Sånn går no dagan

OK, siden bloggen tross alt heter Davids liv, får jeg gi et lite innblikk i ståa om dagen.
Samtidig som jeg herved kommer med et nytt forsett om å blogge mye oftere i tiden framover. Ja til enda mer navlebeskuende sosialpornografi! 🙂

Det har blitt høst. Jeg elsker høst. Egentlig elsker jeg alle årstidene; de varer akkurat passe lenge nok til at hver nye årstid er velkommen når den kommer. Norge er helt perfekt sånn sett, fordi vi har fire store variasjoner og ikke bare fire avarter av det samme.

I går, altså tirsdag, var jeg på tur på Krokskogen sammen med Tanja. En fantastisk høstdag! Vi fant Janhula, hvor en fredløs mann hadde tilholdssted på 1830-tallet.

Skogen er fantastisk. Har aldri skjønt meg på folk som løper og stresser på tredemøller på helsestudioer, når de kan gå i skogen i stedet. Jeg er helt avhengig av disse skogsturene mine; de skjerper både kreativitet og helse. Det blir litt for mye stillesitting i mitt liv, så disse turene er et must om jeg ikke skal forfalle helt.

Og grunnen til at det blir mye stillesitting nå for tiden, er at inspirasjonen er på topp. Det skrives og skrives. Mandag ble jeg ferdig med høstens første store jobboppdrag, og det venter ytterligere to større oppdrag i nærmeste framtid. Men ikke før om halvannen uke, for tiden fram til det er viet egne prosjekter, takket være mine patroner.
Jeg har et håp om å ferdigstille hele to bokprosjekter den neste halvannen uka, så sigaren(e) ligger klar i skapet.

Så får jeg ha en liten drøm om at minst en av dem blir bestselgere, for livet til yours truly er fortsatt ganske så preget av økonomiske utfordringer, til tider forholdsvis akutte.
Samtidig ble svært mange byrder løftet av mine skuldre i sommer, takket være gode mennesker. Jeg er fortsatt ganske målløs etter det opplegget der. Mitt problem kunne i øyeblikket vært mye større enn det faktisk er!

Men jeg gleder meg enormt til det øyeblikket det er helt ute av verden. Det er ikke sikkert det er så altfor lenge til nå. Da blir livet mitt veldig annerledes!

*

Er det ellers noe som bør nevnes?

Ja, i dag skal jeg levere tilbake bilen jeg har fått låne den siste tiden. Tusen takk til Inger-Lise for lånet, det gjorde sensommeren og tidlighøsten svært mye bedre enn den ellers ville vært!

Nå må jeg venne meg til større isolasjon igjen. Det er ikke akkurat flust med kollektivtransport her ute. Et ganske uvant liv for en gammel Oslo-gutt. Men jeg får lære meg å nyte det stille livet på Norges største glattcelle, populært kalt Ringvoll. Klarte meg jo fint i våres, da var jeg like isolert.

Heldigvis får jeg skyss til helgen, for da skal jeg skravle offentlig i Fosser i Høland. Kjenner litt på nervene, samtidig som jeg også gleder meg. Tar gjerne flere slike tale-oppdrag!

En ting til: I oktober blir naboleiligheten min ledig. Hadde vært fett med noen venner som naboer! Mente ikke det jeg sa om at Ringvoll er en stor utendørs glattcelle. Nei, det er paradis på jord, så flytt hit! Ringvoll Rock City! (Host, host.)

*

Forøvrig skjer det også ting i dette rare livet mitt som jeg ikke er helt klar for å snakke offentlig om ennå. Men hvem vet, kanskje jeg blottlegger de mest private delene av sjela for dere patroner om ikke lenge … Klarer sikkert ikke holde helt kjeft, kjenner jeg meg selv rett. 🙂

Liker du mine skriverier? Bli gjerne en patron!

One thought on “Sånn går no dagan

  1. Gleder meg til bøker blir ferdig!!!
    Heia deg!!
    Jeg er til vanlig ikke veldig nysgjerrig, men tar meg selv i å lure på – på en nysgjerrig måte – hva du har å fortelle som du ikke forteller ennå . Glad jeg er patron da 🙂 Håper du sprekker snart!
    Yeeeaaaah!

    Ha et fint møte. Ikke grue deg. Du har så mye på lager at det blir bare fint for folk at du deler.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?