Puh …

Denne uka skulle jeg egentlig vært på Kjølberget på Finnskogen for å kjempe imot vindmøllene (som forklart i sommermenyen). Dessverre ble det avlyst i denne omgang, fordi det skar seg med bil, pluss at noen av oss gutta boys plutselig skal til Tyskland i helgen (jippi!).

Men kjære Kjølberget, Finnskogledens høyeste punkt, jeg skal bidra med det lille jeg kan for å bevare deg senere i sommer. Jeg lover! Om det så er en nytteløs kamp, vil jeg ikke våge å se eventuelle barnebarn i øynene uten å si at jeg i det minste prøvde å hindre dette overgrepet på noe av det mest sårbare av norsk villmark.

Uka har vært preget av mange forsøk på såkalt “brannslukking”. Fordi jeg ikke har lykkes i å skaffe meg sommerjobb, er det en smule smalahans om dagen.
Men det har jeg forsåvidt god øvelse i, og jeg er fortsatt optimist! Flere mulige oppdrag som kan bli en realitet i nærmeste framtid. Og heldigvis er det fortsatt nett og strøm i kåken! 🙂

Livet som frilanser går litt opp og ned. Som regel kan man faktisk velge og vrake i en drøss oppdrag. Så – plutselig og uventet – kommer disse tørkeperiodene hvor det ikke er noen i hele verden som trenger ens tjenester.

Litt kjipt med hele uker som går rett i dass fordi man hele tiden må styre og ordne framfor å gjøre noe virkelig produktivt. Å søke om jobber framfor å jobbe føles som det mest meningsløse og uproduktive i verden. Spesielt når det ikke fører til noen jobb, slik at man går med vissheten om at man like gjerne kunne brukt den samme tiden på å skrive.
På den annen side skal jeg pokker meg ikke klage, for nå er det like før jeg kan drive med det jeg brenner for på HALVTID, takket være gode patroner! (Jippi x2!)

Og så har jeg et fint lite restlager av Og det MENER jeg!, som gjør at jeg klarer å holde hue over vannet inntil jeg får noen jobboppdrag.
Sånn ish, i hvert fall. (LITT vann går jo an å svelge.)

Når det gjelder min tidligere annonserte vlogging , så skal jeg begynne snart. Men blir nok ikke før neste uke, for jeg venter nemlig fortsatt på et minnekort som er bestilt til kameraet.

*

Jeg har ikke bare gått i sirkler på hjemmekontoret denne uka. Det har blitt litt frisk luft også. Nabo/turkompis Jan Banan Heisekran og jeg tok en kjentmannspost på Krokskogen i går.
Mer om det i et eget innlegg som følger om ikke altfor mange strakser … (UPDATE: Ligger ute nå.)

Liker du mine skriverier? Bli gjerne en patron!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?