Uke 21

Uke 21 i Det Herrens år 2018 bød på følgende høydepunkter:

TIRSDAG tok nabo/kompis Jan Banan Heisekran og yours truly en biltur opp til Jevnaker, og derfra videre innover mot Tverrsjøstallen, før vi så spankulerte nærmere to mil rundt Gjerdingen. En digg dag å ta en kjentmannspost på!

Jeg er altså av “typen som aldri blir brun, og som aldri heller prøver noe særlig på å bli det”. Min favoritt blant årstidene er høsten. Jeg kan i utgangspunktet ikke tenke meg noe døllere på denne kloden enn såkalte “sydenferier”, hvor man ligger i en sandkasse en hel uke.

Men jeg må likevel innrømme en ting: Denne mai-måneden har fått meg til å endre litt på filosofien rundt disse tingene. For det er så usannsynlig digg å kunne sitte med en god bok på verandaen hver ettermiddag og kveld, gå turer i skogen i kortbukse, våkne om morgenen til strålende sol …

Jeg merker hvordan det faktisk påvirker noe så basic som livsgleden!

Begynner nesten å lure på om det er noe i myten om at vi nordmenn er så sære og sure og inneslutta på grunn av klimaet, for den siste måneden har jeg merket en gigantisk opptur i humøret, som jeg rett og slett ikke tror skyldes annet enn … været!
Visste jammen ikke at jeg var overfladisk.

ONSDAG til FREDAG skrev jeg en hel masse. Jeg gjorde meg ferdig med noen gamle oppdrag, men fikk også tid til å jobbe med egne ting.

FREDAG var det tid for den såkalte Terrassefestivalen i Svelvik. Det er en av årets desidert hyggeligste hjemmefester, hvor de gode folka Hans-Fredrik og Lise Camilla inviterer et heldig utvalg mennesker til en aldri så liten mini-festival i sin egen hage. Var der for første gang i fjor, og bestemte meg der og da for aldri å gå glipp av en eneste en av disse festene (så lenge jeg er velkommen, vel å merke).

Flere lokale band/musikere spilte på den lille scena i hagen, deriblant fantastiske Maria Solheim.

Jan Banan Heisekran – aka Jan Luneborg – var også med på festen, og knipset følgende strøkne foto med mobilen sin:

(Er det rart jeg tigger Jan om å ta bilder til bøkene mine, når han knipser sånt som dette med et vanlig mobilkamera på nonsjalant vis i forbifarten sent på kvelden?) 🙂

LØRDAG gikk ferden til Seljord, hvor min niese Adele ble konfirmert. Konfirmasjonen fant sted på et naturskjønt – men øde! – sted i Gokk, hvor det ikke engang var mobildekning.
Det var en utrolig nydelig konfirmasjon for en nydelig jente. Ble til og med holdt noen taler som gjorde meg våt i øyekroken, og det er pøkk meg ikke ofte talere klarer det.

Selv om Adele selvsagt var det viktigste denne dagen, er det jo ikke fritt for at lørdagen også var en av de viktigste fotball-dagene på lang tid (for oss som driver med denslags narkotika).
Siden alle talere var ferdige i god tid før Enga skulle møte Lillestrøm, og siden bror Øyvind i motsetning til folk flest hadde noe kick-ass nettopplegg som gjorde streaming mulig selv i Ikkedekningsland, ble kampen vist i konfirmasjonen.

Jeg har som prinsipp å ikke snakke for mye om fotball her i bloggen. Ikke minst fordi flere av mine sponsorer/patroner tilhører andre religioner enn meg i så måte (“kjøpt og betalt, kjøpt og betalt, kjøpt og kjøpt og kjøpt og betalt!”).
Samtidig: Når bloggen tross alt handler om Davids LIV, kan jeg ikke la være å kommentere slike opplevelser som denne lørdagen.

Det er tre – 3! – sekunder igjen av overtiden når Bård Finne skårer for Enga.

Da går noen av oss såpass bananas at jeg muligens skylder et grendehus i Seljord en stol. Det er så utrolig deilig!
Jeg har i ettertid sett klippet med overtidsminuttene på Eurosport mer enn 50 ganger, Det er ingen overdrivelse eller noe predikanttillegg, snarere tvert imot. Kanskje tallet egentlig er over 100. Blir rett og slett ikke lei. Like deilig hver gang.

Så var det jo også Champions League-finale denne kvelden. Da konfirmasjonen var over, kjørte jeg mot Oslo og satset på å se kampen et sted underveis.
Først passerte jeg Bø. Der var det MASSE fotball-supportere, mest av alt i rødfarge, samlet utenfor Kroa. Jeg var fristet til å stoppe der, men siden det var en stund til kampen begynte, satset jeg på å se den i Notodden i stedet.

Det skulle jeg angre på. Jeg ankom Notodden og parkerte, fant en liten by full av uteliv. Men etter å ha gått rundt til x antall puber og forhørt meg både her og der, kunne jeg til mitt sjokk fastslå følgende: Ikke en eneste en av alle pubene på Notodden hadde planer om å vise kampen, og ikke en kjeft brydde seg om det.

Arrgh! Da ble det å hive seg i bilen og bryte noen fartsgrenser for å komme seg til Kongsberg. Der var forholdene ganske annerledes, ja! Byen var inntatt av fotballsupportere, og jeg kunne velge og vrake i utesteder som viste kampen. Jeg endte opp på Privat Bar, som definitivt var et godt valg, og rakk akkurat starten på andre omgang.

Resultatet ble ikke som jeg og 95 % av baren ønsket. MEN det skal sies at det ikke er ofte man opplever en fotballomgang som byr på så mye som de siste 45 i denne finalen! Action, ass!

Som Liverpool-supporter er det kjipt å se Real Madrid skåre, men som fotballinteressert er det umulig å ikke bli imponert av brassemålet til Bale. Shit, mann!
Noen skål får han ikke fra meg, men jeg tok definitivt to slurker til hans ære. I smug.

Siden jeg i motsetning til de fleste venner synes NORSK seriefotball er mest spennende (om enn ikke like teknisk vakkert å se på), så betydde Enga-seieren langt mer enn Liverpool-tapet i mitt univers. Så jeg sovnet med et stort smil om munnen da jeg kom hjem sent på natten.

*

Når det gjelder egne skriverier denne uka, så har jeg foretatt finpuss på “Jesus VS. kristendom”, som egentlig er ferdig for lengst, men som trengte litt massasje øverst på skuldrene. (Mine innlegg om tro på Gud Fader – Del 1 og del 2 – har noe med det å gjøre. Så kom med kommentarer, det kan påvirke tankerekka mi i boka.)

Jeg har også jobbet med “Syv byer og en øy”, og satser på en ny tur til Patmos om ikke lenge.

Som om ikke det var nok, har jeg også flikka litt på “Veien”, som skal ut om bare to eller tre uker.
Omslaget skal også få noen endringer de nærmeste dagene.

Og med det takker jeg for denne uka! Råkkenråll!

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?