Veien blir til mens man skriver

Første skikkelige arbeidsdag i ny leilighet!

Begynner nå å komme noenlunde i orden her. Det vil si, alt er relativt – jeg håper ikke det kommer noen på besøk i øyeblikket, foråsirresånn. Gulvene er fortsatt fulle av papirer og bøker og diverse rukkel som skal sorteres. Og så har jeg innsett at jeg ganske snart bør gå til anskaffelse av en støvsuger! 🙂

Resten av uka er viet bokserien “Veien” (tidligere kalt “I går, i dag, til evig tid”). Første bok i denne serien ble skrevet for ganske lenge siden, men har ligget i skuffen og modnet seg noen år.
Alltid lurt å la manus ligge en stund. Når man tar det fram igjen etter en viss tid, ser man umiddelbart hva som må endres. Når jeg nettopp er ferdig med et førsteutkast, derimot, er jeg gjerne så fornøyd og blind som bare det, og vil ha det i trykken sporenstreks – noe jeg garantert angrer på senere (been there, done that, gjentatte ganger).

I øyeblikket har jeg flere slike nesten-ferdige manus i skuffen, som har fått slappe av noen år. Når de tas fram, gjenstår det kanskje bare en ukes jobb før de er helt ferdige. Det er en god følelse!

I første “Veien”-bok har Caligula en hovedrolle. Han så slik ut:

Caligula befant seg på øya Capri sammen med keiser Tiberius, samtidig som verdenshistoriens største begivenhet utspant seg i Palestina.
Jeg har tidligere vært på Capri og sett ruinene av palasset hvor mye av handlingen i boka foregår.
(Disse ruinene spiller jo også en rolle i min bok “Det mystiske ansiktet”.)

Capri er jammen litt av et sted! Dit vil jeg tilbake en vakker dag.



For noen uker siden hadde jeg et møte med Svein, sjefen på Hermon Forlag. Selv om vi ikke har skrevet noen kontrakt ennå, tok vi hverandre i hånda og ble enige om å forsøke å få ut de to første bøkene i “Veien”-serien i løpet av 2018.

Han hadde dog noen innspill på teksten, og basert på disse skal jeg i dag gjennomgå den nok en gang. Jeg har en utskrift og en rød sprittusj klar her, og så fort dette blogginnlegget er skrevet går jeg i gang med en veritabel ordmassakre.

Det kommer til å bli blodig. Eller i hvert fall veldig rødt.

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?