Ny virkelighet


Foto: Ukjent

Da har man våknet opp til en ny virkelighet, i ny leilighet, med ny utsikt fra skrivebordet. Jeg ble litt svett da jeg våknet, for hvor i all verden var lyden av ICarly, Jessie (“IT FEELS LIKE A PARTY EVERY DAY!”), The Thundermans eller noen av de andre seriene som hjernevasker barna våre med overfladisk, amerikansk idioti?
Hadde ikke trodd jeg skulle savne akkurat de lydene!

Heldigvis blir det lyd her igjen til mandag. Marianne og jeg skal nå ha Victoria annenhver uke, og hun starter, slik at jeg dermed har denne uka på å gjøre leiligheten beboelig før lille kråka kommer på mandag.
I øyeblikket er det pappesker og papirer overalt – papirer som nå skal sorteres og tildeles nye skuffer og skap.

Også bøker, da. Gulvene er fulle av bøker. En del vil kastes (ja, jeg er blant de som kaster bøker) og gis bort. Og så håper jeg på å få solgt en del av de jeg har skrevet sjæl! Special price for you, sir/madam!

Kameraet på mobilen min er vræk, men her er noen bilder av leiligheten fra annonsen jeg slo til på:



Vi snakker om en leilighet på 75 kvadrat, med to soverom, romslig stue, kjøkken, bad og vaskerom.

Og siden jeg regner med at svært mange av dere kjører forbi Hobøl hele tiden, slik de fleste mennesker i verden vel gjør, så vit at du passerer meg når utsikten fra veien ser slik ut:

Midt oppi alt det triste, synes Victoria det er litt stas at hun nå får et nytt rom i tillegg til sitt andre. Hun har allerede vært innom her med venninner for å vise det fram. Nå gjenstår jo møtet med selve hverdagen, men til tross for tårer har lillejenta så langt forholdt seg til sin nye virkelighet med mye positivitet. Lille sola … (OK, nå skal jeg slutte før jeg blir sentimental. Blir litt lettere våt i øya enn vanlig i disse dager.)

Vi voksne får også prøve å fokusere på det lille positive som er oppi alt dette. For min del trøster jeg meg med følgende tanke: Selv om jeg nå bare skal ha jenta mi annenhver uke, kommer jeg i praksis til å få mer tid med henne.

Og grunnen til det, er at jeg nå kan jobbe som en gal, helt uforstyrret, de ukene hun ikke er her – og dermed kjøpe meg litt ekstra tid til de ukene hun er her.
Det er i hvert fall min kongstanke og store trøst i øyeblikket – at denne nye hverdagen både vil by på mer arbeidstid og mer konsentrert pappatid. 🙂

Takket være dere patroner blir også en hel del arbeidstid viet egne prosjekter framover. (Velkommen til Ann Kristin, som ble patron nr 34 idet jeg satte på kaffetrakteren i morges – ikke dårlig at du klarte å gi akkurat denne dagen en god start!)

Jeg har tro på at den neste tiden vil by på mye produktivitet. Mange følelser og frustrasjon og fortvilelse skal omgjøres til kreativ energi, slik avfall omgjøres til varmekilder. Ser fram til å komme i mål med flere ting i år. Klynger meg til fine klisjeer, som at det bare kan gå oppover når man når bunnen osv.

Men litt rart blir det unektelig framover. Det er ikke til å komme utenom.

Facebook Comments
Liker du mine skriverier? Bli gjerne en patron!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?