VEIEN-debatten (fra 2004)

who-knows-about-all-your-sins

For en del år tilbake drev noen av oss et nettsted som het “VEIEN – Jesus VS kristendom” på www.veien.net, helt til det ble hacket og innholdet forsvant for alltid.
En kommentar jeg skrev på det nettstedet, angående loviskhet, førte til en heftig debatt som engasjerte svært mange, og som ble gjengitt i blant annet avisene Dagen, Vårt Land og Utsyn.

Jeg tok en kopi av flere av innleggene i den debatt-tråden før hjemmesiden ble hacket, og legger herved ut hele sulamitten, for dere som måtte være interesserte. Alt dette ble altså skrevet for 13 år siden, og jeg veit ikke om jeg ville brukt samme formuleringer i dag (jeg har ikke våget å lese det ennå, ellers ville jeg bare fått kalde føtter). Men selve kjerneinnholdet håper jeg å kunne formidle på noen få setninger i et kapittel i boka “Jesus VS kristendom”.

Ok, here we go …

all of the above

Jeg lurer på hva David Åleskjær mener om synd.

Kan han fortelle meg hvem av disse tingene som er synd?

1. Homofili
2. Samboerskap
3. Onani
4. Alkohol
5. Sex før ekteskap
6. Banning
7. Å se filmer med mye vold eller høre på musikk med tekster med stygt språk

Dersom samboerskap er synd, er det slik at et ugift par som har levd sammen i et monogamt forhold i 30 år, må flytte fra hverandre dersom de blir kristne, inntil den dagen de gifter seg? I så fall, gjelder dette også hvis de har barn?

Hvor går grensen for alkoholbruk? Jesus drakk jo vin, men Paulus sier også at man ikke skal drikke seg full.

Jesus sier at den som begjærer en annen i sine tanker, begår ekteskapsbrudd. Betyr det at onani er greit så lenge man er sikker på at den man fantaserer om er singel, selv om det er et fotografi i Ellos-katalogen?

Er takknemlig om du kan lage en liste over de tingene som ikke er synd og det som er synd, slik at jeg kan få vite det. For skjønner ikke helt hvordan jeg skal tolke Paulus eller resten av Bibelen, synes den sier mye forskjellig. Og det samme gjør alle kristne jeg kjenner, de er ikke enige om noenting.

Med vennlig hilsen ME

Hei ME!

Jeg føler at det å diskutere hva som er synd og ikke synd, blir et sidespor i forhold til hva budskapet til Paulus egentlig går ut på. For det er jo egentlig helt uvesentlig, siden all synd uansett er sonet av Jesus. Det er ikke lenger synd som skiller mennesket fra Gud. Som en sa: ”It is no longer a question of Sin, it is a question of the Son”.

Evangeliet handler om følgende: Ethvert menneske er velkommen til Gud, for ethvert menneske har fått alle sine synder tilgitt, og kan nå få selveste Guds ÅND på innsiden. Da handler det ikke lenger om ”DU SKAL!” eller ”DU SKAL IKKE!”, men om å leve et liv ut i fra den Ånden man får på innsiden.

Så hva som er rett og galt tror jeg i mange tilfeller kan være helt individuellt. Gud ser alle mennesker, på hvilket stadie de er, hvilken kultur de er i, hvilke motiver de har osv… Han kjenner alles hjerter, og vet hva Ånden trenger å jobbe med i den enkelte.

En gang i tiden følte jeg at mitt alkoholkonsum sperret for min relasjon til Gud. Betyr det at alkohol er ”synd”? Nei, Jesus gjorde jo vann til vin, som du nevner! Men jeg hadde vært litt for glad i det brune litt for lenge. Fordi Ånden visste at jeg var veldig svak på det området der, blinket han ”red alert” på innsiden hver gang jeg fikk lyst på en øl. Og i et års tid rørte jeg ikke alkohol. Hadde jeg gjort det, ville jeg følt at jeg trosset Ånden i meg.

(Forresten var det ikke egentlig snakk om å ta seg veldig sammen for å adlyde Ånden, for etter hvert som jeg lot Ånden få mer plass i meg, forsvant også selve lysten på rus. Så det handlet mer om å slippe Ånden til enn å adlyde ham.)

Så kom den dagen da jeg uten problem kunne gå ut på byen og kose meg med noen øl igjen, fordi jeg hadde latt Ånden vokse seg sterkere enn alkoholisme på innsiden. I dag nyter jeg gjerne øl og vin, og får aldri dårlig samvittighet for å nyte det Gud har skapt.

Men det var altså ”synd” for meg en gang. Så om du forstår: Det handler om å leve i det lyset Gud gir hver enkelt av oss på det stadiet vi er.

Så i hvert tilfelle må du spørre deg selv: Kan jeg leve som jeg gjør og samtidig ha et godt forhold til Ånden på innsiden og se Gud i øynene med frimodighet? Hvis det er tilfelle, så nyt livet og ikke la andre religiøse prakke på deg sine bud og regler.

Men om du føler at noe skurrer, så prøv å finne ut om det er Ånden som prøver å advare deg.

Nå er det ikke slik at alt som føles feil nødvendigvis er feil. Mange føler at ting er feil fordi de har vokst opp i en tradisjon som sa at det var det. Vi må lære oss å merke forskjell på Åndens stemme og kulturens stemme, og det kan noen ganger kreve tid, spesielt dersom man har vokst opp i en streng religiøs kultur hvor Universets Skaper ble gjort til en som var bundet av en trang, menneskeskapt sirkel.

Men uansett blir det alltid feil å trosse samvittigheten. Så om man føler at samvittigheten ikke tillater noe, så bør man finne ut hvorfor før man gjør den tingen. Er det kultur eller Ånden som gjør at jeg føler at det er feil? Det må hver enkelt finne ut av selv.

Grunnen til at jeg må ta det så grunnleggende, i stedet for å bare si ja eller nei til hver av punktene dine, er nettopp at jeg tror det personlige gudsforholdet er det viktigste. La oss for tankeeksperimentets skyld si at for eksempel banning er feil i Guds øyne, og at noen forteller deg dette. Jeg tror likevel ikke det ville ført deg en millimeter nærmere Gud om du da hadde tatt avstand fra banning på grunn av den andre personens ord.
”Rett liv” fører oss nemlig ikke nærmere Gud, bare nåden og Ånden. Og ”synd” fører oss ikke lengre unna Gud, bare det å ikke ha et forhold til nåden og Ånden.

”Rett liv” eller ”synd” er bare frukter av det ene eller andre.

Om banning var feil, ville du automatisk ha sluttet å banne etter hvert som du ble bedre kjent med Ånden og lot han gjennomsyre livet ditt.
Du ville dermed ikke kommet nærmere Gud ved å slutte å banne, men sluttet å banne i det du kom nærmere Gud.
Motsatt, altså. You see?

Det er en stor forskjell på det religiøse livet før og etter Jesu død på korset og Åndens komme til jorden.
Før korset kom det i form av et ytre bud: ”Du SKAL elske Herren din Gud!”
Etter korset sier Bibelen: ”Vi elsker ham fordi han elsket oss først! I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket ham, men at han har elsket oss!”

Det er en vesensforskjell på den gamle pakt (med alle sine bud og regler) og den nye pakt (med Ånd og liv som springer ut fra hjertet).

Nå handler det om å leve et liv ut i fra Ånden. Nå er det ÅNDEN som skal påvirke livene våre, og ikke noen skrevne lover eller bud – eller andres meninger om oss.

ÅNDENS FRUKT

apple-tree-04

Så du mener altså at dersom Ånden gir meg tillatelse til å ligge med masse damer hele tiden og være utro, så er det helt greit?

En farlig lære. Nei, Bibelen sier tydelig til oss hva som er rett og galt, og det må vi følge.

Mvh Fred

Hei Fred!

En av Åndens frukter er TROFASTHET. Så om du føler at Ånden tillater utroskap, kjenner du ham sannsynligvis ikke godt nok.

Men mitt svar på det problemet vil ikke være å si: ”FY DEG! BIBELEN SIER AT UTROSKAP ER SYND!” For sånn jeg ser det, er ikke utroskapen hovedproblemet. Det er bare en FRUKT av hovedproblemet. Hovedproblemet er at man i det tilfellet ikke gir Ånden nok plass.

Så derfor ville jeg ha begynt i den enden: Gi Ånden plass! Da vil du merke at frukten blir at du har LYST til å bare være sammen med én dame.

Det har blitt mye oppstyr når jeg har sagt lignende ting tidligere, men jeg vil av prinsipp ikke si hva jeg mener er synd og ikke, for det er fullstendig uvesentlig. Det som er vesentlig er samfunn med Ånden, og å følge hans stemme.

For la oss si at du ligger med masse damer, og jeg sier til deg at det er feil. Og la oss hypotetisk si at jeg var en du så opp til, og at du derfor sluttet å gjøre det på grunn av mine ord. Det ville jo selvsagt vært fint, både for deg og alle de damene. Selvsagt er det fint med moral i samfunnet, og jeg vil jo som en kompis snakke til venner om jeg mener de gjør sprø ting. Men nå snakker jeg ikke fra et samfunnsmessig eller sosialt eller politisk perspektiv, hvor man gjerne må diskutere hva som er rett og galt. Jeg snakker nå ut i fra et religiøst perspektiv.
For saken er at selv om du hadde sluttet å være en rundbrenner, VILLE DET IKKE HA FØRT DEG EN MILLIMETER NÆRMERE GUD!

Mange tenker at Gud liker dem bedre om de slutter å gjøre visse saker. Men det handler ikke lenger om rett og galt i hans øyne, for alt det gale er allerede betalt for. Det handler om et FORHOLD. Moralske bud og regler kan sikkert være fine og bra i seg selv, men det fører oss ikke nærmere Gud å følge dem.
Det er her mange har misforstått hele Bibelen, de tror det utelukkende handler om å leve etter regler for at Gud skal like oss, slik det også gjør i de fleste andre religioner.

Men Jesus og Paulus presenterte en HELT annen religion enn det.

Paulus skriver at Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, ovenbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. En typisk norsk, kristen måte å undervise om det på, er da å si: Du SKAL være kjærlig, du SKAL være glad, du SKAL være ovenbærende osv…

Men legg merke til at det står Åndens FRUKT – altså resultatet av et liv med Ånden.

Jeg mener at fokus i vår religion alltid må ligge på FELLESSKAP med Ånden, så vil fruktene komme av seg selv. I stedet for å hele tiden fortelle andre hva som er rett og galt, er det bedre å føre dem inn i et stadig dypere vennskap med Ånden – så vil fruktene bli gode av seg selv.

I stedet for å tenke: ”DU MÅ BÆRE FRUKT!”, så er det bedre å tenke over hvordan man kan bli en gren.

Det bør være kirkens oppgave, å føre mennesker inn i et vennskap med Guds Ånd. Ikke å fortelle dem hva man antar at Ånden vil si til dem når vennskapet er opprettet. Det er ikke kirkens oppgave, for da risikerer man å få folk til å begynne i feil ende, og dermed havne i EGENPRODUSERT frukt som bare fører til en feilaktig religiøs stolthet.

Så la oss begynne i rett ende: La det vi gjør være en frukt av vårt gudsforhold. Å bli bevisst på synd, skaper ikke noe bedre gudsforhold. Men når du virkelig ser med hjertets øyne at Jesus sonet all synd, at du er TILGITT både for tidligere og fremtidige ”synder”, da begynner virkelig livet med Gud å ta av. For da blir fokuset på HAM, og ikke på egen tilstand hele tiden.

LETTSINDIG TRO

Hei!

Jeg er svært uenig i dette. For det er nemlig ikke så enkelt at vi bare kan lytte til Ånden. 2000 år med kirkehistorie viser at vi lett kan blande følelsenes stemme med Åndens stemme. Våre egne lyster påvirker hva vi ØNSKER å høre, og vi innbiller oss derfor at Ånden sier ting han ikke sier.

Derfor trenger vi det skrevne ord i Bibelen for å vise oss hva som er rett og galt.

Ellers kan jeg jo bare drepe og voldta, så lenge jeg påstår at Ånden godkjenner det. Er du klar over hvilke utskeielser som kan bli konsekvensene av en slik lære som du kommer med, David? Det er ikke opp til hver enkelt av oss å høre Guds stemme. For rett og galt er allerede nedskrevet i BIBELEN.

Og en ting til: Bare det at du snakker om å kunne se Gud inn i øynene med frimodighet, viser hvor lettsindig tro du har. Du vet vel at GUDS ORD sier at ingen kan se Guds ansikt uten å dø?

Hilsen Fred.

Hei igjen Fred!

Dette er de samme argumentene som Paulus fikk fra jødene, når han snakket om frihet fra lovene fra GT. De mente også at forkynnelse av Ånd og nåde og liv ville føre til mer ”synd”, på grunn av menneskets natur. Men Paulus forklarte seg til dem i Galaterbrevet.

Paulus var ofte offer for folk som misbrukte hans lære til å forsvare et utsvevende liv. Men han sa til dem: ”Lev etter Ånden, så gjør dere ikke det som lystene deres ønsker!” Derfor blir det litt billig å si at det er umulig å vandre i Ånden fordi lystene våre forvirrer oss så veldig. For Paulus skrev dette til galatere som ikke hadde NT tilgjengelig på samme måte som vi har det i dag. Likevel visste han at Ånden var nok for dem!

Når du sier at vi har 2000 års tradisjon på at mennesker ikke klarer å lytte til Ånden, så tror jeg du tar litt feil. Jeg tror Ånden gjør seg tydelig nok for alle som vil lytte. Så jeg tror at grunnen til at mange har PÅBEROPT seg Åndens ledelse, mens de har vært helt på villspor, er at de på et eller annet tidspunkt ikke lenger var ærlige mot seg selv og Gud. For Åndens vilje er åpenbar for alle som er født på nytt, den er TYDELIG for alle som ønsker å lytte til hans stemme i sine hjerter og derfor bruker tid på å bli kjent med den. Sporer man av, er det fordi man ikke oppriktig ønsker å følge Ånden, men heller bruke den som en unnskyldning for egen livsførsel.

Men når man ser kirkehistorien, føler jeg det er litt motsatt av det du sier. De som misbrukte Guds navn, var ofte de som brukte bibelsitater slik fariseerne gjorde det. Se bare på heksebrenningene. De ble utført av folk som hadde Skriften tilgjengelig. Mens mange av ”kjetterne” og ”heksene”, som var Jesus-troende, kun hadde Ånden og forsto at kirkens ledere tok feil. Noe de ble drept for.

Jeg er veldig glad jeg har brevene til Paulus, altså Jesu eget evangelium, i skriftlig form. Men jeg opplever ikke at de er der for å lære meg om rett og galt. De er der for å forklare meg hvordan jeg allerede har fått Jesu rettferdighet! De gir meg en skriftlig formidling av evangeliet, og frelsen i evangeliet leder oss inn i et forhold til Ånden. Og jeg er veldig takknemlig for at Paulus SKREV NED evangeliet, for det er gjennom det jeg har fått høre det.

Paulus kommer med mange konkrete formaninger og rettledninger i sine brev, siden han hadde ansvaret for mange menigheter. Men mange av de føler jeg er situasjonsbetinget og kulturbetinget. Man kan ikke ta alle bisetninger som han som menighetsleder har skrevet til konkrete mennesker på konkrete steder til konkrete tider, og gjøre dem til allmenne sannheter for all evighet. Mange slike vers kan vi nemlig lese som historie i stedet for teologi.

Men det som er EVANGELIET hans, og som finnes i alle de røde trådene og store konklusjonene hans, det er evig og for alle mennesker til enhver tid. Og det evangeliet forteller meg at Guds Ånd ønsker å bli min Veileder i stedet for skrevne lover. Evangeliet forklarer at det er ”HAN som virker i meg til å ville og gjøre det gode”.

Fred, du skriver at ingen kan se Guds ansikt uten å dø. Om man har etterfølgelse av lover og bud som basis for sin rettferdighet, så har du rett i det. For i ”den gamle pakt” var det slik, og Moses måtte derfor dekke ansiktet etter at han hadde vært sammen med Gud.
Men etter Jesu død kan vi derimot gå rett innfor hans ansikt MED FRIMODIGHET! Det Jesus gjorde var nemlig stedfortredende for oss. Det betyr at jeg kan ha samme frimodighet overfor Gud som Jesus selv har!
Det er fantastisk å forstå dette. Kjærligheten driver frykten ut, vi kan nå se Gud rett i øynene på grunn av Jesu verk.

Kan Jesus se Gud i øynene, kan jeg. Men du ønsker tydeligvis å komme innfor Gud i kraft av deg selv og din egen evne til å leve etter visse regler og bud – og da har du helt rett i at du er dødsdømt.

Det er akkurat slik det er: De som ønsker å følge religiøse lover og regler, ønsker å skape sin egen rettferdighet. De som lever ved nåde og Ånd, har fått Jesu egen rettferdighet.

Og her ligger hele hemmeligheten. Den som ser Guds ansikt skal dø, sier du. Saken er at jeg allerede har dødd. Jesu død var min død, hans oppstandelse var min oppstandelse, som Paulus beskriver.
På grunn av Jesus står jeg foran Skaperen som om synd ikke eksisterer og heller aldri har eksistert. Hadde jeg ikke kunnet det, hadde Jesu offer vært forgjeves.

Jeg tror det er en stor tragedie at kristen-Norge er så syndsbevisste. For Jesus har jo sonet synden, og det å ta imot hans verk innebærer Å DØ BORT FRA SYNDEN og leve sammen med ham istedet. Og hvordan kan vi som er døde fra synden, fremdeles være opptatt av bud og regler som ”ta ikke!”, ”smak ikke!”, ”rør ikke!”?

Det er viktig å leve på rett side av korset. Det er et FØR og et ETTER som utgjør to meget forskjellige religioner og måter å nærme seg Gud på.

FRA VÅRT LAND

last ned

-Vi trenger ikke lenger noe presteskap som skal stå mellom den enkelte og Gud. Hver enkelt kan gå direkte inn til Gud, sier skribenten David Åleskjær.

På nettstedet veien.net har David Åleskjær, ung skribent, filmskaper og forkynner, gått ut med sine synspunkter om homofili, og kirkens fokus på denne saken. David Åleskjær fikk et direkte spørsmål i diskusjonsforumet på nettstedet om hva han mener om homofili. I sine svar sier han blant annet at han av prinsipp ikke vil uttale seg om hva som er synd eller ikke, ettersom han føler det er uvesentlig siden all synd uansett er sonet av Jesus.

-Tror du mange som opplever seg som homofile er blitt skjøvet bort fra kirken på grunn av holdningen blant kristne?

-Ja. Dette gjelder ikke bare homofile, men folk flest. Kristenheten i Norge er mer opptatt av å definere synd enn den er av å lede folk til han som faktisk tok på seg all verdens synd, sier David Åleskjær til Vårt Land.

-Et spørsmål som har blitt reist i forhold til det du skrev på nettet gjelder forholdet mellom Ånden og Bibelen. Kan det ikke være et problem å sette de to opp mot hverandre?

-Jo, det må man ikke gjøre. Men det er viktig å se hva som er skrevet til hvem. Jesus sa selv at han hadde mye på hjertet som vi ikke var istand til å skjønne før Ånden kom. Bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende. Vi må passe oss så vi ikke gjør det samme med den nye pakt som fariseerne gjorde med den gamle. Vi trenger ikke lenger noe presteskap som skal stå mellom den enkelte og Gud. Hver enkelt kan gå direkte inn til Gud.

-Hvordan kan kristne forsamlinger bli flinkere til å inkludere homofile?

-Jeg mener kristne kan bli flinkere til å inkludere alle slags mennesker ved å fokusere mer på Jesu evangelium og Ånden, enn på den moseloven og og bud og regler.

FRA DAGEN

dagen-avis-300x155

-Åndens ledelse blir løsrevet fra Skriftens ord.

Kristne ledere reagerer på David Åleskjærs veiledning om homofili og kristen etikk gjenerellt. De mener at følelser og Åndens ledelse blandes sammen.

På nettstedet veien.net skriver David Åleskjær om blant annet alkohol og homofili. Han gir uttrykk for at hva som er rett og galt kan være helt individuelt, og at det kommer an på hva Guds Ånd inni deg sier.

-Gjennom sine uttalelser plasserer David Åleskjær seg utenfor det som i generasjoner har vært det rådende syn på kristen etikk og moral blant evangelikale kristne. Dette er en ekstrem form for antinomisme, altså at kristne mener seg løst fra loven. Jeg vil på det sterkeste ta avstand fra en slik veiledning som kan føre mennesker bort fra et liv i renhet og hellighet og inn i synd og verdslighet, sier Leif S. Jacobsen i Levende Ord i Bergen.

Pastor Reidar Paulsen i Kristkirken i Bergen håper at David Åleskjær vil forklare seg bedre enn det som står i de korte svarene på nettet.

-Slik det står der, virker det som om han løsriver Åndens ledelse helt fra Skriftens ord, og at han forveksler tingene når han sier at man ikke skal dømme. Jeg er enig i at vi ikke skal dømme, men vi må se forskjell på å dømme og å bedømme. Det er veldig farlig å erklære noe som Guds ord erklærer som synd, som ikke synd og motsatt, sier Paulsen.

Professor Hans Kvalbein ved Menighetsfakultetet mener det er farlig å overlate til hver enkelt å avgjøre hva som er rett og galt ut fra følelsen av å være ledet av Ånden. Bibelen gir normer som forplikter uavhengig av hva vi føler er Åndens ledelse. Når det nye testamente klart sier at homofilt samliv også rammes av det sjette bud, har verken kirken eller enkeltmennesker noen fullmakt til å erklære det ugyldig, sier professoren.

-Hvis vi ikke vil lese Bibelen og rette oss etter den når vi vil finne Guds vilje, kan vi havne på ville veier, avsluttet Kvalbein.

ENDA MER FRA DAGEN

David Åleskjær poengterer at kristne er fri fra den jødiske loven, men skal følge Åndens lov.

-Jeg forstår at det kan bli misforståelser og spørsmål ut i fra det jeg skrev. Setningen ”begrepet synd er uvesentlig siden Jesus uansett har sonet den”, er en spissformulering. Men jeg mener den, skriver David Åleskjær.

Via skjermbrev (epost) svarer han blant annet på om Bibelen gir normer som forplikter uavhengig av hva en tror eller føler Ånden godtar. Han understreker at utroskap selvsagt ikke er riktig, selv om en skulle føle det.

-Det jeg sier, er at hvis Den Hellige Ånd sier at noe er greit, så er det greit. Men Den Hellige Ånd ville selvsagt aldri sagt noe slikt, derfor er det en tåpelig problemstilling. De som reagerer på det jeg har skrevet, er de som mener at Den Hellige Ånd har lavere moralsk standard enn dem selv, skriver Åleskjær.

Han slår fast at det er et ekstremt misbruk av hans synspunkter, dersom noen vil forsvare utroskap med det han har skrevet.

-Hva slags bilde har disse av Den Hellige Ånd? Spotter de ham, siden de mener han er så umoralsk? Kan en oppfordring til samfunn med Ånden føre til umoral? Det er litt merkelig at folk sier at Ordet er mer hellig enn Ånden. Selv sier jo Ordet at ”bokstaven slår i hjel, Ånden gjør levende”. Ordets hensikt er jo å føre oss inn i fellesskap med Ånden, understreker Åleskjær.

Han synes det er forferdelig dersom Åndens lov prekes til mennesker som ikke har Ånden. Ofte fordømmes verden for dens sykdom, i stedet for å gi den del i medisinen. Paulus ber oss innstendig om å ikke dømme dem som er utenfor.

-Man starter i feil ende når man vil synden til livs. Vi preker fruktene, i stedet for å preke om hvordan man kan bli en gren. Slik skaper vi fordømmelse hos folk, og gjør det samme med den nye pakt som fariseerne gjorde med den gamle. La oss gi folk Ånd, ikke bokstav. Det er ekstremt viktig. Min oppgave er å få folk innfor Gud i et personlig fellesskap med ham. Ikke å fortelle dem hva jeg tror de vil få høre der, før jeg har fått dem dit, poengterer Åleskjær.

—–

-Fra de som reagerer på dine svar, tror jeg et viktig ankepunkt er at de oppfatter det som at man er helt fri fra loven og Bibelens ord. At det er tale om svermeri, der Bibelens ord settes til side. Ånden i den enkelte skal vel ha noe å bygge på fra Bibelen?

-Jeg tror vi er helt fri fra loven om du tenker på den jødiske loven. Jesus er oppfyllelsen av Loven. Men vi er ikke fri fra Åndens lov, og den har på en måte en enda høyere standard enn den jødiske loven. Heldigvis gir den også kraft og lyst til å leve det livet, noe Loven ikke gjorde. Du sier at ”Ånden i den enkelte skal vel ha noe å bygge på fra Bibelen?”. Jeg vil heller si det motsatt: ”Bibellesningen til den enkelte må vel bygge på åpenbaring fra Ånden?”.

Forresten blir det komisk for meg å si at vi ikke er fri fra Åndens lov. For den loven blir jo også kalt FRIHETENS LOV. Så vi er altså ikke fri fra friheten! Vi har altså ikke lov til å la oss binde av lov igjen!

FRA UTSYN

ytsy

-Har du fått Den Hellige Ånd på innsiden, og han ikke nekter deg homofilt samliv, så er det ikke noe problem, sier David Åleskjær.

I sine refleksjoner om homofilt samliv, nevner ikke David Åleskjær et eneste bibelvers. Hva som er synd og hva som ikke er synd, mener han kan være helt individuelt. Den enkelte kristne må lytte etter Den Hellige Ånds veiledning i slike spørsmål.

Hva vil han så si om kristne som mener at Den Hellige Ånd aksepterer homofilt samliv? Svaret hans er slik:

-Det kan selvsagt i teorien tenkes at disse ikke har hørt på Ånden så godt som de skulle, eller at de ikke egentlig kjenner Ånden, men bare hevder å gjøre det. Men det kan jo umulig jeg vite, så det der overlater jeg til Gud å dømme i. Jeg er ikke leder i menigheten, så min ordre fra Gud i øyeblikket er følgende: ”IKKE DØM, for du vet ikke hva som bor i et menneskes ånd!”. Har andre fått andre ordre, så dem om det, sier David Åleskjær.

HEI ALLE SAMMEN!

Hei alle sammen!

Etter de siste ukers oppslag i kristne aviser, har jeg fått tonnevis av mailer og brev fulle av det som på godt norsk kan kalles hat. Noen har blant annet skrevet at jeg er å regne som en kreftsvulst i Kristi kropp, og at jeg derfor burde ”fjernes” (hva nå vedkommende legger i det).

Jeg vil gjerne takke for disse mailer og brev, da de inspirerer meg og gir meg tro på at jeg er på rett spor. For dersom dette er måten gode og kjente representanter for kristendommen i Norge velger å kommunisere på, med meldinger som er på kanten til trusler, da beviser det bare følgende enda mer for meg: Det er fullt mulig å være ”bibelsk” og ”korrekt kristen” i andres øyne, uten å kjenne Jesus Kristus eller hans Ånd i det hele tatt. For Åndens frukter er helt annerledes.

Heldigvis er det et langt edlere sinnelag hos de pastorer og ledere som har kommentert mine uttalelser i media. Men jeg tror de fleste av dem ville vært skremt om de så hva slags folk som var enige med dem og følte seg på ”deres side” i disse debattene. Ofte får jeg høre at mine meninger og undervisning om Ånden gir inspirasjon til folk som bare ønsker å skeie ut. Men da kan det jo for balansens skyld være verdt å merke seg at bokstavtro og fundamentalistiske rettroende som legger stor vekt på Guds Ord, faktisk gir inspirasjon til mange hatefulle og kyniske mennesker rundt om i landet.
Moralen er: Ikke ta stilling til et budskap på grunnlag av de som misbruker det.

Forresten ønsker jeg å være ”bibelsk” i denne saken, jeg også. Så derfor ber jeg flere av dere legge ved adressen deres når dere sender hat-mail, slik at jeg kan sende dere en gave eller en oppmuntring i posten tilbake. Bibelen sier nemlig at jeg skal gjengjelde ondt med godt, og det sier også Ånden som bor i meg.

Men nå over til dere som er litt mer seriøse i denne debatten igjen:

Alt jeg har lagt vekt på de siste årene, har hele tiden vært at den enkelte må inn i et personlig forhold til Gud selv, og høre hva HAN sier, og ikke få alt servert fra andre troende. Og spesielt har jeg vært imot at kristne hele tiden skal forkynne for ikke-troende mennesker hva som er rett og galt, FØR de sier noe som helst om frelsen i Kristus og Åndens liv.

Mange sier at jeg setter Ånden opp imot Bibelen. Men jeg føler at det er mine kritikere som hele tiden gjør det; de sier at Bibelen er mer verdt enn Ånden. At Ånden ikke alltid er til å stole på, mens enhver bokstav i Bibelen alltid er det.

Men husk at mange av bøkene i Bibelen ble ”innåndet” og skrevet under inspirasjon AV Ånden! Hele NT har nesten bare et formål, nemlig det å føre oss inn i et samfunn med ÅNDEN!

At noen påberoper seg å følge Ånden mens de egentlig ikke gjør det, er en helt annen sak. Men slik er det jo også mange som beroper seg å ha Bibelen som grunnlag for sine opplegg, mens alle andre ser at de har havnet på farlige sidespor.

Mange sier til meg at Knutby-saken er et x på hvor farlig det er å legge vekt på Åndens ledelse framfor Bibelens ord, fordi det lett fører til svermeri. Men jeg føler at det i denne saken er helt motsatt: De la masse vekt på Bibelen uten å ha noe godt forhold til Ånden. Derfor skeiet de ut, og brukte masse bibelske begreper (som for eksempel ”Kristi brud”) på en helt syk måte.

Selvsagt kan våre egne følelser noen ganger være upålitelige. Men det kan da våre følelser/tanker i forbindelse med bibeltolkning også være. Det er jo ikke slik at våre følelser rundt Åndens stemme nesten alltid er suspekte, mens våre følelser rundt hva Bibelen formidler alltid er helt presise. Bibeltolkning har ført langt flere på villspor enn det å forsøke å lytte til Åndens stemme noen sinne har gjort, det er min påstand.

For jeg tror Ånden gir seg til kjenne for alle som ærlig og oppriktig vil kjenne ham. Han er ingen diffus tåke som det er umulig å skille fra egne følelser. Han er en del av selveste GUD, han som har skapt oss og kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv.

Og det er ikke så vanskelig å merke hva som er av Ånden, og hva som ikke er av Ånden. Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, ovenbærenhet, vilje til forsoning, vennlighet, mildhet, godhet, selvbeherskelse, trofasthet +++.

Om ting er preget av hissighet, partisinn, krasshet, hat og hardhet, kan det umulig være av Gud uansett om man siterer Bibelen aldri så mye.

ETTERLOT HAN OSS EN BOK?

bible (1)

Dette er HELT FEIL!

Det ville ikke være mulig å lyde Guds bud om det ikke fantes en grunnleggende rettesnor i Bibelen!

Mvh Fred.

Jo, det ville det.

Så vidt meg bekjent, er det over 80% av verdens Jesus-troende som ikke har tilgang til Bibelen. Men mange av dem kjenner Jesus bedre enn de fleste nordmenn – fordi de har ÅNDEN.

ÅNDEN er Guds Ord i innlagt form, fordi han er Jesu Ånd, og Jesus er selveste ORDET personifisert.

De første troende hadde heller ikke Bibelen. Men likevel skjedde det en hel masse. De hadde ikke Bibelen, men de SKREV den i stedet! Og hvordan kunne de det? De hadde fått Guds egen Ånd på innsiden!

”På den dagen skal ingen lære sin neste og si ”kjenn Herren” – for de skal alle kjenne meg!” Dette ble profetert av Jesaja i GT, mange hundre år før noen fikk en Bibel med NT i. Og det han profeterte om, var ikke at Bibelen skulle bli utgitt med 66 ulike skrifter i, men at ÅNDEN skulle bli gitt.

Jesus sa heller ikke: ”Jeg etterlater dere ikke farløse, for dere skal få en bok, med noen kommentarer skrevet av teologer, samt en gresk-norsk ordbok”.
Nei, han sa at han ikke etterlot oss farløse, fordi ÅNDEN skulle komme.
Han sa heller ikke: ”Dere skal få en bok som dere kan lese i hver dag.” Han sa: ”JEG er med dere hver dag inntil verdens ende!”

Når det er sagt: Jeg er glad jeg har Bibelen! Jeg elsker å lese i den. Så det blir dumt om jeg nærmest fremstilles som en motstander av Bibelen. Det sier i så fall mer om kritikerne enn om meg, om de velger å kjøre en slik vinkling.

Det jeg sier, er at Bibelen selv legger vekt på at det er ÅNDEN vi skal følge i dag. Det er jo fellesskap og kjennskap til Ånden hele boka peker mot! Og det er jo Ånden som virkelig gjør det spennende å lese Bibelen, da den stadig viser oss ting der som vi ikke har sett tidligere. Det er jo Ånden som inspirerte de som skrev hele NT!
Dyrker vi det skapte i stedet for Skaperen? Eller nyter vi det sammen med ham? Når jeg leser Bibelen i dag, er det ofte fordi Ånden inspirerer meg til å gjøre det. Jeg leser ikke fordi jeg som troende føler meg forpliktet til det.

Det er trist om den velsignelsen det er å ha den skrevne Bibelen tilgjengelig, skal virke mot sin hensikt. For slik føler jeg det ofte har blitt i Norge i dag. Bibelen er en bruksanvisning på hvordan det er mulig å komme inn i et vennskap med Guds egen Ånd. Men mange norske kristne har endt opp i debatter om selve bruksanvisningen, i stedet for å komme inn i det vennskapet.

Tenk deg om man får et nytt, gigantisk hjemmekino-anlegg, men ender opp med å bruke resten av livet på å analysere bruksanvisningen. I overført betydning er det nettopp det mange religiøse har gjort: De krangler rundt selve bruksanvisningen, om hvilket språk i den som forklarer det hele best. De lærer seg alle språkene i den, for å kunne lese og tolke absolutt hvert eneste ord. Og de analyserer selve papirkvaliteten og illustrasjonene i den. Og til sist kan de absolutt ALT om selve bruksanvisningen, MENS DE ALDRI NOENSINNE HAR SETT EN ENESTE FILM PÅ HJEMMEKINOEN!

See? Slik kan måten enkelte religiøse studerer Bibelen på, faktisk virke mot sin hensikt. For å si det veldig radikalt: Noen av dem ville faktisk ha kjent Gud bedre om de aldri hadde rørt en Bibel!

Betyr det at det er noe feil med Bibelen? Nei, i utgangspunktet gjør den det mye ENKLERE å bli kjent med Guds Ånd, for den viser retningen til den. Og den forklarer oss evangeliet, slik at vi har en skriftlig nedtegnelse av det hele. Men det er de religiøse brillene enkelte bruker når de leser, som kan få den til å virke mot sin hensikt.

Et annet bilde: Bibelen er som et skilt som viser oss veien til et samfunn med Ånden. Og det er jo trist om en sjåfør som skal til byen Tromsø parkerer ved det første skiltet han ser med ordet ”Tromsø” på, og tror han er framme.

Vi tjener nå Gud i Åndens nye vesen, ikke i bokstavens gamle vesen. Så når noen sier det er umulig å kjenne viljen til Guds Ånd uten å lese Bibelen, vil jeg heller si at jeg har sett uttalige eksempler på det motsatte, som jeg også sa i et av avisintervjuene: Det er umulig å virkelig forstå Bibelens dybder uten Guds Ånd.

Selv elsker jeg å lese. Og jeg elsker spesielt å lese Bibelen. Jeg kommer til å lese i Bibelen så lenge jeg lever. Men jeg vet om flere som ikke liker å lese, og som ikke har lest så mye i Bibelen som jeg har, som likevel kjenner Gud mye, mye, mye bedre enn meg.

Og husk det: Når man leser i Bibelen om å invitere fattige og stakkarslige på fest, er det bedre å legge boka fra seg og gå i gang med å skrive festinnbydelser, enn det er å lese videre.

KAN MAN KJENNE GUD UTEN Å HA BIBELEN?

Greit at de første kristne ikke hadde NT nedskrevet, men de hadde Jesus i egen person og de fikk flere av bøkene i Bibelen overlevert muntlig.

Ellers kunne de aldri ha blitt kjent med Gud.

Fred.

Her rører vi ved en grunnleggende ting. Det kan virke som om du mener at det var mye enklere å kjenne Guds vilje når Jesus var iblant menneskene enn det er i dag.

Men Jesus sa at det var til det beste for oss at han dro bort, fordi han da kunne sende Ånden hit til jorda. Jeg tror det er utrolig mye enklere å kjenne Guds vilje når vi har fått Ånden INNLAGT, og er veldig glad for at Gud bor i meg – og ikke bare er utenfor meg.

”Når han kommer, skal han veilede dere til den fulle sannhet”, sa Jesus. Han sa ikke: ”Når dere endelig får bestemt dere for hvilke bøker som skal være med i Bibelen, og den blir utgitt på språk som alle forstår, da skal DEN veilede dere til den fulle sannhet.”

Jeg vil MYE heller leve i 2004 med Ånden på innsiden, enn jeg ville ha levd sammen med Jesus i hans nærmeste venneflokk når han var fysisk tilstede på jorda. For Ånden er jo JESU ÅND, så nå kan jeg kjenne ham på et mye dypere plan enn noen av disiplene kunne før pinsedag – ved at han faktisk bor i meg.
Dette er også Paulus inne på: ”Har vi kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik.”

Paulus sier at å kjenne Kristus er å kjenne ham etter Ånden. Jeg er sikker på at det er mange teologiprofessorer som har studert Jesu liv og lære i NT i flere tiår, som likevel kjenner ham dårligere enn en tretten år gammel jente som lærte seg å lytte til Ånden i forigårs.
Jeg er også sikker på at samtlige av de som mottok Ånden på pinsedag, i løpet av de første tre minuttene ble bedre kjent med Jesus enn disiplene ble i løpet av alle de tre årene de gikk sammen med ham. For nå fikk de ham på INNSIDEN!

Jeg er veldig glad jeg har Bibelen. Men hadde jeg måtte velge mellom å ha den eller Ånden på innsiden når jeg sto overfor store spørsmål i livet mitt, ville jeg uten tvil valgt det siste. Også om jeg kunne velge mellom å ha Jesus fysisk tilstede i min kameratflokk, eller hans Ånd på innsiden, ville jeg også ha valgt det siste uten betenkningstid.

BOKSTAVER ELLER LIV?

spiritletter

Hei!

Jeg er enig med David i at vi er fri fra alle lovene i GT.

Men det som står i NT er vi ikke fri fra. Det er lover vi skal følge.

GT er den gamle pakt. NT er den nye.

Så budene og reglene i NT må vi følge. Så når Paulus for eksempel skriver at homofili er synd, er dette noe vi må preke til folk.

Med vennlig hilsen ME.

Vel … jeg tror det blir litt for enkelt å si at GT er den gamle pakt og NT den nye – selv om brevene i NI selvsagt ble skrevet i den nye pakt, altså etter at Ånden kom.

Jeg tenker heller at den gamle pakt er å forholde seg til et SKREVET regelverk, en lov som blir pålagt en UTENFRA. Den nye pakt er å leve et liv ut i fra GUDS ÅND som er på innsiden.

Den gamle pakt er bokstaver. Den nye pakt er Ånd og liv.

Derfor tror jeg det er fullt mulig å sitere NT og fremdeles følge den gamle pakt. Man kan gjøre det om til et system basert på lydighet mot skrevne påbud, og dermed gå glipp av hele kjernen. Ja, man kan faktisk bruke bibelvers fra NT på samme feilaktige måte som fariseerne brukte bibelvers fra GT. Det handler om hvilken ”ånd” man bruker versene i.

Jeg forstår ikke hvorfor vi snakker så mye om bud og lov i kristen-Norge i dag.
Jeg forstår at Paulus måtte ta mange runder rundt dette med loven i sine brev, siden han ofte henvendte seg til jøder som hadde bakgrunn som lovtreller. Men vi troende i Norge har da aldri vært under den jødiske loven! Hvorfor er det da i det hele tatt en debatt om hvorvidt vi er fri fra den eller ikke? Vi lever cirka 2000 år etter at Jesus revnet forhenget i templet og Ånden kom til jorden, og så lever vi fortsatt etter religiøse LOVER? Og om det er lover fra GT eller NT vi snakker om, spiller vel ingen rolle, så lenge vi fortsatt lever under Mr. LOV.

Mange er veldig opptatt av å være ”bibelske” og korrekte, og bruker gjerne hele sin tid på små enkeltsitater fra NT. Men de misforstår hele grunntonen i NT.

Husk at de skriftlærde som kom til Jesus med en prostituert de ville steine, oppførte seg helt korrekt i henhold til Bibelen de hadde. De var ”bibelske”. I den gamle pakt sto det faktisk skrevet at slike kvinner SKULLE steines! Disse skriftlærde ville altså bare følt at det fulgte GUDS LOV om de steinet henne.
For dette var FØR Jesus hadde betalt for menneskets synder på korset, så den gamle pakt gjaldt fortsatt. (Det er forresten utrolig viktig å forstå, at veldig mange Jesus-sitater også må forstås ut i fra det faktum at de omhandler prinsipper i den gamle pakt, som han senere selv forandret på ved sin død).

Likevel ble altså disse skriftlærde stanset av Jesus – som også var Gud.

Dagens kristne som kjemper aktivt imot homofile, har helt korrekt de skrevne ordene fra Paulus og Moseloven på sin side. Men jeg ser likevel ikke for meg Jesus på deres side. Og Ånden nekter meg å delta i deres korstog i media, han har fortalt meg at han misliker det sterkt.

De fleste konservative kristne har sikkert et Jesus-bilde som gjør at han er fullt og helt på deres side. Men personlig kan jeg bare ikke se for meg Jesus skrive krasse ledere mot homofile i religiøse aviser, eller gå i demonstrasjonstog mot partnerskapsloven, eller sende trusselbrev til norske biskoper som er for homofile.

Men om det er noen trøst for dem, så kan jeg heller ikke se for meg Jesus på den andre siden, i de mest militante homse-forkjempernes rekker – fordi jeg ikke lenger anser norske homofile som noen svak gruppe. Tvert imot har de sympatien fra majoriteten av det norske folk. Og når Jesus var på jorda, var det nok av mennesker som forsøkte å gjøre ham til politiker. De ønsket for eksempel å ta ham til inntekt for sin kamp mot romerne, en kamp som sikkert var en bra og rettferdig kamp. Men Jesus lot dem ikke gjøre det. På samme måte tror jeg ikke han ville ha vært sterkt profilert på laget til folk som har gjort sin egen legning til det aller viktigste i hele sin teologi.

Jeg tror Jesus i Norge i dag ville ha stilt seg utenfor hele denne kirkelige debatten, eventuellt kommet med et glupt spørsmål som hadde satt ut begge parter og fått deres fokus over på emner som er viktigere.

(Vil understreke at jeg nå snakker ut ifra et RELIGIØST perspektiv. Fra et samfunnsmessig/politisk perspektiv, forstår jeg selvsagt at folk kjemper for sin sak – og der har jeg også selv meninger om saken. Men ut i fra et religiøst ståsted, føler jeg at hele ”ånden” i debatten har blitt feil. Jeg opplever selve grunnpremissene som feil – fra begge sider. For debatten dreier seg om hva som er synd og ikke, noe som blir å starte i helt feil ende uansett hvilket standpunkt man lander på.)

I Lukas kan vi lese at disiplene er veldig ”bibelske”. Da Jesus blir erklært uønsket i en by, henviser disiplene til bibelsteder og sier: ”Herre, vil du vi skal byde ild fare ned fra himmelen og fortære dem, slik Elias gjorde?”

Jeg synes jeg hører den samme grunntonen i mange av dagens disipler. Ja, jeg kan nesten kjenne igjen tonefallet. Så korrekte, så BIBELSKE. Men helt uten kjærlighet.

Men Jesus snur seg til dem og sier: ”Dere vet ikke hva ånd dere er av.”

Selv om homofili skulle vise seg å være feil i Guds øyne, tror jeg han ville sagt det samme til de fleste kristne som kjemper så aktivt imot homofile om dagen: “Dere vet ikke hva ånd dere er av.”
Det er noe med måten det gjøres på, som ikke akkurat lukter av Kristi sinn.

DØDENS TRE OG DØDENS LOV

treeof

Idiotisk. Dette kaller jeg å gå på kompromiss med det som er sannheten. Homofili er synd, og det er vår oppgave som kristne å stå opp for sannheten og bekjempe homofiles rettigheter i samfunnet!

Pass på så du ikke lar deg lure, David, slik som Eva også ble dåret av slangen i Edens hage.

Fred.

Skal passe på, Fred.

Men siden du ønsker å bruke et bilde fra Edens hage, så la meg komme med to tanker jeg sitter igjen med etter å ha lest fortellingen om Adam og Eva.

Mange kristne bruker mye energi på å kjempe sterkt imot ting de mener er synd. Men jeg tenker at om man ser ting i perspektiv, så var det faktisk slik at Jesus døde for menneskets rett til å gjøre nettopp disse tingene.

La oss se på Adam og Eva. Selv tolker jeg den fortellingen symbolsk, men det er en annen sak, for poenget blir det samme enten man leser den symbolsk eller bokstavelig. Poenget er nemlig følgende: Gud visste på forhånd hva som ville skje når de spiste den frukten. Han visste at det på sikt ville føre til at Jesus måtte dø. Likevel lot ham dem få lov. Gud ville at mennesket skulle ha FRI VILJE.

Konsekvensen av dette blir faktisk at Jesus rett og slett var villig til å dø for Eva og Adams rett til å spise av frukten. Så de kristne som mener at for eksempel homofili er synd, bør likevel stå for homofiles rettigheter.

En annen tanke er at det i Edens hage var to trær. Det ene var DØDENS TRE og det andre var LIVETS TRE.

DØDENS TRE var kunnskapen om godt og ondt, rett og galt. Dessverre driver mange religiøse fortsatt og serverer folk denne kunnskapen hele tiden. De tror at det er det Gud ønsker, at vi hele tiden skal definere hva som er synd og hva som ikke er synd for folk. Ja, svært mange kristne menigheter driver fortsatt med å servere folk frukt fra Dødens Tre, i stedet for å servere dem Jesus og evangeliet.

Jødenes lov handlet også om rett og galt, og Paulus kalte den DØDENS LOV.

Men kanskje LIVETS TRE er et bilde på Kristus? Han kaller jo seg selv for sannheten, veien og LIVET.

I så fall er det han vi skal ”spise” av nå. Det sier han jo også selv: ”Den som ikke spiser meg, har ikke livet i seg.”

Og når man ”spiser” Kristus, får man Åndens LIV i seg. Og da handler det ikke lenger om rett og galt, synd eller ikke synd, men om å leve ut LIVET.

ER REGLENE I NT DEN NYE PAKT?

14.-Letter-of-the-Law

Men tilbake til det med å være ”bibelsk” på en feilaktig måte. Mener du med dette å si at Bibelen ikke definerer Åndens vilje?

Jeg er selvsagt klar over at det står i GT at prostituerte skal steines, og at dette selvsagt ikke er hva Ånden ønsker.

Men det som står i bøkene i NT, definerer ikke det Åndens vilje?

Mvh Undrende

Hei Undrende!

Paulus sier i NT at det er en skam for en mann å ha langt hår. Ånden vil nok bare le av det i dag. For det ble skrevet i en annen kultur.

Mitt poeng er at bokstaver ikke kan erstatte Ånden. Folk som bruker bibelsitater uten å ha Ånden har gjort mye vondt. Derfor kan ikke setningene i NT stå på egne ben uten Ånden.

De fleste religioner har sine egne skrifter med regelverk, som i bunn og grunn er ganske like. Budene som jødene fikk i GT er ikke så veldig annerledes enn for eksempel budene i Koranen. Men jeg synes det er tragisk at en del kristne degraderer hele Bibelen til å bare være nok en slik bok med bokstaver som må følges nøyaktig. For hele grunnpoenget i hele boka handler om det helt motsatte, at det nå er mulig å få Guds ”lov” inn i hjertet sitt, ved å få Guds Ånd der. Det er dette som gjør den annerledes enn andre religiøse skrifter.

Bøkene i NT er skrevet av mennesker som hadde denne Ånden på innsiden. Og de var inspirert av den når de skrev. Men de skrev også i en helt annen kultur, og det preger selvsagt også det de skriver.

Igjen, når jeg leser Paulus sine opplevelser og åpenbaringer om Jesus og hans verk, kjenner jeg at det tennes noe i meg. For jeg har opplevd den samme Jesus som han. Når han skriver at kvinner skal tie i forsamlingen, trekker jeg på smilebåndet i visshet om at han aldri ville ha skrevet det om han levde i dag. Det skrev han fordi han var en jøde i en jødisk kultur. Når noen bruker slike vers for å kneble kvinnelige forkynnere i 2004, vil jeg si de er helt på jordet, selv om det står i Bibelen aldri så mye!

Det er ikke slik at jeg tror på noe bare ”fordi det står i Bibelen”. Det holder ikke som argument for meg. Men jeg tror på nesten alt som står i NT, fordi jeg har opplevd det samme, eller merker at Ånden i meg er den samme som inspirerte forfatterne som skrev NT.

Noen sier at dette er veldig forvirrende, fordi man da aldri kan vite hva som gjelder i dag og hva som ikke gjør det. Men jeg tror det er UTROLIG ENKELT å skille ut hva som er evangeliet og evige sannheter. Jeg gleder meg til den dagen noen utgir en såkalt ”red letter edition” av brevene til Paulus, hvor de markerer alt han sier om Jesus, forsoningen, evangeliet, rettferdigheten i Kristus med rødt, og lar alt det andre stå med svart skrift.
Da man vil man oppdage hvor uendelig mye viktigere det er å få tak i poengene i det med rød skrift, i stedet for å bruke hele kirkemøter på å diskutere detaljer i det med svart skrift. For ofte kan det virke som om kristen-Norge ikke har fått tak i EVANGELIET i det hele tatt, fordi de bruker all sin energi og tid på å diskutere om jødisk kultur burde gjelde for kristne i Norge i 2004 eller ikke.

Ellers er det viktig å lese ting i sine sammenhenger. Paulus sine brev er faktisk BREV, og selv om han kan være utrolig rotete i språket noen ganger, er det faktisk røde tråder som skal følges. Tar man ut en setning her og der, blir det ofte helt feil. Det er ikke slik at hver eneste setning i Bibelen er Guds Ord på egne ben. For da ville det vært mange motsetninger. Men saken er at selve hovedinnholdet, summen av alle enkeltsetningene, de røde trådene og konklusjonene, er Guds Ord fordi de er inspirert av Ånden.

Hele Bibelen har blitt delt opp i kapitler og vers, noe som jo er praktisk når man skal finne fram til ting. Samtidig har det gjort at vi sjelden leser ting i sammenheng, og derfor går glipp av hovedbudskapene. Noen ganger er det bra å ikke se på enkeltvers, men heller følge tankerekker slik de opprinnelig var ment.

Nå er jeg møkklei homsedebatten, og har på en måte havnet i den mot min vilje, fordi jeg har brukt nettopp den saken som eksempel. Men la gå, siden jeg allerede har havnet der, så la oss se på den saken i full fart.

Det skriftstedet flest kristne bruker mot homofile i dag, kan man finne i Romerbrevet, kapittel 1, vers 26-27: ”Deres kvinner byttet om det naturlig samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinner og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse.”

Yes. At Paulus mener at homofili er en såkalt ”synd”, er det vel ingen tvil om når man leser dette. Derfor tar mange religiøse ut dette ene verset og melker det for alt det er verdt i sin kamp mot homofile.

Men la oss se på den røde tråden og Paulus sine konklusjoner. La oss se på SAMMENHENGEN dette verset står i. For det er jo ikke bare homofili som ramses opp i det første kapitlet av Romerne. Ser du nærmere, ramser han opp omtrent ALT han anser som galt med menneskeheten. På samme lista som homofili finner du blant annet uforstand, skryt, tilbedelse av bilder, griskhet, misunnelse, ubarmhjertighet, mangel på naturlig kjærlighet, baktalelse, krangel, overmot og upålitelighet.

Så her er altså en laaaang liste over alt Paulus mener er feil med menneskeheten. Men hva er så hans konklusjon på alt dette? At vi bør arrangere folkemøter mot alle som er misunnelige? Ha underskriftskampanjer for lover som forbyr baktalelse?

Nei, hans konklusjon etter hele denne lange lista, kommer som første vers i kapittel 2: ”Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du så er som dømmer. For idet du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo selv det samme.”

Ojsann! Fikk du med deg den? Paulus har med dette som hovedmål å vise at INGEN mennesker er rettferdige nok til å fortjene Guds favør, men at ALLE trenger nåde og tilgivelse. Han tar her et oppgjør med de som dømmer andre mennesker på grunnlag av at de overholder visse regler, og dermed føler at de er rettferdige selv, siden ALLE mennesker har gjort et eller annet som står på denne lista, og derfor ikke har rett til å dømme noen.

I kapittel 2 vers 3, sier han videre: ”Men du, menneske, som dømmer disse som gjør slikt (for eksempel homofili), og selv gjør det samme (for eksempel noe som helst av det andre står på lista), mener du at du skal unnfly Guds dom? Eller forakter du hans rikdom på godhet og ovenbærenhet og tålmodighet?”

Oj, oj, oj. Jeg tolker dette slik: Dersom man NOEN GANG har opplevd å være misunnelig eller har baksnakka noen, forakter man Guds nåde mot oss alle dersom man fordømmer homofile – eller noen andre – i Guds navn.

Sammenhengen versene står i, utgjør altså en ENORM forskjell på hvordan det er forsvarlig å bruke dem.

Men jeg synes jeg hører mange der ute med en gang påpeke at det også står om homofili et sted til i NT, nemlig i 1.Korinterbrev kapittel 6, vers 9: ”Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.”

Men bare for å kverulere litt:

Her ramses også opp ekteskapsbrudd og hor. Jesus møtte ved noen anledninger mennesker som var tatt på fersken i den slags. Hva sa han til de som kom med en kvinne tatt på fersk gjerning i hor, og som ville steine henne? Han sa: ”Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen.” (Omtrent den samme tanke som Paulus serverer i begynnelsen av Romerbrevet).

Jammen, hører jeg mange kristne innvende, han ba jo deretter kvinnen om å ikke synde mer. Og det er sant. Men det var en sak mellom han og kvinnen. Det var ikke anklagernes business, de gikk sin vei før Jesus sa det til henne.
Som regel er det ikke min sak hva Ånden ønsker å si til den enkelte, min sak er bare å lede dem inn i et forhold til hans stemme. Så er det opp til han å forklare dem hva som eventuellt måtte være synd eller ikke synd. Men dømmesyke kristne sperrer ofte for Ånden, slik at han ikke kommer til. De står hele tiden klare til å steine, og tror at Jesus er på deres parti og står sammen med dem i mobben.

Og bare for å kverulere litt til:

Til de religiøse som hele tiden var opptatt med å dømme andre, sa Jesus: ”Tollere og skjøger går før dere inn i Guds rike!”

Altså: Folk som er pengegriske og driver med hor (og som ikke skulle arve Guds Rike, ifølge Paulus), kommer altså lettere inn i Guds Rike enn en del korrekte religiøse, som overholder alle slags bud og regler. Så ikke vær for trygg, du som er en ”god og prektig kristen”!

Eller, om du har din rettferdighet i Kristus, kan du være helt trygg. Men har du det, er du ikke ute etter å ”ta” andre. Men om du har basisen for din rettferdighet i din egen evne til å leve etter et bestemt sett med regler, vil du hele tiden ha behov av å dømme andre. For om du lever etter frukten fra ”dødens tre”, er du hele tiden avhengig av å kategorisere andre etter ditt eget ”synderegister”, fordi du rett og slett tror du er avhengig av å holde en bedre standard enn andre for å komme inn til Gud.

Spiser du heller av ”livets tre”, vil du kun ha nåde å gi til andre fordi du har innsett ditt eget behov av det. Og da åpner du for LIVET, som uansett er løsningen på all synd – uansett hva det måtte være eller ikke være.

LOV VEKKER SYND

deadly sins

Halla!

Jeg tror i likhet med Leif Jacobsen, som uttalte seg i Dagen, at det du sier vil føre til urenhet og verdslighet hos mange. Vi trenger de skrevne lovene til Gud, også i den nye pakt.

Fred.

Hallais Fred!

Vel… Jeg har i min fartstid i diverse kristne kretser lagt merke til følgende: I miljøer hvor det er mye fokus på alt man IKKE skal gjøre, er det også mange som sliter ekstra mye med det enkelte kaller ”synder”.

Mens i miljøer hvor fokuset har vært POSITIVT, hvor det har handlet om å nyte livet sammen med Jesus og leve med hans Ånd i hverdagen, har det ”moralske nivået” vært høyere.

Loviskhet vekker ”synden” i oss. Nåden og Ånden vekker Gudslivet i oss. Å slåss mot feieren gjør deg bare svart. I stedet for å streve for å leve ”hellig”, så bare bruk tid sammen med den Ånden som bor i deg – for han er nemlig Den HELLIGE Ånd. Og etter hvert vil du oppdage at han smitter deg og at du lever ”hellig” helt automatisk…

Yepp. Med fare for å gjenta meg selv til det kjedsommelige: La oss slutte å si til folk at de MÅ bære frukt, og heller preke om hvordan man blir en gren. Jeg forkynner at vi må vi bedre kjent med Åndens stemme i våre private liv. Hvis noen mener at det fører til umoral, så har de et problem med religionen sin. Eller kanskje de er redde fordi de selv ønsker makt over andre i stedet for å gi den til Ånden? I så fall er de sånne religiøse ledere som Jesus hele tiden var i strid med, slike som ”sperrer himmelriket for menneskene”.

Det er lett å manipulere folk ved å spille på deres skyldfølelse. Bare se på den såkalte Pensecola-vekkelsen, hvor de samme folka gikk fram til forbønn kveld etter kveld etter kveld etter kveld etter kveld, for å angre sine synder. I stedet trenger folk å se hvem er i Kristus, for det er DER kraften til et hellig liv ligger.

Hvorfor tror mange at fokus på nåde fører til lavere moral? Det er motsatt. Leif (som uttalte seg til avisen Dagen) sier at jeg står for en ekstrem versjon av ”kristne som mener seg løst fra loven”, og påberoper seg samtidig å stå for det rådende synet. Med andre ord hevder han at Paulus står utenfor det rådende synet, siden Paulus kaller loven for ”dødens lov”, som den som tilhører Kristus ikke bare er løst fra, men faktisk DØD fra!

Det kan man jo kalle en ekstrem versjon av lovløshet, å være DØD fra loven.

Paulus sier: ”For synden skal ikke herske over dere, SIDEN DERE IKKE LENGER ER UNDER LOV, men under nåde.”
Enkelte religiøse underviser at synd ikke har makt når folk er under loven og følger den. Men det er jo motsatt: Synden har ingen makt over den som lever i nåden.

Noen sa at måten jeg formidler mitt budskap på, kan gjøre at folk forsvarer utroskap. Les bedre, vil jeg si da (selv om jeg også innser at jeg noen ganger formulerer meg klønete).
Men la oss snakke litt om nettopp utroskap, siden alle så gjerne vil det. Paulus kaller det nemlig UTROSKAP mot Kristus bare det å flørte med lovens vesen!
Så disse som sier at jeg ikke skal heve meg over Skriften, de gjør det selv – når ”det rådende synet” latterliggjør (eller i det minste ynkeliggjør) Paulus sitt hovedpoeng, slik de religiøse jødene også gjorde i hans samtid.

For å sitere Juan Carlos Ortiz, fra den fantastiske boka ”Virkelig fri” (Ansgar Forlag, 1977):

”Jesus så hvordan vi hadde det i ekteskapet med Loven. Den eneste måten vi kunne bli fri fra denne Loven, var ved døden, og dermed laget han istand en død for oss. Han døde for oss. Jeg ble født på nytt for å tilhøre en annen ektemann: Jesus Kristus inne i meg. Han er nå min ektemann. Han slår meg ikke. Han setter meg istand til å vandre på hans veier.
Men er finnes et problem. I år etter år har folket i min menighet og jeg levd i et utro forhold til to ektemenn!
Jeg skal fortelle deg hva jeg har erfart. Jeg forsøkte å oppfylle bokstaven – de skrevne bud, av hele mitt hjerte. Jeg forsøkte å være en god venn med min forhenværende ektemann.
Jeg sa: ”Jeg vil følge dette budet, Herre”. Og når jeg så feilet og falt, gikk jeg til min nye ektemann: ”Å, Herre, tilgi meg, jeg har falt. Jeg vet at du døde for meg og at ditt blod er nok. Rens meg i blodet! Kan du tilgi meg?”
Og Herren sa alltid: ”Ja, jeg tilgir deg. Det er min nåde.”
”Takk skal du ha! Nå lever jeg i seier igjen og kan oppfylle de skrevne budene og være tro mot min forhenværende ektemann.”
Jeg forsøkte, og da jeg atter falt, gikk jeg enda en gang til min andre ektemann.
”Pris skje Gud! Han tilga meg! Han var nådig mot meg! Jeg har bekjent min synd, og halleluja, Gud tilga meg!”
Og så rett tilbake til et nytt forsøk på å holde de skrevne budene. Fra ettermøte til ettermøte, til ny innvielse, til ny mottakelse av Guds tilgivelse, og så tilbake til den andre ektemannen. Vet du hva dette kalles? Utroskap! Det er å leve med to ektemenn, – å bruke Jesu tjenester og nåde til å ordne problemene med vår gamle ektemann, Loven.”

(Får du tak i denne boka et eller annet sted, anbefaler jeg den på det sterkeste!)

Den Onde er lovisk. Det var HAN som ønsket at Adam og Eva skulle få ”kunnskapen om godt og ondt”. Derfor vil han gjøre deg syndsbevisst. Loven hindrer nemlig Ånden i oss. Da Gud fjernet loven, ble Den Onde avvæpnet. Hvorfor skal religiøse predikanter absolutt gi ham våpnene tilbake? Hvorfor skal de kristne være de som hele tiden ønsker at folk skal spise av ”treet som gir kunnskap om godt og ondt”? Burde ikke de heller være de som advarte mot hele det treet og all flørting med det, og i stedet ledet folk mot LIVETS TRE, nemlig Jesus?

Dessuten, for dere som ønsker litt dyp teologi her, la meg sitere Joseph Prince: ”Selv ikke synd kan hindre Guds nåde i å flyte. Den eneste måten å falle ut av nåden på, er ved å prøve å holde loven. Den eneste måten man kan miste ufortjent favør på, er ved å prøve å fortjene den. Det som hindrer Gud, er ikke synd, men at mennesker blander inn lover og regler igjen. I evangeliene kan vi lese at prostituerte og ”syndere” tok imot Guds nåde. De som ikke klarte å ta imot Guds kraft var de som lente seg på lover og bud og regler.”

Forkynnelse av nåde og Ånd gir ikke folk tillatelse til å synde. Forkynnelse av nåde skaper en kjærlighet til Skaperen som fører til at man gir Ånden plass i sitt liv. ”Den som er tilgitt mye, elsker mye”.

Det virker som om mange kristne ledere mener at oppfordring til samfunn med Ånden automatisk fører til følelsesmessig svermeri. Trist at de ikke har mer tillit til ”Gud i oss”, men faktisk savner ”Gud på steintavler”, slik hebreerne også gjorde (ifølge Paulus).

HELLIGHET ELLER SØPPEL?

Hei David!

Har tidligere satt pris på mye av din forkynnelse, men nå synes jeg du går for langt i dette med nåde.

Når du besøkte menigheten vår, var det mange tilstede som trengte å omvende seg fra dårlig livsførsel. Du, som er et forbilde for mange unge kristne, burde ha forklart dem at de må ta seg sammen om de fortsatt skal kalle seg Jesu etterfølgere. Men i stedet brukte du hele timen på å forklare dem hvor høyt elsket de var av Gud, og etterpå ryktes det at du ble med dem ut på byen.

Jeg sier selvsagt ikke at det er feil å preke om kjærlighet. Men det var ikke akkurat det de folka trengte å høre, for da risikerer du at de bare bruker din preken som unnskyldning for fortsatt dårlig livsførsel.

Heldigvis kom det en predikant helgen etter du var hos oss, og han var sterkt inspirert av helligheten fra Pensecola. Han fikk satt skapet på plass for en del, og mange kom gråtende fram til forbønn og omvendte seg fra sin verdslighet.

Folk trenger ikke et sutteklut-evangelium! Folk trenger formaning og tukt! Vi er fortsatt onde mennesker selv om vi har fått Ånden, og vi trenger regler og bud for å holde oss i tømme.

Også synes jeg du fokuserer for mye på dette at vi ”ikke skal dømme”. Jeg tror vår Herre er glad for at noen tør å si ifra og stå opp for sannheten i dette ugudelige samfunnet!

Med vennlig hilsen ODDVAR

Hei Oddvar!

For å starte med det siste først: Fordi alle mennesker har gjort onde ting, har vi heller ingen rett til å dømme andre. INGEN av oss har rett til det.

Spesielt feil blir det å dømme de som ikke har fått Ånden enda. For de fleste av oss som har opplevd Ånden, som ble gitt oss av bare nåde, vi merker jo at det er DEN som gjør oss istand til å leve ”bedre” enn vi gjorde før. Der vi før møtte folk med hat, kan vi nå merke at Ånden inni oss ønsker å vise kjærlighet i stedet. Dette er altså ikke fordi vi har blitt så mye flinkere og prektigere enn vi var før, men fordi vi har gitt Ånden plass i oss.

Ved å dømme folk som ikke har fått Ånden, forakter vi Guds nåde. For da tar vi selv æren for det Ånden har gjort i oss!

(Til alle ikke-troende: Jeg sier ikke at vi som har Ånden er ”bedre” enn andre. Men jeg vet at Ånden kan heve ethvert menneske opp fra det nivået det befinner seg på nå. Derfor ser jeg det som min oppgave å fortelle mennesker om denne Ånden, i stedet for å dømme dem eller prakke på dem min egen standard.

Noen ikke-troende har sagt til meg at det jeg preker er en slags ekslusiv elite av mennesker, som har fått noe spesielt på innsiden som resten av verden ikke har fått, at vi har en slags ekslusiv ”ånde-klubb”, og at min tro derfor høres fascistisk ut.

Til dem vil jeg si at jeg helt ærlig tror at Guds Ånd ønsker å flytte inn i alle mennesker som sier ja til den, og at denne Ånden kan hjelpe oss alle å få mer kjærlighet i våre liv, uten at vi stresser med det eller forsøker å ta oss veldig sammen. Livet som Ånden gir, ER faktisk ”eksklusivt”. Det kan ikke sammenlignes med noe annet og må oppleves.

Men selve klubben er den mest inklusive av alle. Det er derfor sånne som meg hele tiden forsøker å verve nye ”medlemmer”. Ingen har noe spesielt backstage-pass hos vår Skaper, så denne Ånden er for alle som ønsker den.)

Oddvar, du er fri til å gjøre AKKURAT hva du vil nå. Det er INGEN lover som du må følge for å tilfredstille Gud.

Dersom det fører til at du vil skeie fullstendig ut og bevege deg BORT fra alt som er godt, så ville jeg gått alvorlig i meg selv. For da har du jo ikke noe virkelig forhold til Gud, uavhengig av hvordan din livsstil er pr i dag.

For dersom det kun er lover og regler som gjør at du ikke skeier ut, tør jeg påstå at du ikke kjenner Gud i det hele tatt. For om du virkelig kjenner ham, så vil det være KJÆRLIGHETEN TIL HAM som driver deg til dine handlinger. Er det bare lover og regler som holder deg unna ondt, kunne du jo like godt vært satanist!

Gud er bare interessert i det som gjøres av hjertet. Så hvorfor fremme masse bud, når det å følge dem ikke gjør folk bra nok i Guds øyne? Hvorfor vie livet sitt til å fremme såkalte ”kristne leveregler”, om man vet at de som følger dem gjør det av tvang og uvillige hjerter? Det fører jo ingen av dem en millimeter nærmere Gud! Tvert imot, man må passe seg så ikke alle regler og bud fører folk BORT fra Guds nåde, ved at de blir innbilske og forsøker å bygge sin egen rettferdighet utenfor Jesus. For i det øyeblikket de gjør det, er de like langt unna budskapets kjerne som en ikke-troende, selv om de har alle de ytre, religiøse faktene. Jesus kom for å gi oss LIV, so don’t settle for less!

For å si det sånn: Så mye av det religiøse sammenhenger driver med, er å polere og pynte på fasaden, mens Gud ønsker å rive hele huset og bygge et flunka nytt!

La meg sitere Juan Carlos Ortiz igjen:

”Når du gjør ting for å oppfylle bud, ødelegger dette ditt forhold til Gud og gjør brudd på alt som heter kjærlighet. Tenk deg nå at jeg ble gift og følte jeg ikke hadde kjærlighet til min hustru. Vel, så kjøper jeg en bok som heter Hvordan en ektemann skal oppføre seg. ”La oss nå se hva denne boken sier”. Den sier at du skal gi din hustru et kyss hver morgen. Nåvel, – neste morgen sier jeg: ”God morgen, Martha; er du klar til morgen-kysset?”… Så! Nå har jeg fulgt det påbudet, – jeg kan krysse det av”.
Men så sier Martha: ”Hør nå her, – kysser du meg for å adlyde et påbud, eller fordi du føler noe inne i deg som gjør at du vil gjøre det?”
”Å nei, langt ifra, – jeg føler ikke noe som helst, jeg vil bare passe på å lyde budene, slik at jeg kan komme til himmelen.”
”Da, min kjære, tror jeg heller at jeg vil være kysset foruten!”
Når vi gjør ting for å adlyde Loven, ødelegger det forholdet. Det må komme fra hjertet, ellers har det ingen verdi, det er URENT. Hvis vi adlyder bud fordi vi vil til himmelen, vil det si det samme som at vi mener Gud må betale oss for den innsatsen vi har gjort. Gud er nødt til å gi meg noe til gjengjeld, fordi jeg har vært så snill og flink. Da blir det et temmelig tvungent forhold.”

Du sier at vi må ha bud og regler fordi vi fortsatt er onde. Det er jeg helt uenig i. Jeg tror ikke vi er onde. Jeg tror vi er RETTFERDIGE og HELLIGE og RENE fordi Jesus allerede har betalt for alt det gale vi har gjort og noensinne kommer til å gjøre. Det er viktig å ha rett identitet. Ser du deg selv som en ”synder”, vil du gå mye på trynet og få lavt selvbilde. Se deg selv som rettferdig og himmelen verdig gjennom det Jesus har gjort, og du kan møte hverdagen med glede og godt selvbilde.

Men selvsagt har vi kamp mot vår egen menneskenatur innimellom, det hender at den vil gå i retninger som ikke er bra. Det innser jeg også. Men spørsmålet blir jo da hvordan man skal bekjempe dette. Det er her jeg sier at den beste metoden er å la Ånden, som allerede er inni oss, få slippe til i vårt sinn og våre tanker. For Ånden ØNSKER OG VIL DET SOM ER GODT.

Bruker vi i stedet lover og regler som våpen mot den rest av ondt som finnes i oss, vil vi merke at vi i stedet gir NÆRING til det, og at det bare øker.

Jeg tror at pastorer og forkynnere som hele tiden fokuserer på alt som er forbudt, gjør dette fordi de har mislykkes i det som var det egentlige oppdraget deres, nemlig å gi folk en personlig relasjon til Åndens stemme. Og jeg vet at noen slike kom til dere rett etter at jeg hadde vært der sist. Jeg syntes det var trist, for de presenterer et stykke menneskelig kultur som ”hellighet”. De sniker seg inn bakveien, ved å preke noe som kan ligne veldig på originalen, men som er noe helt annet. De forsøker å stjele fra folk friheten de har fått i Kristus, slik at de begynner å stresse i egen kraft. De gir folk prestasjonsangst når de troende samles.

Jeg har også lagt merke til at det er utrolig mye som går for å være kristendom, hellighet og renhet, som i bunn og grunn ikke har noe som helst med Jesus eller hans Ånd å gjøre. Analyserer man det, vil man finne ut at det stammer fra menneskers ondskap. Et menneske som har et ondt hjerte, han ser ondskap i alt. Men for den rene er alt rent.

Det er bare en ting som blir skapt av alle strenge bud og regler: STOLTHET! Mennesker som er opptatt av slikt, føler seg hevet over andre mennesker på grunn av latterlige uvesentligheter. I det øyeblikket folk konkurrerer om å være mest mulig åndelige i hverandres øyne, da er selve frelsesgrunnlaget blitt ødelagt.

Jeg vil ikke la noe annet enn JESU KORS være basis for min frelse. Det er DER jeg har min stolthet. Jeg har ikke noe annet å skryte av. Jeg ønsker ikke å skryte av hvor mye bedre menneske jeg har blitt de siste årene, men av hvor høyt elsket jeg er av Gud. Den er den kjærligheten som har gjort meg til et bedre menneske, og det er også den samme kjærligheten som vil plukke meg opp om jeg driter meg ut igjen, noe som garantert kommer til å skje en rekke ganger i dette livet. Den er der uansett, uavhengig av min egen tilstand. Og det gir meg oppdrift og trygghet og fred i hverdagen.

En gang i tiden var jeg selv offer for såkalt ”hellighetsforkynnelse”. (Jeg sier SÅKALT, for vi hadde jo ikke fått med oss den grunnleggende basisen for all sann ”hellighet”). Jeg husker jeg til og med brant platesamlinga mi for å bli god nok kristen, og følte meg veldig stolt og åndelig der og da. Jeg passet på å be en hel time hver dag, og fikk dårlig samvittighet om jeg en dag ikke rakk det.

Men i dag anser jeg alt jeg gjorde i den tiden som rent SØPPEL, på samme måte som jeg anser min tidligere narkotikabruk for søppel. Ja, jeg likestiller de tingene når det kommer til mangel på verdi, åndelig sett. Både direkte ”synd” og ”kristeligiøs prektighet” har hatt like lite verdi i mitt liv når det kommer til det som har med Gud å gjøre. Jeg oppnådde en god selvfølelse ved å gjøre mine religiøse plikter. Men når jeg ser tilbake, var ikke den følelsen noe jeg mottok fra Ånden, men fra min egen stolthet og gamle menneskenatur.

Ånden og menneskenaturen står ofte imot hverandre. Menneskenaturen har en trang til å tilfredstille egoet ved å følge regler og bud. Den vil gjerne ha sin identitet i slike ting. Men følg heller Åndens stemme, og du vil merke den UTROLIG FORSKJELLEN det er å leve ut i fra den i stedet.

Jeg er ikke blitt perfekt selv om jeg har fått Guds Ånd på innsiden. (Bare i Guds øyne, siden han ser meg gjennom Kristus). Faktisk tror jeg at jeg i utgangspunktet er verre enn de fleste, og at det er derfor jeg desperat trenger Guds nåde og Guds Ånd, siden forsøk på å holde lover og bud bare gjør meg enda verre. Det finnes mange mennesker som ikke har Ånden som lever et langt høyere moralsk liv enn meg. Men da kan dere jo bare forestille dere hvor ille jeg ville vært dersom jeg ikke hadde hatt Ånden i det hele tatt! Uansett strekker jeg meg hele tiden framover, og glemmer det som ligger bak. Og livet har altså lært meg at om jeg forsøker å følge bud, blir jeg bare verre. Følger jeg Ånden, blir livet fylt av langt mer glede, fred, kjærlighet, godhet, tålmodighet og selvbeherskelse.

Jeg ØNSKER å bli et bedre menneske. Jeg føler ikke at jeg MÅ det, for fra Guds perspektiv er jeg allerede satt i himmelen sammen med Jesus. Men jeg ØNSKER det, av hensyn til mine medmennesker. Og derfor ønsker jeg å la Ånden gjennomsyre livet mitt i stadig større grad.

Mulig jeg går på hue og ræva noen ganger. So what? Da funker Ånden som en sånn fiskedupp: Du kan trykke den under vann så mange ganger du vil, men den popper alltid opp igjen. Men den tiden jeg fulgte masse religiøse regler for å føle meg god nok, var det som om man hadde et anker rundt foten hver gang man ramlet uti.

For å bruke nok et haltende bilde:

Når jeg kjørte i grøfta tidligere, sa Loven: ”Du er ikke verdig å kalles bilist!” Så fortsatte jeg bare skamfullt å kjøre i grøfta for å ikke forstyrre de andre bilene, og humpet av gårde med en følelse av ikke være bilist. Noe som ikke var særlig sunt for bilen.

Mens med Ånden er det slik at om man kjører i grøfta, kommer den som Falken med en eneste gang, og får deg opp på veien igjen. Og uten å fordømme sier den bare: GOD TUR VIDERE!!! Og alt er dekket av forsikringen vi har i Kristus.

Mulig jeg fortsatt kjører i grøfta like ofte som før. Men nå blir jeg i hvert fall ikke sittende der lenge av gangen, slik jeg ble når jeg levde etter LOV og BUD og REGLER.

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?