Kjentmannspost 18-20


(De fleste foto i dette innlegget er tatt av Tanja Michelsen.)

Post 1-3
Post 4-5
Post 6-8
Post 9
Post 10
Post 11-12
Post 13
Post 14
Post 15
Post 16-17

Tirsdagen startet dyvåt, men værmelderne ga håp om oppholdsvær etterhvert. Uansett var både Tanja og jeg klare for en skogstur denne dagen, og vi satte tidlig kursen mot Krokskogen. Hun plukket meg opp i sin Mercedes ved Olavsgård, og så gikk ferden over Jevnaker og mot Klekken, og deretter opp bomveien i retning Ringkollen. (Denne veien haltet jeg en gang nedover på min vei til Helvete, som dere patroner kan se en dokumentarfilm om HER!)
Vi tok til venstre ved Jaklefoss og parkerte ved utfartsparkeringen før Langtjern.

Og jammen hadde værmelderne rett. Regnet stanset omtrent idet vi gikk ut av bilen. Snakk om timing. Ikke at regn egentlig er så veldig ille, men som regel aller mest digg å slippe.

Så gikk vi opp mot åsen ovenfor Borgersetra. Vi tok snarveien rett opp bakken under åsen, hvor det går et lite tråkk. Vel oppe fant vi målet, nemlig post nr 19, “GAPAHUKEN VED BORGERSETRA”.

Tanja har nå fått seg Kjentmannsboka og blitt med i sekta til oss postklippere. (Det bør DU også bli, om du bor i Oslo-ish, for det er virkelig en kul måte å komme seg ut i naturen på.)

Denne store gapahuken ble i sin tid bygd nede i bygda og deretter fraktet opp hit med en løypemaskin.

Utsikten fra gapahuken er formidabel, selv om tåka dekket mye av landskapet. Skyene så ut som en egen snødekt fjellformasjon i horisonten:

*

Vi gikk den vanlige veien ned igjen. Framme ved bilen kjørte vi så tilbake til Jaklefoss og deretter videre innover mot vakre Øyangen. Vi parkerte ved Jonsetangen, og trasket i vei innover skogsbilveien langs vannet, hvor en ørn svevde forholdsvis lavt over oss en velsignet stund.

Etter en liten kilometer tok vi en blåsti opp til høyre, som raskt førte oss til post 20, “FISKEBU SØR FOR ØYANGEN”.

Fiskebua, hvor “fiskefuten” Karl Johan Kristiansen en gang i tiden hadde tilholdssted, er i dag i sterkt forfall. Døra er revet av, og om vinteren snør det rett inn. Det vil nok ikke gå så mange år før den raser sammen. Da blir det bare en plankehaug som minner om livet her inne, hvor det blant annet ble drevet oppdrett av bekkørret i Fiskebubekken rett ved hytta.

*

Nede ved skogsbilveien igjen, fortsatte vi videre innover langs vannet, helt til vi tok av i retning Spålsveien etter at Øyangen var passert. Nå ventet en av de postene jeg virkelig har gledet meg til, nemlig post 18 – JANHULA – hvor en fredløs mann hadde sitt skjulested i hele syv år på 1830-tallet.

Da vi nærmet oss Steinbusetra, gjaldt det å følge trillestien som går over myrlandskapene ved Steinbutjern og videre …

… helt til vi kom ned på Spålsveien, hvor vi tok til høyre. Her skremte vi opp tiur og orre (men de klarte å skremme Tanja litt også).

Før vi hadde gått en kilometer tok vi av en blåsti til venstre, som førte oss opp til Nautsundkollen og det hemmelige skjulestedet.

Vi fyrte opp bål og tok en lengre rast. Tanja hadde stekt vafler og kokt kaffe på forhånd, så det ble luksus.

Luksusliv levde nok ikke denne Jan, som også ble kalt “Fleske-Lars” fordi han stjal flesk fra setrene i Marka. Ved siden av tyverier, levde han av jakt, fiske og bærplukking – helt til han en dag ble fanget av to ungdommer fra Langlia og sendt til lensmannen på Ringerike.

Hula er knøttliten, og hvordan en mann kunne tilbringe syv år med dette som bosted, er litt av en gåte.

Til sist klarte vi å rive oss løs og dra tilbake før mørket falt på. Tanja unnet seg et lite bad i Øyangen før vi kom fram til bilen. Så tøff var ikke jeg.

TUSEN TAKK TIL TANJA FOR EN NYDELIG DAG!

Liker du mine skriverier? Bli gjerne en patron!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?