Herodesdynastiet – FOR EN GJENG!

OK, dette er for spesielt interesserte. Men om noen med historisk peil leser det hele, er jeg evig takknemlig om vedkommende gidder å påpeke eventuelle feil. Har prøvd å legge puslespillet, men det var et komplisert et. Plottet i Falcon Crest og Hotel Cæsar var nok mye enklere, tror jeg. Det som følger er oppsummering av en god del pløyde boksider, et personlig forsøk på å skrive ned en slags rød tråd i alt kaoset.
Det er lett å gå i surr på disse Herodes-ene. I Bibelen nevnes tre forskjellige av dem, og det er nok fort gjort å blande dem og tenke at det dreier seg om én person.

Da Herodes den store døde, etterlot han seg et ormebol av intriger … Continue reading

Viktig bok!

“Ingen introverte i himmelen”
av Hans Eskil Vigdel
Luther Forlag
248 sider

Hans Eskil Vigdel er introvert av natur. Det ble et problem i en menighetskultur som dyrket det ekstroverte.

Vigdel har skrevet en uhyre viktig bok som bør være obligatorisk lesning for alle norske menighetsledere. Nei, forresten, glem det med obligatorisk, for det er et ord som samstemmer dårlig med bokas ånd.
Den er nemlig et oppgjør med mye av den konformiteten som regnes som nettopp obligatorisk i enkelte kristne sammenhenger.

Men les den likevel, a, kjære menighetsleder, selv om du ikke ! (Og alle dere andre også, selvsagt.) Continue reading

“Jeg sto på stranden ved havet …”

Nylig var jeg på øya Patmos, i forbindelse med bokprosjektet “Syv byer og en øy” – enda et manus som har ligget i skuffen i lange tider, og som det er på tide å få ferdig.
Med på turen var også fotograf Jan Luneborg, som tar bilder til boka, og sønnen Aleksander.

Da jeg kom tilbake, var jeg uten nett en god stund, og det fyldige reisebrevet her inne lot vente på seg.
Nå har det gått noen uker, og jeg lar tur-referat vente ennå en stund, av den enkle grunn at jeg nå planlegger å ta turen tilbake igjen om ikke altfor lenge! Patmos ga virkelig mersmak, og det er mulig å få noen svært billige restplass-turer ned dit.
Nå er alle bilder til boka på plass, men det hadde vært veldig greit med ytterligere en uke med refleksjon og skriverier der nede …

Så: Reisebrev fra Patmos kommer senere i sommer, når jeg tar med dataen ned og skriver “live” fra stedet. Continue reading

Veien blir til mens man skriver

Første skikkelige arbeidsdag i ny leilighet!

Begynner nå å komme noenlunde i orden her. Det vil si, alt er relativt – jeg håper ikke det kommer noen på besøk i øyeblikket, foråsirresånn. Gulvene er fortsatt fulle av papirer og bøker og diverse rukkel som skal sorteres. Og så har jeg innsett at jeg ganske snart bør gå til anskaffelse av en støvsuger! 🙂 Continue reading

Ny virkelighet


Foto: Ukjent

Da har man våknet opp til en ny virkelighet, i ny leilighet, med ny utsikt fra skrivebordet. Jeg ble litt svett da jeg våknet, for hvor i all verden var lyden av ICarly, Jessie (“IT FEELS LIKE A PARTY EVERY DAY!”), The Thundermans eller noen av de andre seriene som hjernevasker barna våre med overfladisk, amerikansk idioti?
Hadde ikke trodd jeg skulle savne akkurat de lydene! Continue reading

Old, bound and single


Foto: Herr Åleskjær oppdager at han står midt i reinsdyrbæsj på Rondane. Heldigvis var bæsjen stivfrossen.

Det har vært stille her inne lenge nå. Det har sin grunn i at livet siden sist har bydt på et av sine hardeste slag.

I disse Facebook-tider er det ikke noe poeng i å holde det hemmelig lenger. Før man rekker å blunke, veit jo hele verden det likevel: It’s complicated.
Ja, mer enn det: It’s over. Continue reading

Noen som husker “Hvetekornet” og “Pioneren”?

Dere som har levd en stund, husker kanskje bladene “Hvetekornet” og “Pioneren”? Primus motor for publikasjonene var Rolf Erik Janøy, som nå har lagt ut hele arkivet på nett!

Her er det bare å gå på skattejakt og mimre. Spesielt dere som var en del av karismatiske bevegelser fra 1979 til 1987, har noen timer med smil og godfølelse foran dere, det kan jeg love. Continue reading

Anmeldelse av “Det mystiske ansiktet” i DAGEN

dagen

Anmeldelse fra Dagen, skrevet av Audun Mosevoll.

En teologisk thriller, nei, det henvises ikke til debattspaltene i Dagen, men til en ny roman signert David Åleskjær. Og jeg må bare si det med en gang: Jeg likte det jeg fikk lese i denne ganske spesielle historien.
Vel er det en såkalt spenningsroman, men den inneholder teologi, og det innen flere disipliner. Derfor er den interessant på flere måter. Åleskjær underviser oss både i bibel- og kirkehistorie, og om en vil lytte til læreren her kan en få med seg kunnskap ved siden av underholdningen som romanen byr opp til.
Continue reading

It’s only today that counts

Da jeg var tenåring, var det populært å sitere diverse “famous last words”, altså ting forskjellige folk angivelig skulle ha sagt på dødsleiet. I dag har Facebook har gitt oss muligheten til en mer seriøs avart av dette. Vi kan se hva folk gjorde og skrev rett før de døde.

Jeg tror ikke jeg er den eneste som sjekker Facebook-sidene til nylig avdøde mennesker. Og det handler ikke om en ond, morbid og makaber nysgjerrighet. Tror det snarere handler om et ønske om å forstå eller delta eller å minnes folk.
Noen ganger får folks siste ord stor betydning nettopp fordi de ble deres siste ord. Det var f.eks. utrolig trist, men også på et vis vakkert, da en kjent countrysangerinne for noen år siden tok bilde av føttene sine på dekk idet båten kjørte mot solnedgangen, med teksten “On my way to heaven”. Hun kunne umulig vite at hennes glade ord om helgeturen som ventet, skulle få en langt dypere betydning fordi hun den helgen skulle omkomme i en drukningsulykke. Continue reading

Tilgi oss!

prayer-low-resolution

Jeg føler behov av å be ikke-troende om tilgivelse på vegne av oss Jesustroende. Jeg vet jeg ikke snakker på vegne av alle troende, men jeg vet også at svært, svært mange av oss føler på disse tankene.

Tilgi at vi har gjort budskapet – som skulle være en glede for hele folket – til en intern hobby for spesielt religiøst anlagte i et lukket selskap.
Continue reading

Bekjennelser fra en bokbrenner

campfire-pic

Foto: Et typisk bokbål på Finnskogen

Jeg leser svært mye. Skulle jeg tatt vare på alle bøker jeg anskaffer meg, hadde det ikke vært plass til mennesker i huset. I tillegg hadde jeg aldri våget å kjøpe bøker av ukjente forfattere, i tilfelle de var noe skikkelig drit som jeg ved kjøp hadde forpliktet meg til å beskytte og ære resten av livet.

Det er sjelden jeg forlater hjemmet uten en bok i hånden. For uansett hva og hvor man skal, kan det fort dukke opp noen ledige minutter som kan brukes til å lese.

Bøker leses dermed på de merkeligste steder. Da kan de ikke alltid behandles som noen skjøre kunstverk.
Continue reading

R.I.P. Kåre Cowboy

166618_1

Hørte du døde her om dagen. Gikk rett inn på kristenavisenes nettsider, og ble både overrasket og skuffa over å ikke finne noen ting, selv om det er helg.
For du hadde fortjent å være hovedoppslag og “breaking news” i alle sammen.

Vi befinner oss et stykke fra hverandre, sånn sett utenfra. Vi tilhører/tilhørte rimelig forskjellige kretser; på mange måter representerer du “feil” setting og “feil” musikkstil i min verden.

Men jeg tror vi har ganske mye til felles også. Først og fremst en inderlig tro på Jesus, uten en stuerein A4-kristendom på kjøpet.

Jeg husker jeg så deg på kristen-TV. Jeg lo. Og det har jeg dårlig samvittighet for her og nå. Continue reading