100 år siden “Skoggangsmann”

I år er det 100 år siden Mikkjel Fønhus kom med sin debutroman “Skoggangsmann”. Dette ble behørig feiret på Piltingsrud gård i helgen.

“Skoggangsmann” er basert på den sanne fortellingen om Hans Trefothaugen, som knivstakk en person på en bygdefest, og som deretter levde i skjul i åsene på østsiden av Begnadalen. Hula han bodde i, er det mulig å besøke. (Det gjør da også hovedpersonen i min egen roman “Apasjer”.)

På feiringen åpnet ordføreren ballet, før Arne Erik Fønhus holdt et kåseri om boka og forfatteren. Deretter fremførte Johan Nyutstumo (kjent fra sin rolle i “Neste sommer” i moderne tid og rollen som Ronny i “Pelle Parafins bøljeband” for oss som er gamle) deler av forestillingen “Mannslagerhola”, i tillegg til at han leste Fønhus-tekster om de store rovdyrene våre. Som han poengterte, var det nok liten tvil om hvilken side Fønhus ville stått på i moderne rovdyrdebatter, og selv om det kanskje var ulike meninger blant de tilstedeværende, var det jo tross alt Fønhus vi alle var samlet om.


(Bildet er rappet fra Oppland Arbeiderblad. Håper de tilgir meg dersom jeg herved lenker til reportasjen de skrev fra arrangementet.)

Etter en god suppe var det tid for en litt spesiell premiere. I 1927 kom filmen “Trollelgen”, som var en blanding av fortellingene fra både “Trollelgen” og “Skoggangsmann” (men med happy ending, i motsetning til bøkene). Dette er jo opprinnelig en stumfilm, men Kalle Fürst har lagt på lyd og musikk. De mange plansjene med tekster har han fjernet og erstattet med lyd-replikker og fortellerstemme, noe som har kortet filmen ned til 55 minutter (opprinnelig spilletid er halvannen time). Dette var første visning av den nye versjonen, som skal vises på NRK senere i år. Fürst holdt et innledende foredrag før han viste filmen, og forklarte noe av prosessen bak. Det lokale bandet Staut står for filmmusikken.

En svært hyggelig ettermiddag/kveld, som var viktig for undertegnede å delta på av mange grunner. “Skoggangsmann” er en viktig del av barndommen min, har ikke minst mange minner fra bestefar Ole knyttet til seg, og angår altså i tillegg ting jeg skriver på nå. Derfor er jeg svært takknemlig til Raymond og May-Tove, som muliggjorde turen, og ikke minst Kjartan, som impulsivt hev seg med og dermed gjorde at en mann uten bil slapp å haike oppover.

Takket være Kjartan rakk jeg også tilbake til hovedstaden tidsnok til å få med meg siste del av et spesielt arrangement. Flere av de som har brent seg på hyperventilerende religion på ulike måter, og da hovedsaklig i regi av Jesus Revolution og 1990-tallets Ny Generasjon, har et eget forum på nett. Denne kvelden var det tatt initiativ til et treff mellom flere av deltakerne på forumet, og det ble en hyggelig prat på Magneten Pub.

Vel hjemme i Hobøl på søndagen tok feberen meg for fullt, og jeg har nå ligget et døgn i feberrus med noen absurde feberfantasier. Jeg har blant annet sett en sammenheng, et slags prinsipp, som kan forklare absolutt alt som skjer i verden. Bare synd denne sammenhengen ikke lar seg forklare med ord, pluss at den bare har en viss indre logikk så lenge man er påvirket av kraftig feber.
Er fortsatt såpass i ørska at dette blogginnlegget har krevd alt jeg har av insj å skrive. 🙂 Men takknemlig for at feberen var kul nok til å vente til søndag før den slo ut i full blomst! Den forsto vel hvor viktig lørdagen var for meg.

Facebook Comments

One thought on “100 år siden “Skoggangsmann”

  1. Var interessant å få vite litt mer om Mikkjel Fønhus, som også har vært nevnt litt her før.
    Fortsatt god bedring. Håper du/familien har det bra nå!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?