Nyttårsforsetter 2019

Her er mine nyttårsforsetter for 2019. Noen av dem er nisser på lasset som har blitt med fra forgagne års lister. De er nemlig ikke helt fornøyde med hvordan jeg utførte dem den gang, og krever skjerpings i år.
Men klarte faktisk nyttårsforsettene fra ifjor! Jeg skrev minst 1000 ord hver dag, utga to bøker, dro til både Patmos og Ponza, førstnevnte to ganger, i tillegg til at jeg var en på en god del skogsturer.
Bank i bordet.

FULLFØRE PROSJEKTER

signing

I 2019 skal jeg fullføre følgende prosjekter: “Jesus VS kristendom”, “Min tro – en personlig trosbekjennelse”, “Veien 2”, “Veien 3”, “Apasjer”, “Syv byer og en øy” og “Pappas (t)ro”.

Alle disse kan selvsagt ikke komme ut i år, men alle skal bli helt ferdige. De er nesten ferdige allerede. Sistnevnte blir spesielt viktig, siden fattern blir 70 år 1. april 2020. Jeg vil svært gjerne kunne overlevere ham et eksemplar av biografien på den dagen. For å klare det, bør den helst leveres forlag tidlig høst 2019.

“Veien 2” kommer ut før sommeren, og “Veien 3” kommer før neste jul. Første bok i serien kan du bestille her!

FÅ PATRONER NOK TIL Å JOBBE HALVTID MED EGNE PROSJEKTER

Dette er vel mer et mål enn et forsett, siden det egentlig er opp til andre enn meg selv. Innen neste gang rakettene fyres opp, drømmer jeg om å skrive på halvtid. I skrivende stund har jeg nådd 65 % av målet!

Kunne kanskje DU tenke deg å bli en patron? Da kan du få alt jeg utgir fritt tilsendt i posten, i tillegg til navnet ditt i bøkene. Bare så du veit det.

FULLFØRE MASTEROPPGAVE I TEOLOGI

mf_bygget
Foto: mf.no

Ble litt mye kaos de siste to årene, så jeg ligger litt etter i forhold til studieplanen min (som på det aller meste her i livet).
Men alt som gjenstår på en master i teologi, med studieretning kirkehistorie, er selve masteroppgaven. Alt det andre er unnagjort.

Jeg begynte på en masteroppgave, men innså litt for seint at akkurat den oppgaven var skrevet 23989 ganger før. Minst. Forsøkte å gjøre problemstillingen smalere og smalere og smalere, men når den var så smal at bare de mest obskure nerder kunne ha interesse av den, var den fortsatt skrevet rundt 187 ganger før.
Nå har jeg lyst til å begynne på scratch – skrive om noe helt annet. All den researchen jeg gjorde til oppgaven som kræsjlanda, er ikke forgjeves, for jeg får god nytte av den i arbeidet med “Veien”-serien.

KOMME A JOUR PÅ E-POSTER

Det finnes e-poster fra 2009 som jeg ennå ikke har svart på. Det er et firesifret antall ubesvarte henvendelser i innboksene mine, en daglig kilde til dårlig samvittighet. Når det først hoper seg opp, blir det uhåndterlig, og jeg gruer meg alltid til å sjekke innboksen fordi det er som om å åpne et skap fullt av ting du har stablet på uforsvarlig vis, slik at du veit det vil rase ting over deg idet du åpner skapdøra.

I hele desember har jeg nesten ikke vært innom innboksene mine, av regelrett angst for hva som ligger der. Kanskje har jeg dermed også gått glipp av hyggelige hilsener og invitasjoner.

I 2019 skal jeg ta noen skikkelige krafttak på e-post-fronten. Når jeg åpner innboksen neste desember, vil jeg at det kun skal være ferske henvendelser der. Oh yeah, det blir digg, det.

OPPSØKE LEGE

OK, jeg skrøt på meg at jeg klarte alle nyttårsforsettene i 2018. Men det er visst ett unntak, nemlig dette.
Virker kanskje som et noe snålt forsett, men saken er at jeg har legeskrekk de luxe. Derfor har jeg ikke vært på en skikkelig legesjekk siden begynnelsen av 1990-tallet. Men ryktene skal ha det til at det er lurt å ta en slik sjekk når man er blitt så gammel som yours truly.

Min angst går ikke på smerte, men på det rent psykologiske. Det er nemlig en grunn til at vi har hud, så vi skal slippe å vite hva som er under den. Bare noen sier ordet “blodtrykk”, begynner jeg å svaie. Og bare lukta på legekontorene er nok til å få det til å gå trill rundt for meg.

Men i 2019 skal jeg ta blodprøver og det ene med det andre. Skal få sjekka det hjerteflimmeret jeg sliter med til tider. Nåler og styr, bring it on! Om jeg besvimer, er det jo ikke så farlig, for det vil være kort vei til legen når jeg er hos legen.
Jeg bor forøvrig nøyaktig 34 meter unna et legesenter. Det er faktisk helt sant. 34 meter. Så jeg har ingen unnskyldning.

SE MER TIL VENNER

venner

En klisje, jeg veit. Men det ble et litt for isolert liv i 2018. Unntaket har vært turer og skåling med min legendariske nabo, Jan Banan Heisekran – et vennskap jeg setter stor pris på.
Men bortsett fra han, har jeg stort sett ikke hengt med noen. Skulle jo tro at et liv som plutselig singel innebar at man hang mer på byen, men den gang ei.
Jeg har vært en isolert nerd i Bondegokk. Rett og slett. I grunnen har jeg trivdes med det. Men jeg vil ikke trives med det.

For skal man tro de mange artiklene som alltid trykkes i avisene på denne tiden, om hva folk angrer mest på ved sitt dødsleie, er den fremste gjengangeren at de ikke pleiet sine vennskap bedre.

Litt flere byturer. Litt flere leirbål. Litt flere konserter. Minst én hyttetur med gutta boys. (Og gjerne noen girls også!)
Så blir det bra, det her.

GÅ MINST EN MIL I UKA (i hvert fall når det ikke er snø)

Som frilans skribent med halvannen meters vei fra senga til hjemmekontoret, blir det mye stillesitting. Men takket være Skiforeningens kjentmannshefte og min forkjærlighet for natur, blir det også en del skogsturer. En mil i uka skal være minstemålet, som regel vil det nok bli mer.

I siste kjentmannsbok har jeg tatt 14 av 50 poster. Og så har jeg vel en 8 igjen fra forrige bok. Det representerer mange spennende og ukjente turmål som jeg gleder meg til å utforske!

Og så har vi jo de gamle turmålene som jeg kjører årlige repriser på, nemlig Finnskogen og Vassfaret. Sistnevnte paradis er diverse markedskrefter i ferd med å ødelegge, og i den forbindelse håper jeg det blir noen store protestaksjoner i 2019. I så fall skal jeg melde meg til tjeneste.

TILBAKE TIL PATMOS

I fjor forelska jeg meg helt i øya Patmos. Jeg var der både i april og september, i forbindelse med research til “Syv byer og en øy”.

Jeg vil tilbake i år igjen. Denne gangen kan jeg ikke kalle det research, for den biten er ferdig. Så nå blir det ren ferie.

Har tidligere luftet tanken om å arrangere noen turer til Patmos, og responsen var ganske enorm. Men jeg kommer ikke til å lage noe organisert opplegg i 2019 (kanskje i 2020!). Likevel: Skulle noen ha lyst til å henge med nedover en tur, så er det jo bare å gi et lite pip. Jeg drar nok i april eller mai en gang. Og/eller september.

Drømmer også om et gjensyn med øya Ponza i 2019. Det var også et paradis, hvor Åleskjær fikk testa høydeskrekken på stier han først etterpå fikk vite var forbudte på grunn av rasfare:

Men som sagt, alle research-turer i forbindelse med skriverier er gjennomført, så i år har jeg ikke den unnskyldningen for å dra på turer. Det eneste måtte være restene av Laodikea i Tyrkia, for der har de gravd fram mye siden vi var der for en del år siden. Kanskje trenger det aktuelle kapitlet i “Syv byer og en øy” noen oppdateringer, både på tekst og bilder. Hm, hm …

DET JEG GLEDER MEG MEST TIL I 2019: The Cure skal spille en rekke konserter, deriblant på Øyafestivalen!

DET JEG GRUER MEG MEST TIL I 2019: Jeg skal holde noen prekner/foredrag her og der. Skrekk och gruen!

ANDRE SOM VIL DELE SINE NYTTÅRSFORSETTER I KOMMENTARFELTET? (Eller er dere kanskje blant dem som har som sitt eneste nyttårsforsett å ikke ha noen nyttårsforsetter?)

Facebook Comments
Liker du mine skriverier? Bli gjerne en patron!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?