Om meg/bloggen

davidav2
Først litt om meg selv:

Navnet er David, 46 år ung.

For tiden en singel mann. Pappa til verdens skjønneste jente, som bor hos meg annenhver uke.

Jeg har en hel del jeg skal rekke før jeg blir femti, blant annet en mengde bokprosjekter.

Mer om mitt livsløp og det jeg brenner for, kan du lese i mitt selvhøytidelige livsregnskap.

Ellers kan jeg nevne at jeg er BLODfan av bandet The Cure. Jeg er så fan at det nesten tipper over i fjortiseri eller avgudsdyrkelse. Overfor familie og venner har jeg krevd carte blanche når det gjelder konserter med dette bandet: Uansett når og hvor i verden de spiller, krever jeg min rett til å dra. Selv om min bestekompis skulle gifte seg samme dag, vil en Cure-konsert komme foran absolutt alt annet.
Så langt har dette bandet gitt meg fantastiske reiser til blant annet østkysten og vestkysten av USA, Frankrike, Isle of Wight og Tyskland.

Så litt om bloggen:

Som nevnt i livsregnskapet, har jeg en sterk tro på Jesus Kristus, men en tilsvarende sterk avsky for mye av kristendommen, som har misbrukt hans navn til å fremme nettopp den typen religiøsitet som Jesus bekjempet.

Akkurat det preger en del blogginnlegg.

En annen ting som preger bloggen, er min store kjærlighet til skogen. Jeg tar blant annet såkalte kjentmannsposter, og hver tur blir referert her inne.

I tillegg vil du også få andre reisereportasjer, anmeldelser, mediekommentarer +++.

*

Ellers er noe av motivet med bloggen å teste ut tanker før de får en helt annen form – og kanskje til og med havner i en eller annen boktekst. Om jeg til tider virker svært bastant på ting, og kanskje formidler enkelte poeng på en provoserende måte, skyldes det ofte et skjult ønske om å få kraftige motforestillinger, slik at jeg virkelig får testet ut om jeg er så sikker i min sak som det jeg tror.
Flere tanker som deles her inne, i all offentlighet, er fortsatt uferdige kladder i mitt tankeliv.

I løpet av de mange årene jeg har blogget, har jeg cirka en gang i halvåret (noen ganger oftere) følt behov av å “nullstille” bloggen. Da har jeg slettet en drøss innlegg og startet på scratch. Retten og sletten.
Det har føltes like digg hver gang. Men jeg veit at mange lesere har hatet det der. Ikke minst de som har delt og kommentert innlegg som plutselig er borte.

Men så er det også slik, da, at yours truly har svært mange jern i ilden. Til tider blir bloggen et regelrett kaos av alle slags emner – alt fra referater fra skogsturer til diskusjoner om endetidsteologi og alt midt i mellom. Det kan bli litt overveldende.

Derfor har jeg nå valgt en litt annen vri: Jeg kommer til å kjøre mer tematisk ut i fra hva jeg jobber med/driver med tll enhver tid. MEN: Gamle innlegg er ikke slettet. De lurer i bakgrunnen. De fleste av dem har en oppstandelse i vente. (Bortsett fra innleggene som har blitt med i “Og det MENER jeg!”. De har flyttet fra nett til papir for godt.)

Jeg trenger å gjøre livet mer ryddig og enkelt, og bloggen – som jo heter Davids liv – vil påvirkes av det. Jeg er tilhenger av blanke ark og fargestifter til i hverdagen. Til tider skjer det vel mye oppi hue mitt, og jeg er derfor avhengig av et visst fokus. Blir det for mye der oppe på en gang, blir det mental harddisk-kræsj.
Også bloggen vil dermed preges av mitt kontinuerlige behov for å systematisere, fokusere, forenkle …

Og etter å ha blogget i tolv år, kan jeg gjøre som den husherren Jesus brukte som eksempel, han som “henter fram nytt og gammelt av sitt forråd”.

Facebook Comments