Noen som husker “Hvetekornet” og “Pioneren”?

Dere som har levd en stund, husker kanskje bladene “Hvetekornet” og “Pioneren”? Primus motor for publikasjonene var Rolf Erik Janøy, som nå har lagt ut hele arkivet på nett!

Her er det bare å gå på skattejakt og mimre. Spesielt dere som var en del av karismatiske bevegelser fra 1979 til 1987, har noen timer med smil og godfølelse foran dere, det kan jeg love. Continue reading

Villmarksjente in spe

kart

Det hender jeg kjenner på irritasjonen når jeg får med meg noen minutter av de fordummende TV-seriene på Nickelodeon og Disney Channel.
De har ikke et innhold som gjør at jeg kan nekte lillejenta å se dem, men jeg prøver så godt jeg kan å få henne over på NRK. (NÅ hørtes jeg gammel ut, nå!)
Continue reading

Profetisk innertier!

feil_fortelling_fortalt_1302_c0a_normal

«Feil fortelling fortalt» av Truls Åkerlund
Hermon Forlag


Denne anmeldelsen sto opprinnelig på trykk i Vårt Land 8. april 2013. Jeg synes det er trist at boka ikke har fått større oppmerksomhet enn det den har, for det er så mange kristen-debatter for tiden som ville hatt et langt bedre utgangspunkt om debattantene tok til seg innholdet. Derfor kjører jeg herved en reprise på anmeldelsen, og håper det kan inspirere noen kjøp. At denne boka ikke har kommet i 12 opplag allerede, er et tap for “kristen-Norge”.

Continue reading

Anmeldelse av “Det mystiske ansiktet” i DAGEN

dagen

Anmeldelse fra Dagen, skrevet av Audun Mosevoll.

En teologisk thriller, nei, det henvises ikke til debattspaltene i Dagen, men til en ny roman signert David Åleskjær. Og jeg må bare si det med en gang: Jeg likte det jeg fikk lese i denne ganske spesielle historien.
Vel er det en såkalt spenningsroman, men den inneholder teologi, og det innen flere disipliner. Derfor er den interessant på flere måter. Åleskjær underviser oss både i bibel- og kirkehistorie, og om en vil lytte til læreren her kan en få med seg kunnskap ved siden av underholdningen som romanen byr opp til.
Continue reading

It’s only today that counts

Da jeg var tenåring, var det populært å sitere diverse “famous last words”, altså ting forskjellige folk angivelig skulle ha sagt på dødsleiet. I dag har Facebook har gitt oss muligheten til en mer seriøs avart av dette. Vi kan se hva folk gjorde og skrev rett før de døde.

Jeg tror ikke jeg er den eneste som sjekker Facebook-sidene til nylig avdøde mennesker. Og det handler ikke om en ond, morbid og makaber nysgjerrighet. Tror det snarere handler om et ønske om å forstå eller delta eller å minnes folk.
Noen ganger får folks siste ord stor betydning nettopp fordi de ble deres siste ord. Det var f.eks. utrolig trist, men også på et vis vakkert, da en kjent countrysangerinne for noen år siden tok bilde av føttene sine på dekk idet båten kjørte mot solnedgangen, med teksten “On my way to heaven”. Hun kunne umulig vite at hennes glade ord om helgeturen som ventet, skulle få en langt dypere betydning fordi hun den helgen skulle omkomme i en drukningsulykke. Continue reading

60 km/t

I 2014 deltok jeg sammen med et knippe andre skribenter på arrangementet FEMTI FEMTI på Dattera til Hagen på Grønland. Alle som skulle fremføre tekster hadde fått emnet “60 km/t”. Det var fritt fram for alle slags frie assosiasjoner og stilarter, bare innholdet på en eller annen måte hadde med 60 km/t å gjøre. Variasjonen var stor, fra humor til dypeste alvor.

Under kan dere lese teksten som yours truly fremførte. Continue reading

Tilgi oss!

prayer-low-resolution

Jeg føler behov av å be ikke-troende om tilgivelse på vegne av oss Jesustroende. Jeg vet jeg ikke snakker på vegne av alle troende, men jeg vet også at svært, svært mange av oss føler på disse tankene.

Tilgi at vi har gjort budskapet – som skulle være en glede for hele folket – til en intern hobby for spesielt religiøst anlagte i et lukket selskap.
Continue reading

Bekjennelser fra en bokbrenner

campfire-pic

Foto: Et typisk bokbål på Finnskogen

Jeg leser svært mye. Skulle jeg tatt vare på alle bøker jeg anskaffer meg, hadde det ikke vært plass til mennesker i huset. I tillegg hadde jeg aldri våget å kjøpe bøker av ukjente forfattere, i tilfelle de var noe skikkelig drit som jeg ved kjøp hadde forpliktet meg til å beskytte og ære resten av livet.

Det er sjelden jeg forlater hjemmet uten en bok i hånden. For uansett hva og hvor man skal, kan det fort dukke opp noen ledige minutter som kan brukes til å lese.

Bøker leses dermed på de merkeligste steder. Da kan de ikke alltid behandles som noen skjøre kunstverk.
Continue reading

R.I.P. Kåre Cowboy

166618_1

Hørte du døde her om dagen. Gikk rett inn på kristenavisenes nettsider, og ble både overrasket og skuffa over å ikke finne noen ting, selv om det er helg.
For du hadde fortjent å være hovedoppslag og “breaking news” i alle sammen.

Vi befinner oss et stykke fra hverandre, sånn sett utenfra. Vi tilhører/tilhørte rimelig forskjellige kretser; på mange måter representerer du “feil” setting og “feil” musikkstil i min verden.

Men jeg tror vi har ganske mye til felles også. Først og fremst en inderlig tro på Jesus, uten en stuerein A4-kristendom på kjøpet.

Jeg husker jeg så deg på kristen-TV. Jeg lo. Og det har jeg dårlig samvittighet for her og nå. Continue reading