Nostalgia

last ned

I likhet med ikke rent få i min generasjon, utviklet jeg tidlig en sterk fascinasjon for cowboyer og indianere. Før superhelter og musikalske idoler kom på banen, var det den nordamerikanske prærien på 1800-tallet som var det helt store. I de fleste leker i barndommen befant vi oss nettopp der.

Det er alltid spesielt å få et gjensyn med sin barndoms helter i voksen alder. Tidene – og ikke minst en selv – har endret seg. (Grunnen til at Ingvar Ambjørnsen skrev Pelle og Proffen-serien, var visstnok at han i voksen alder ble så deppa over kvaliteten i bøkene om Hardy-guttene, som han hadde likt som barn. Han følte seg rett og slett forplikta til å skrive noe bedre for kidsa.)

Hver jul går jeg i samme fella, av ren tradisjon. Nå er det jo mange som vedlikeholder meningsløse juletradisjoner – som å gå rundt trær – så sånn sett er jeg ikke alene. Men hver jul kjøper jeg SØLVPILEN julehefte.
Og hver bidige gang er innholdet en gedigen nedtur, til tross for at det dreier seg om opptrykk av seriene jeg elsket som kid. Eller kanskje nettopp derfor. Hvert år lover jeg meg selv å huske at jeg ikke skal kjøpe Sølvpilen julehefte neste jul. Og hvert år banker hjertet fortere når jeg ser Sølvpilen julehefte i hyllene, og jeg tenker: “Oj! Sølvpilen, jo! Den må jeg ha!”

solvpilen-forside-2016_0

Da min onkel Bjørn en gang forærte meg en stor kasse Sølvpilen-blader som han selv hadde vokst fra, trodde jeg at jeg skulle sprekke av glede. Så mye magi den esken representerte! Bare et banalt bilde av Sølvpilen, Falk og Månestråle som red bortover et snødekt landskap, kunne vekke fram så mange følelser og stemninger i et barnesinn at det nesten er utrolig å tenke på i dag.
Og Månestråle var min første erotiske fantasi her i livet. Det er noe ganske mange på min alder kan smile gjenkjennende til (noen av dem drømmer fortsatt om henne).

Men det er altså først nå i voksen alder jeg har oppdaget hvor dårlig tegnet Månestråle egentlig er. Og hvor forferdelig platte historiene er.

Så var det Hjortefot, da. Han var også det helt store. Å få med seg en ny Hjortefot-bok på hyttetur, innebar at helgen var reddet uansett hva den ellers måtte by på. På skolebøkene fra barneskolen har jeg kalt meg selv Hjortefot Åleskjær på bokbindene. Jeg var Hjortefot i flere år.

hjortefot

Tidligere forundret det meg at du ikke fikk kjøpt denne serien lenger, all den tid Hardy-guttene, De fem, Bobsey-barna og alle de andre fortsatt pushes over disk.
Helt til jeg kjøpte en rekke Hjortefot-bøker på et loppemarked for noen år tilbake. Jeg var spent da jeg åpnet den første, “Hjortefot i skogen”. Dessverre innså jeg raskt hvorfor den ikke lenger er på markedet.
(Men Bjørn Are Davidsen opplyser i sin blogg om at bøkene er ganske mye bedre i engelsk versjon, så kanskje jeg må gi min store barndomshelt en sjanse til.)

Til sist har du Luke og Zeb. Nylig plukket jeg opp en feit DVD-boks på Platekompaniet. “The Macahans”, også kalt “How the West was Won”.
Eller “I ville vesten”, som serien het da den gikk på NRK i 1982 og 1983.

Denne gangen var jeg forberedt på nedtur. Da jeg fulgte serien som 10-åring, var jeg så blodfan at jeg tok opp episodene på kassett. Ikke videokassett, men vanlig kassett – uten bilder! Plasserte rett og slett kassettspilleren min foran TVen og gjorde lydopptak, for så å høre opptaket om og om igjen de kommende dagene. Skjønte ikke en fjerdedel av hva som ble sagt når de norske tekstene ikke var å lese, men husket bildene i hodet mitt og fremkalte stemningen fra TV-skjermen. Jeg kunne mange setninger utenat, uten å vite hva de betydde. Det spørs om jeg gjenga dem helt korrekt, men jeg tør likevel påstå at da familien et år senere flyttet til USA for et år og jeg klarte å henge rimelig bra med i språket, var det Zeb og Luke Macahan sin skyld, og ikke barneskolens sure engelsklærerinne.

How-the-West-Was-Won-Complete-Collection

Med et slikt utgangspunkt tenkte jeg at dette nesten var nødt til å bli en nedtur. Men jeg skyldte 10-åringen i meg å kjøpe DVD-boksen.

Og når har jeg sett 3/4 og er helt hekta. Denne holder fortsatt mål, folkens!

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?