On the road again …?

ensom predikant
Bilde: Hadde forberedt en kjettersk alvorstale da jeg ankom Petersplassen sist, men det var rett og slett ingen som hadde kommet for å høre på meg, selv om de hadde satt opp høytalere og stoler og alt.

Det var noen år av livet mitt hvor jeg reiste rundt og holdt foredrag i menigheter mer eller mindre på heltid. Da snakker vi om ulike raddis-perioder under siste halvdel av 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet, en tid jeg ikke bare har gode minner fra.

Har sluttet med denslags hyperventileringsvekkelse, av tre gode grunner:

1) Å være såkalt “omreisende evangelist” er en rimelig bænkers måte å bli utbrent på. Been there, done that.

2) Jeg trives mye bedre bak et tastatur enn på en scene/plattform, da jeg har ganske mye angst når jeg skal presentere noe muntlig. Innimellom satt jeg på dass hele den siste timen før jeg skulle inn og holde foredrag, og da bør man egentlig innse at det kanskje er meningen at man skal drive med noe helt annet.

3) En del menigheter var ikke lenger så interessert når de oppdaget hvor lite konservativ jeg var på enkelte områder. Skulle ikke mer til enn et par helsider i Dagen/Magazinet før invitasjonene sluttet å komme. (Husk at vi snakker om det merkeligste tiåret i kristen-Norges historie, hvor det ikke krevdes særlig mye avvik fra A4-formatet før du ikke lenger ble regnet for stuerein. I dag er heldigvis ting svært annerledes.)

MEN. Forrige uke våknet jeg plutselig en morgen med en liten preken i hue, som jeg umiddelbart holdt for møblene i stua før dagens første kaffekopp. Sofaen og veggene sa amen minst tre ganger, og gulvteppet ble muligens frelst. (Men den ene bokhylla gjespet og hadde gått i protest om den hadde hatt bein.)

Etterpå tenkte jeg at det egentlig hadde vært digg med en liten luftetur rundt i noen menigheter, etter å ha sittet ved skrivebordet i snart to tiår. Dessuten har jeg lyst til å pushe litt bøker rundt omkring i landet. Og om jeg får noen måneder på å finpusse den talen jeg holdt i stua, kan det hende at flere enn møblene kan få noe ut av den.

Så kanskje jeg ikke er HELT ferdig med å drite meg ut likevel, da, selv om jeg trodde muntlig budskapsformidling var et avsluttet kapittel for godt …

Luftet alt dette på pagen min, og det kom umiddelbart en del invitasjoner, noe som var veldig gøy.

Og i natt ble første opplegget booket: EVANGELIEHUSET ROMERIKE, SØNDAG 17. FEBRUAR 2019, KL 17:00.

Bor du i området og vil høre yours truly stotre seg gjennom noen enkle (men kanskje litt provoserende) poeng, så kan du jo gjerne sette av datoen allerede nå!

I etterkant vil du muligens kunne omskrive 2 Korinterbrev 10,10: “Blogginnleggene er myndige og sterke, men når han kommer selv, er han spak, og det han sier, er lite å bry seg om.”
Men kan jo hende det blir en hyggelig kveld for det! 🙂

*

Om du er en menighetsleder som muligens kan tenke deg et besøk i menigheten/fellesskapet/sekten din, men helst vil ha litt mer uforpliktende info først, så send gjerne en e-post til hqfilm@gmail.com og meld din interesse.
Det er altså i første omgang februar/mars 2019 som er aktuelt.

Liker du mine skriverier? Bli gjerne en patron!
2 comments to “On the road again …?”
  1. Gode nyheter dette, David. Er nok mulig jeg dukker opp på Evangeliehuset den 10 feb. Lykke til med bookingen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?