Wien Opera (and Rock) City

operaen

Mikkel og Veronika (to romanfigurer) fikk plutselig et merkelig innfall, og jeg måtte bare pent følge etter.

Det er grunnen til at jeg denne uka befant meg i Wien for å se en pompøs Wagner-opera, i forbindelse med research til bokprosjektet “Gralens disipler”.

Jeg har aldri i mitt 43 år gamle liv sett en opera. Og en gammel pønker skulle få kjørt seg med en hard læringskurve, siden denne operaen – “Parsifal” – er en av de lengste og tyngste av dem alle. (På flyplassen kom jeg i snakk med en eldre dame, som hadde reist verden rundt for å se operaer halve sitt liv, og hun begynte å le så jeg var redd hun skulle få et illebefinnende da hun hørte at jeg skulle se “Parsifal” som min aller første opera. “The WHOLE thing, or just some parts?” “The whole thing.” “Seriously? And you’ve never seen an opera?” “Yes. And no.” “HAHAHAHAHAHAHAHA!!!!!”)

“Parisfal” varte i godt over fem timer, inkludert to korte pauser.

inneoperaen

Men joda, jeg må innrømme at det var en ganske så fin opplevelse, å se denne operaen i et av verdens mest kjente operahus, nemlig Wien Statsoper. For en bygning!
Og jeg gjorde meg mine mange notater underveis, og veit godt hva Mikkel og Veronika vil synes om det hele.

Tror jeg var den eneste på stedet med svart hettegenser. Men heldigvis ikke den eneste med olabukser.

I grunnen har opera en del til felles med svartmetallen. Det er liksom ett gir som kjøres hele veien, og det er ganske intenst og mye drama og voldsomme pompøse svulstigheter med x antall utropstegn etter hver setning. Take it or leave it, liksom.

Derfor var det kanskje naturlig å oppsøke nærmeste metallpub etter fem timer med Wagner. Like i nærheten av operaen finnes Graffiti, som er et godt tips til metallhuer som måtte besøke Wien. (Liker du f.eks. Rock In i Oslo, vil du elske Graffiti.)

grafitti

Ellers fikk jeg en fin dag i Wien før forestillingen, og det er en vakker by. Ved Karlsplatz, hvor hotellet lå (også like ved operaen) finnes en lang smal handlegate full av restauranter, puber og diverse utsalg av alt fra eksotiske oster til lokal husflid. Her ble jeg sittende en god stund og lese i reiselektyren som jeg hadde dratt med meg på tur, en gammel kristenkonservativ thriller fra fortiden, nemlig “Prophet” av Frank Peretti.

handlegata
IMG_0875

Kvelden før, rett etter ankomst, foretok jeg også en tur til parken Prater, hvor det blant annet finnes et stort tivoli med pariserhjul og berg-og-dal-bane fra forrige århundre. Muligens var det feil tidspunkt og litt utenfor sesongen, men tivoliet hadde ikke behøvd de mange spøkelseshusene de også kunne by på, for hele tivoliet fremstod som en eneste diger spøkelsesby, hvor en rekke (tilsynelatende) døde mennesker satt i billettlukene og håpet på kunder.

Muligens kan den opplevelsen ha en sammenheng med at jeg som voksen gikk gjennom et helt tivoli uten småjentene fra Alvestien, noe som mildt sagt ga en følelse av tomhet (selv om jeg gikk sammen med Mikkel og Veronika, da).
Men attraksjonene var det ingenting å si på. Å ta med kidsa hit en sommer (og på dagtid), hadde ikke vært noen dum idé.

prater

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?