og traff muttern. I forkant hadde han vært gjennom en prosess, hvor han den siste tiden hadde blitt så utrolig lei av kristendomsformen han kjente så altfor godt, nemlig den tilstivnede og forutsigbare.
“Opplevelsesfattig, rent intellektuell kristendom har ikke noe å tilby. Den har ingen kraft i seg.”

Men selv fikk han stadige advarsler mot åndsfylt kristenliv – det var slikt svermerne drev med.
“Kristendom med Den hellige ånd som en konkret realitet i hverdagen, var ukjent for meg. Jeg levde i den virkeligheten som mye kristen virksomhet vanligvis består av. Men jeg møtte noen som hadde fått tak i noe mer. Jeg var så sulten på det, at første dagen jeg kom på lærerskolen, var jeg på søken. Jeg hadde radaren oppe. “Hvor finnes de der i byen som taler i tunger, klatrer på veggene, slenger i gardinene, som har de møtene det går rykter om i hele distriktet? Hvem er de?” Dit ville jeg. Dess verre, dess bedre. For jeg var så FED UP på den kristendommen hvor hodet var sjef. Hvor alt skulle strekes opp med linjalen og hvor alt var forhåndsprogrammert. Jeg kjente: Gi meg en skikkelig flip-out, alt er bedre enn dette! Nå sier jeg ikke at alt som er vilt, er bra. Men jeg var altså så lei. Og dette er dessuten et vitnesbyrd, ikke bibelundervisning.

Jeg husker jeg spurte en jente som gikk der på skolen. Hun sto tilfeldigvis sammen med Lillemor. Jeg gjorde ikke større inntrykk på Lillemor der og da enn at hun ikke husket meg igjen da vi så hverandre samme kveld. Men husk at dette var før jeg ble fylt med Den hellige ånd, så jeg hadde ikke så mye karisma da. Hehe.
Jeg spurte den jenta: “Hvor er det liksom jeg bør gå her i byen hvis jeg vil oppleve Gud?”

Hun svarte at jeg burde gå i Baptistkirken. Tabernaklet. Lillemor reagerte spontant, for hun var en partisk pinsevenn. SEKTERISK pinsevenn. Den gangen. Hehe, nå tuller jeg, altså. Men uansett reagerte hun og sa: “Nei, nei, nei, du må komme til pinsemenigheten Salen, det er DER det skjer.”

Jeg hadde hybel i Iddeveien 21. I gata lå Tabernaklet. Så jeg tenkte: “Jeg går inn i gangen på Baptistkirken og står der og hører etter. Jeg vil merke det med en gang hvis de har det der jeg er på jakt etter.”
Stakkars folk, tenk om de hadde visst det! Det var jo øvelse for ungdomskoret da jeg kom inn. Men jeg sto i entreen og hørte etter: “Har de det, eller har de det ikke?” Jeg kjente: “Vel, det er noen der som har LITT av det.” OK. Så gikk jeg videre på min søken og kom til Salen. Der var Isbryterne. De hadde det i rikelig mål til hele menighetens oppbyggelse! Hehe. Jeg hørte den ene rope HALLELUJAAAA, hvorpå en annen svarte AMEN på galleriet. Da visste jeg: Her har de det.
Så dette er den ene gangen Lillemor fikk rett. I løpet av vårt liv.”

*

BØKER LEST SÅ LANGT I ÅR:

Per Petterson: Mitt Abruzzo
Lewi Pethrus: Ett sagolikt liv. Självbiografi.
Donna W. Cross: Pave Johanna (leste halve, så resten i filmversjon)
Trygve Gulbrandsen: Og bakom synger skogene
Trygve Gulbrandsen: Det blåser fra Dauingfjell
Trygve Gulbrandsen: Ingen vei går utenom
David Heska Wanbli Weiden: Winter Counts
Arild Nyquist: Ungdom
Roy Jacobsen: Tommy
Lars Lenth m.fl.: Ulvetider
Andrew Murray: Divine Healing
Helge Ingstad: Øst for den store bre
Francis Chan: Forgotten God

Og nå sist: “Nå hogger de” av Angar Lirhus

KONSERTER SÅ LANGT I ÅR:

Mayhem

TEATERFORESTILLINGER SÅ LANGT I ÅR:

Ingen! Men sikler veldig på “Fuglane” og på “Gudspartikkelen”. Den første varer tre og en halv time og er visst kun for sånne nerder som meg, men den andre har jeg et håp om å få med kjæresten på.

MEST LESTE INNLEGG SÅ LANGT I ÅR:

Min store sorg

To ulike former for kristen tro

Ytre religiøsitet fungerer som vaksine

ANDRE HØYDEPUNKT FRA ÅRET SÅ LANGT:

Kjærestetur til Ullensvang



Besøk hos bestemor Nono på 98 år

Demonstrasjon for ulven …

… som ble et langt finere minne enn aksjonen i Rømskog i forkant:

Tale i Kingdomkirken i Vestby (tar gjerne flere prekenoppdrag, forresten!)


Foto: Elin Stillingen

Nytt og STORT Cure-bilde på stueveggen (malt av Bård Rollnes)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?