Mine kopper

Flere har bemerket at de har aldri har sett meg med to like sokker. Den eneste gangen i året jeg går med to like sokker, er på Downs-dagen, fordi det er min eneste måte å markere den som noe annerledes på.
Men, som bildet over viser, kan sokker som er forskjellige også høre sammen! Så det så!

Jeg har heller ikke to like kaffekopper i skapet. Jeg har totalt åtte kaffekopper, og nå skal du få se dem. (Ja, jeg sa jo at bloggen skulle bli skikkelig navlebeskuende framover!)

Dette er Cure-koppen min, produsert i forbindelse med den fantastiske jubileumskonserten de holdt i Hyde Park i fjor. Den fikk jeg i gave av Jan Banan Heisekran.

Dette er visdomskoppen min, med svært kloke ord på seg. En livsfilosofi jeg lever etter! Koppen var en julegave fra lillesøster.

Dette er øke-selvbildet-koppen min, som kom i posten for en tid tilbake. Jeg skrev her i bloggen at jeg hatet e-poster og savnet tiden med god, gammeldags brevpost. Like etter fikk jeg brev, deriblant en postpakke som inneholdt denne.

Dette er overlevelseskoppen min. Den fikk jeg i en dyrehage som kid, og den har fulgt meg hele livet. Trykket på koppen er som nytt, ikke slitt i det hele tatt. Akkurat som meg (host, host). Hvis denne koppen knuser en dag, bør jeg kanskje tolke det som et slags bad omen.

Dette er de to Victoria-koppene mine, som jeg har fått i gave av henne. Den siste kjøpte hun i utlandet og var veldig stolt over å ha med til meg. O hjertesmelt.

Dette er Frøy-koppen min, som Frøy kjøpte til meg da hun var på utenlandstur med faren. Dere kan kanskje klare å gjette hvor hun var. Koppen er veldig liten, noe som passer utmerket fordi kaffen da aldri rekker å bli kald. Og kald kaffe er det verste som finnes. Iskaffe er djevelens oppfinnelse, i likhet med den koffeinfrie.

Til sist har vi irritasjonskoppen min. Den drikker jeg av de gangene jeg har startet dagen med å lese noe idiotisk i kristenpressen. Det hender nemlig ganske ofte at jeg glemmer tommelfingerregelen om aldri å starte dagen med kristenpresse. Jeg veit, slikt er ikke bra for blodtrykket.

“GOD JUL!” sier jeg da høyt for meg selv og gir de kristne intrigemakerne en ironisk skål i løse luften. I denne koppen blir kaffen fort lunken og må derfor tømmes ut før den er drukket opp, noe jeg tolker symbolsk.

*

Yepp. Det var mine kaffekopper. Det fine med dette innlegget, er at uansett hva jeg blogger om neste gang, kommer det til å være mer spennende enn dette. (Hvis jeg ikke blogger om pretribulasjonal premillennisme, da.)

Liker du mine skriverier? Bli gjerne en patron!

4 thoughts on “Mine kopper

  1. pretribulasjonal premillennisme …
    Du vet, jeg og Google… det er ikke ofte at jeg gir meg, men denne hopper jeg over av to grunner.
    Jeg kommer aldri til å klare å huske ordene da de allerede har samme vanskelighetsgrad som ripsbusker-og-andre-buskvekster uten at jeg har noe forhold til ordene fra før.
    Og møter jeg noen som bruker ordene, da er samtalen slutt for min del, vedkommende bruker de sikkert masse andre rare ord som må googles, og slikt er vanskelig “live”.
    Ellers; så fine kopper du har 🙂

    • Den enkle varianten fremfor googling og lesning av rare bøker, er å se “Left Behind”-filmene. De presenterer pretribulasjonal premillennisme.

      På den annen side, det er møkkafilmer, så det beste er å fortsette å ignorere ordet. 🙂

  2. Tror jeg må låne irritasjonskoppen din og drikke iskaffen min i etter å ha lest dette, David. Jeg som trodde vi var på nett…..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?