Rundtur ved Slåttemyr


Foto: Aleksander Luneborg

Torsdag ble jeg invitert med på nok en tur i de hobølske skoger. Det er på tide å utforske et nærområde som byr på flere naturperler enn jeg var klar over.

Så langt har det blitt med turer her i aller nærmeste nærområde, innover ved Bærøe, samt en tur til Hobøl Varde og omegn.
Denne gangen krysset vi (Jan, Aleksander og yours truly) kommunegrensa til Våler og tok en rundtur fra Mørkveien (like etter Veidal) og innover mot blant annet Korsfuruåsen og Slåttemyr.

Flotte områder, dette også! Halve turen gikk på grus-og traktorvei, resten ble bushing på mer eller mindre gjengrodde stier.

Et helt annet sted på Østlandet opplevde jo to av oss nylig å se ulv. Selv om vi denne gangen gikk midt i et ulverevir, og forsøkte å være så stille som mus, visste vi at oddsen for å se ulv to ganger på så kort tid, på vidt forskjellige steder, er dårligere enn oddsen for å stikke av med tresifret antall millioner i lotto.
Men vi fant i det minste ulvemøkk. Riktignok ikke fersk, sannsynligvis fra vinteren.


Foto: Jan Luneborg

Det som skiller ulvemøkk fra lignende møkk, ved siden av størrelsen, er at den gjerne har mye hår og større benrester i seg. I denne tørre møkka var det rester av en klove, som jeg tok med meg. Min nye talisman. Ugh.

Slåttemyr var forøvrig en svært idyllisk plass. På veggen hang det en plansje med litt av stedets historie, men ellers ingen informasjon om nåværende bruk. Om stedet er til leie, kunne dette vært et nydelig sted å ha fremtidige arrangement.


Foto: Aleksander Luneborg

*

Nå har det blitt fredag formiddag, og en fin påskeuke med Victoria er til ende. Vi har vært her på Ringvoll hele tiden (bortsett fra at yours truly altså gikk i ulvens fotefar mens Victoria hang hos nabogutten, fordi turen ville blitt akkurat bittelitt for tøff for kidsa nåtildags). Det har blitt mye spill, lek både innendørs og utendørs, eggjakt, overnattingsgjester og godis.

Nå ble hun nettopp hentet. Hun skal være hos en venninne i Oslo i helgen, og deretter hos Marianne hele neste uke.
Hele 10 dager til neste gang hun er hos meg.
Det ble med ett veldig stille her. Kommer til å savne lillekråka noe voldsomt, men skal benytte tiden effektivt. Jeg har som nevnt tidligere fått en aller, aller siste frist på “Veien 2” (oppfølgeren til Veien) den 6. mai. Det er enten levering denne dagen – eller aldri levering.
Så nå skal det skrives! (Og bes et par bønner om enda flere patroner.)

Yepp. Det blir altså en stille påskehelg ved dataen for min del. Så kalles jo også denne uka for “den stille uke” av enkelte. Har alltid synes det høres en smule svulstig ut, men googlet og fant ut at det kalles “den stille uke” fordi vi blir spart for kirkeklokkeklang denne uka.

Vel, lyden av kirkeklokkene når aldri hit til Ringvoll uansett. Og metallisk klang fra minareter er også en ganske fremmed lyd her ute. Er i grunnen ganske greit, det.
Men siden det virker som om alle naboer er borte, kan jeg tillate meg høyere lyd på musikken enn vanlig. Så før jeg går i gang med skrivingen, skal jeg herved innlede den stille helg med litt solsteik og lyd på verandaen.
Må jo komme i rett modus før jeg hamrer løs på tastaturet.

Musikkvalget blir Imperiet. Skal jeg få meg selv i skrivemodus, er det nesten alltid Imperiet, Neil Young eller The Cure som blir det naturlige valget.

FORTSATT GOD PÅSKE, GODTFOLK!


Foto: Jan Luneborg

Liker du mine skriverier? Bli gjerne en patron!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?