The Cure i Hyde Park

For en helg. For et band.

I helgen feiret altså The Cure 40 år som band sammen med 150 000 mennesker i Hyde Park, med en helt nydelig konsert.

Jeg har gledet meg til denne helgen helt siden jeg fikk billett i julegave av lillebror/pastor Thomas. Helgen innfridde selvsagt så til de grader. Slik jeg visste den kom til å gjøre, siden The Cure har til gode å skuffe.

Nabo/kompis Jan Banan Heisekran Luneborg ble også med nedover (han har tatt konsertbildene i innlegget), og vi dro til London allerede på torsdag. Fredag skulle Roger Waters spille på samme scene, og vi tenkte det kunne være en “grei” oppvarming til lørdagen dersom billetter lot seg ordne.

Og slikt ordner seg jo alltid, konseptet “utsolgt” er bare et begrep arrangører bruker for å holde uønskede A4-elementer unna venuene rundt omkring. Så det så. Ugabuga. Denne gangen ordnet det seg til og med i billettluka, til tross for store skilt med “SOLD OUT!”.

Med oss på konsert(er) ble også Inger-Lise, som hadde vært i London en uke for å gjøre ferdig førsteutkastet til sin nye bok. (Den forrige boka het Tiden med barn.)

Herr Waters serverte en aldeles nydelig forestiling. Jeg har ikke noe særlig forhold til hans nyere materiale, men det fikk begrenset plass. Det var Pink Floyd som sto på menyen. “Breathe”, “One of these days”, “Time”, “The Great Gig in the Sky”, “Welcome to the Machine”, “Wish you were here”, “Another Brick in the Wall” (part 2 + 3), “Pigs”, “Money”, “Us and them”, “Brain Damage”, “Eclipse”, “Comfortably Numb” …

Dere som skal se fyren på Telenor Arena om kort tid, kan glede dere. Selv om Telenor Arena er Norges verste konsertarena, får dere nok a night to remember uansett.

Så fulgte den store dagen. Selveste selveste. Bandet hadde selv utvalgt seg et godt knippe oppvarmere, og en av dem var jeg blitt sterkt anbefalt å få med meg, nemlig Editors. Problemet var at Editors hadde fått den utakknemlige oppgaven å spille samtidig med Englands kvartfinalekamp mot Sverige. De uttrykte litt fortvilelse over dette i pressen i forkant. Mange ønsket at arrangørene skulle sette opp kampen på storskjerm. Et av bandene som også opplevde kræsj, Slowdive, sa at kampen gjerne kunne vises på skjermene mens de spilte, siden de ikke hadde noe eget videoshow. “We can soundtrack the first thirty minutes”, fleipet de.

Arrangørene mente på sin side det ble feil med fotball på et musikkarrangement som dette, og jeg kan forsåvidt se deres poeng også.
Men dermed ble valget vanskelig. Skulle man få med seg et band man egentlig ikke har noe forhold til (men som sannsynligvis er dritbra), eller forbli på en av de mange stappfulle pubene i området, hvor stemningen var enorm? Det er slike vestlige luksusproblemer man står overfor i blant.

Vi valgte kamp (sorry, Ivar Rusvik Johansen!). Var litt vanskelig å bryte seg løs fra fotballstemninga som herjet byen.

Dermed ankom vi Hyde Park i tide til å få med oss Goldfrapp og Interpol, før det store øyeblikket.

The Cure har tidligere fått pes i engelsk presse fordi de spiller for lange konserter. (Enkelte musikkjournalister burde fått livstid på isolatcelle.) Robert Smith har uttrykt at han liker å spille for de som har kommet langveisfra og hele tiden håper på “en til, en til”. I tillegg til at han trives på scena når han først kommer seg dit.
Men i forkant avga han hellig løfte i pressen om at de denne gangen kun skulle spille i to timer.

Heldigvis klarte han bare nesten å holde løftet. Konserten ble to og en halv time.
Men selv ikke pressen hadde annet valg enn å ta fram superlativene denne gangen.

Setlista så slik ut: Plainsong, Pictures Of You, High, A Night Like This, The Walk, The End Of The World, Lovesong, Push, In Between Days, Just Like Heaven, If Only Tonight We Could Sleep, Play For Today, A Forest, Shake Dog Shake, Burn, Fascination Street, Never Enough, From The Edge Of The Deep Green Sea, Disintegration.
Ekstranumre: Lullaby, The Caterpillar, Friday I’m In Love, Close To Me, Why Can’t I Be You?, Boys Don’t Cry, Jumping Someone Else’s Train, Grinding Halt, 10:15 Saturday Night, Killing An Arab

Ahh, DIGG …

Denne konserten kommer jeg til å leve lenge på. Takk til Robert & Co. som gjør livet mye bedre enn det ville ha vært uten dem.
Takk til Thomas for fjorårets beste julegave. Og takk til gode venner som gjorde turen mulig for en kronisk blakkfant. Dere roler gata. Hater å være snylteren, men ville ha hatet enda mer å være en ikke-snylter uten konsertopplevelser.

En dag skal det være jeg som går med spanderbukser på (svarte sådanne). Det blir en vakker dag som jeg håper jeg vil leve til å se.

*

Forsøkte jo i forkant å legge ut ett blogginnlegg om hver Cure-konsert jeg har vært på fram til nå. Men rakk selvsagt aldri å komme halvveis engang, så fjernet nå disse innleggene, siden de ble stående i løse lufta.
Får begynne på nytt i forkant av neste konsert, og beregne litt bedre tid. For jeg har mange svært morsomme fortellinger om diverse Cure-opplevelser!

Siden jeg er en senil gammel mann, har jeg til tider mistet oversikten over antall Cure-konserter, noe som har medført at jeg innimellom har skrytt på meg for mange, andre ganger vært for beskjeden.
Men nå har jeg altså fått orden i systemet. Dette var den 26. Cure-konserten så langt i dette livet.

Her følger lista over dem alle:

1. NORGE: Oslo Spektrum, 21. september 1992.

2. SVERIGE; Folkets park, Arvika, 11. juli 2002. (Arvikafestivalen)

3. FRANKRIKE: Six Fours, Ile de Gaou, 3. juli 2004.

4. FRANKRIKE: Aix les Bains, Bourget lake esplanade, 4. juli 2004.

5. TYSKLAND: Kindl-Bühne Wuhlheide, Berlin, 28. august 2005.

6. SVERIGE: Hovet, Stockholm, 9. februar 2008.

7. NORGE: Oslo Spektrum, 11. februar 2008.

8. DANMARK: København Forum, 13. februar 2008.

9. TYSKLAND: Color Line Arena, Hamburg, 15. februar 2008.

10. USA: Santa Barbara Bowl, 29. mai 2008.

11. USA: Hollywood Bowl, Los Angeles, 31. mai 2008.

12. USA: Shrine Auditorium, Los Angeles, 1. juni 2008.

13. ENGLAND: Isle of Wight, Robin Hill Country Park, 10. september 2011. (Bestival)

14. USA: Beacon Theatre, New York, 25. november 2011.

15. USA: Beacon Theatre, New York, 26. november 2011.

16. SVERIGE: Folkets Park, Hultsfred, 15. juni 2012. (Hultsfredfestivalen)

17. DANMARK: Festivalpladsen, Roskilde, 5. juli 2012. (Roskildefestivalen)

18. ENGLAND: Richfield Avenue, Reading, 24. august 2012. (Reading Festival)

19. ENGLAND: Bramham Park, Leeds, 25. august 2012. (Leeds Festival)

20. ENGLAND: Royal Albert Hall, London, 28. mars 2014.

21. ENGLAND: Royal Albert Hall, London, 29. mars 2014.

22. ENGLAND: Apollo, London, 21. desember 2014.

23. SVERIGE: Globen, Stockholm, 9. oktober 2016.

24. NORGE: Oslo Spektrum, 11. oktober 2016.

25. SVERIGE: Scandinavium, Gøteborg, 12. oktober 2016.

26. ENGLAND: Hyde Park, London, 7. juli 2018.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?