Old man


Bilde av gammel mugg, rappet fra nett.

Veit det er vanskelig å tro, så saiko ungdommelig og fresh som jeg er, men her om dagen ble jeg faktisk 47.

Jeg veit!

Hadde ikke arrangert noen fest eller noe i år, selv om det er skikkelig dårlig gjort å snyte venner for en unnskyldning til å feste på en ukedag.
Men nå er det bare tre år igjen til 50, og DA skal det bli party-party, da!

Fikk en meget raus gave, nemlig en flunka ny Huawei-mobil! Så nå kan jeg endelig selv ta bilder til bloggen framover, og ikke være avhengig av andre fotografer eller gamle arkivbilder (kameraet på den forrige var som gamle blogglesere veit knust).

Dermed kan jeg også ta bilde av en annen gave jeg fikk, nemlig en tjukk bok omgjort til en Cure-pyntegjenstand:

Har ikke sett dette konseptet før, men kunstneren har altså skåret seg inn på boksidene og lagd mønsteret dere ser. Kult!
(Kan jo være en gaveidé for flere, så sjekk ut Facebook-siden hennes, eller les om prosessen her.)

Fikk i tillegg enda en Cure-relatert gave, nemlig barne- og ungdomsboka “Charlotte Sometimes” av Penelope Farmer. Dette er boka som inspirerte låta med samme navn. Siden dette er min favoritt-låt i verden, har jeg lenge tenkt at jeg må lese denne boka. Nå skal den endelig inn i boksamlingen min.

Ellers må jeg også si tusen takk til alle som vippset meg hyggelige bursdagshilsener! Bursdagen fant ikke akkurat sted på en lønningsdag (foråsirresånn), så jeg satte kurs mot byen med den voldsommme beholdning av 37 kroner på konto. Så begynte det å plinge på veien inn. Hadde en skikkelig kul helaften/natt, og kom deretter hjem fra byen med en saldo på 1538.

Sånn skulle det funka hver gang man dro på byen, synes jeg!

*

Som alle markeringer trenger enhver bursdag en tema-låt.
Da jeg ble 39, var låtvalget enkelt:

Da jeg ble 40, var også låtvalget enkelt. I hvert fall kvelden før, siden Robert Smith har uttalt at følgende tekst handler om dagen før man blir 40:

Lurte på hvilken låt som skulle gå på repeat når jeg har blitt 47. Tror det må bli den gamle Dylan-låta “Forever Young”, kåvret av The Pretenders, som jeg så live i 1987 (som beviser at jeg er gammel). Denne teksten angår både kidsa og en god del jevnaldrende:

Liker du mine skriverier? Bli gjerne en patron!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?