Sånn går no dagan


Foto: Jan Luneborg

Ny uke, og fortsatt er mandag min favoritt blant ukedagene. Det er faktisk helt sant, ikke et mantra selvhjelpsbransjen har pålagt meg å bruke for å hjernevaske meg selv. Høsten er den beste årstiden og mandagen den beste dagen i uka, så hva mer kan man be om enn en mandag 15. oktober?

Forrige uke var veldig fin. Midt i uka hadde jeg besøk av den gode mann Espen Gulbrandsen et par dager. Det var svært hyggelig å se fyren igjen.
Og igjen, om du ikke har hørt Espens musikk, så har du mye fint å sette deg inn i:

Den ene dagen dro vi på skogstur, og med på turen var også Jan Banan Heisekran. Vi dro til den forholdsvis lokale Gaupesteinsmarka, hvor vi besøkte det nybygde Hjellsåstårnet (ikke si det til noen, for dette er kjentmannspost 49, og den har jeg ikke lov til å ta før om lenge, siden jeg tar dem i kronologisk rekkefølge), etterfulgt av litt bålbrenning ved Vientjern.

Det er deilig å endelig kunne brenne bål i skogen igjen. Det vil si, vanligvis brenner jeg bål året rundt, for som Lars Monsen sier (ish): “Regelen mot bålbrenning er bare lagd fordi det finnes idioter iblant oss. Hvis du ikke er idiot, kan du brenne bål.” Men i sommer har det jo vært enorm fare for skogbrann, så man ville vært idiot om man hadde så mye som stumpet en røyk i skogen. Selv godkjente ildsteder i Marka kunne ikke benyttes.
Men nå har høsten kommet med fukt og mulighet for bål igjen. Digg!

*

Fredag morgen våknet jeg med en voldsom skrivetrang og inspirasjon, så jeg kasserte alle opprinnelige helgeplaner til fordel for intensiv skriving i hula mi her på Ringvoll. Det var deilig. Skrev to døgn i strekk, med noen korte sovepauser. Fikk friska opp “Jesus VS kristendom” en god del hakk, og nå er den så nærme, så nærme (som jeg har sagt i over 10 år).

Søndag ble det en aldri så liten luftetur – ja, en søndagstur, no less. Jan og jeg tok kjentmannspost 11. En vakker dag i skogen nok en gang!

*

Denne uka blir det ikke så mye tid til egne prosjekter, da det er oversettelse- og språkvask-deadlines som skal nås. Og de må nåes før neste uke, for da drar jeg nemlig til Italia! Og det er mer enn jeg visste i forigårs!

Her er greia: “Veien” er altså levert, og kommer snart ut på Hermon Forlag. Bok nummer to i serien skal ut i februar/mars, og jeg har fått deadline ut året. Store deler av dette manuset ble også skrevet for mange år siden, men det er mye som må forbedres. Åpningskapitlet i bok 2 foregår på de pontinske øyer, og da spesielt Ponzia og Pandantaria (som i dag heter Ventotene). Disse fungerte som fangeøyer i keisertiden, og en rekke prominente personer ble sendt hit i eksil. Jeg har lenge hatt lyst til å besøke øyene i forbindelse med research til Veien 2, men tenkte at det nå uansett var for seint med tanke på leveringsfristen.

På skogsturen snakket Jan og jeg om hvor gøy det hadde vært å besøke disse øyene helt utenfor turistsesong, hvor de virkelig er ensomme og øde (vel, alt er relativt). Med ett tok impulsiviteten overhånd, spesielt da vi fikk se prisene (tur/retur Roma for 1500 og svært billig hotell på Ponzia). Før vi visste ordet av det, var tur booket, og det allerede til neste uke.

Vi har fått ferge ut til Ponzia (riktignok med værforbehold). Dessverre har fergene mellom Ponzia og Ventotene sluttet å gå for sesongen. Men vi har et håp om å finne en eller annen lokal fisker eller båteier på Ponzia, som kanskje kan være villig til å frakte oss de 25 nautiske milene til Ventotene for en overkommelig pris.

Så får vi håpe at høstvindene som Det tyrrenske hav er beryktet for lar vente på seg, siden Åleskjær er så innmari “sjøsterk”. Omtrent like god på bølger som på høyder. (Er en grunn til at jeg som trofast 71 Nord-seer aldri har vurdert å faktisk melde meg på det programmet der, selv om jeg er ihuga naturelsker …)
Men jeg skal takle noen timer med panisk redsel hvis det innebærer at jeg får satt føttene på Pandantaria. Dermed basta. Ugh, ugh. Litt må man være villig til å gjøre for de rette ordene i åpningskapitlet på en bok.

Liker du mine skriverier? Bli gjerne en patron!
2 comments to “Sånn går no dagan”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?