Like utenfor Nikea, år 325 e.Kr.

I disse dager jobber jeg med andre bok i Veien-serien, som har deadline omtrent når rakettene skytes opp. Forlaget har sagt at de uansett kommer til å utgi fire bøker, uavhengig av salgstall, og at de så vil ta en avgjørelse i 2020 om hvorvidt de skal kjøre serien videre.
Det håper jeg selvsagt på at de skal, siden jeg har 10 bøker i hue. Her er et utdrag fra kladden til bok nummmer fem! 🙂

Vi var ikke helt enige, min broder og jeg, der vi nettopp hadde forlatt Nikea og begitt oss på den lange hjemreisen til Efesos. Vi hadde deltatt i konsilet som keiser Konstantin hadde innkalt til, og selv var jeg alt annet enn begeistret.
-Jeg vet ikke, jeg, Anakletos. Jeg føler vi er i ferd med å omgjøre visse grunnleggende begreper i vår tro. Kan Jesu budskap egentlig forenes med statsmakt?
-Din skepsis skyldes at du er en av de få som ikke har mistet noen av dine nærmeste, svarte han. Min broder var sint. -Min kjære Kyrill, hør på meg. Min mor ble brent på bålet. Min far ble kastet til løvene. Mine to søstre ble korsfestet. Helt siden Neros tid har vi kristne blitt forfulgt og drept. Nå har vi endelig fått fred, takket være denne store Guds mann, vår kjære keiser Konstantin. Si meg, savner du trusselen om å bli martyr i Colosseum? Er du blant disse som finner en pervers glede i å lide for evangeliets skyld, selv når det ikke er nødvendig?
-Men tror du på Konstantins historie om hvordan han vant slaget ved Den milviske bro?
-Det jeg tror, er at alle våre brødre skal få slippe å få flere sår. La du merke til hva slags forsamling vi var i konsilet? En gjeng med krøplinger! Noen hadde mistet ben og armer, andre hadde store arr over hele kroppen. Alt på grunn av volden vi har blitt utsatt for på grunn av vår tro. Nå har Konstantin gjort vår tro lovlig. Vi kan fritt forkynne på hvilket som helst torg, vi er blitt en religio licita. Jeg kan ikke fatte at det gjør deg skeptisk i stedet for jublende.
-Men Anakletos, Konstantin sier Jesus hjalp ham å vinne krigen mot Maxentius! At han natten før slaget hadde en drøm hvor han fikk beskjed om å utstyre sine soldaters skjold med Kristi tegn! At han i fullt dagslys så et kors lyse på himmelen og hørte en stemme som sa: ‘Ved dette tegn skal du seire!’
-Er det så umulig? Paulus fikk også se et lys og høre en stemme!
-Hør på deg selv! Sammenligner du Konstantins opplevelse med Paulus sin? Konstantin bruker Jesu navn i krig! Hva skjer med mine brødre, hvorfor er det ikke flere som reagerer?
Min venn sukket og ble tankefull. -Vel, når sant skal sies, er du ikke akkurat alene om å reagere. Det var vel ikke mer enn rundt to hundre av oss tilstede i konsilet. Konstantin inviterte over atten hundre.
-Og du og jeg, Anakletos, var blant de som lot seg kjøpe av keiserens smiger. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde dratt. Vi snakker om en mann som hevder at Jesus var med ham i krigen, og som deretter halshugde Maxentius og paraderte gjennom Romas gater med hodet hans! Høres dette ut som en Kristi representant?
-Du har alltid vært en oppriktig og brennende sjel, Kyrill. Det respekterer jeg. Ja, mer enn det, jeg setter pris på det. Men jeg tror du overdriver i denne saken. Konstantin er ikke bare kristen, han er også keiser. Det krever sitt. Det er umulig for ham å ta alle Jesu ord helt bokstavelig. Derfor tror jeg Konstantin er av Gud til tross for sine handlinger.
-Siden du setter pris på oppriktighet, så la meg være helt ærlig. Det er min mening at store deler av kirken må være frafallen for å kunne mene noe slikt.
-Kaller du meg frafallen?
-Kaller du Konstantin en kristen?
-JA, det gjør jeg! Og hvem vet, kanskje blir vår tro statsreligionen en dag på grunn av ham! Kanskje vil alt hedenskapet forsvinne, slik at Kristi budskap kan vinne stadig større terreng, ja kanskje til og med bli rikets eneste tillatte religion?
-Men Jesus forkynte aldri religion i den forstand! Vi er i ferd med å ødelegge hele budskapet, vi gjør Guds rike om til nok et menneskeskapt system. Hedenskapet forsvinner ikke, det blir bare blandet inn i vår tro! Snart kaller vi vel Paulus og de andre for ‘helgener’ og ber til dem på samme måte som romerne i dag ber til Mars og Nike og alle de andre gudene! Snart får vi vel vakre bygninger og templer, slik de andre religionene har, og egne prester med spesielle drakter, som går i prosesjoner med store kors av gull i hendene! Er det slik du ser for deg Kristi kirke? Som en kopi av sadukeerne eller Artemisdyrkerne?
-Heller slik enn fattig og forfulgt!
-Om vår tro noen gang blir statsreligion, har vi ikke vunnet, men tapt. Enhver seier for kristendommen på slagmarken er i realiteten et enormt nederlag for selve evangeliet.
-Du ser ikke det større bildet, Kyrill.
-Jo, det er nettopp det jeg gjør. Et bilde som er mye større enn det Konstantin presenterer. Mye større enn verdslig makt og ære.
-Din iver gjør deg blind.
-I det øyeblikket betegnelsen kristen bare betyr at man er borger av Romerriket, har det blitt en meningsløs tittel.
-Kanskje du ville følt deg mer hjemme blant kjetterne, blant donatistene?

Jeg tenkte meg om.
Det var selvsagt Anakletos’ hensikt at jeg skulle bli sjokkert og benekte en slik forbindelse på det sterkeste. Min nølen overrasket ham.
Og meg.
-Ja, kanskje det, sa jeg til sist. Og mente det. -Når vår kirke tar en slik retning, er det mulig man må til de som kirken kaller kjettere for å finne de sanne forvalterne av Jesu budskap.

Etter det sa vi ikke noe til hverandre på en god stund. Ikke fordi vi var sinte på hverandre, men fordi vi begge tenkte over konsekvensene av det jeg nettopp hadde sagt.

Facebook Comments
Liker du mine skriverier? Bli gjerne en patron!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?