Høstlig julaften

ingvar1

“Natten drømmer om dagen”
av Ingvar Ambjørnsen

Det er bare å nyte. Ambjørnsen er fortsatt på sitt aller beste.

En anmelder skal hverken være stor tilhenger eller negativ i utgangspunktet. Så det er best å spille med åpne kort: En ny bok fra Ingvar Ambjørnsen er julaften for meg. Finner du anmeldere som føler det annerledes, befinner de seg nok i den motsatte grøfta, siden mannen objektivt sett er en av «våre» beste forfattere.

Fallhøyden kan bli desto større. Ikke minst fordi hans forrige bok, «Opp Oridongo», kanskje står som den aller fremste i hans forfatterskap. Men det er ingen fare. Ambjørnsen faller ikke. Ærru gæren. Han er ikke i nærheten av å snuble på en eneste side.

Utopisk

I «Natten drømmer om dagen» møter vi Sune, hvis navn vi ikke får presentert før side 41, da han fram til det stort sett får gå i fred i sitt eget «jeg». Sune har forlatt det noen ynder å kaller sivilisasjonen, og befinner seg på en evig vandring fra hytte til hytte, hvor han bryter seg inn og forsyner seg av det han måtte finne av mat, klær og drikkevarer. Men på samvittighetsfullt vis; han beiser gjerne hytteveggen mens han er der. Hele verden er hans, og det praktiske ordner seg alltids. Tror du kanskje unge som går i søppelcontainere utenfor supermarkedene i byene lever dårlig? Nei, de lever som herrer, kan Sune fortelle.

Likevel: Drømmen om å være helt alene, uten betydning for andre enn seg selv, viser seg utopisk. Ikke minst da Minh Hai – som Sune konsekvent kaller Vale – stiger ut fra fjellet en mørk og våt natt, med to blodige hender og en skummel forhistorie.

Utenfor samfunnet

Gjennom Sune blir vi introdusert for flere spennende karakterer, som alle har det til felles at de lever utenfor storsamfunnet. Men utenfor «systemet» finnes andre systemer, og som det blir bemerket: «Dere har deres egne lover og regler. Ofte har jeg inntrykk av at de er mer intrikate enn de som gjelder i samfunnet ellers.» Vi møter blant annet Hustler og Wanda, som bor i en gammel skolestue på Lendøy, der en rekke personligheter kommer innom, «drivende gjennom skogen og over vannet». Deriblant Gerda Schutzmeier, som er lege for «papirløse og annet rask som av ulike grunner ikke frekventerer helsesentre, fastleger og tannkyndige». Like i nærheten ligger den aldrende fotografen Thorbjørn Aavik døende av kreft. Han er ikke savnet av familie eller samfunn, det er som om han aldri har eksistert for andre enn outsiderne som han nå ønsker skal gi ham en uvanlig – og ulovlig – begravelse til sjøs. En annen karakter er Bjarte, som muligens er skapkristen, men glad i amfetamin.

Forfatteren har skrevet godt om de som faller utenfor tidligere. Men «Natten drømmer om dagen» er på mange måter den optimale Ambjørnsen-romanen, hvor man med litt velvilje kan finne elementer fra nesten alle de andre.

Brokete forsamling

Det finnes riktignok ikke spor av asfalt, her foregår alt i skog eller på vann. Likevel kan samtlige karakterer ha slektninger i Ambjørnsens tidlige asfaltromaner. Vi er langt fra Amsterdam, Hamburg og Oslo, men hasj er valuta også her. I skogen vokser dessuten fleinsoppen, helt gratis. Hovedpersonen er ikke på jakt etter urkraften Illse, slik som i «Sarons Ham», men blir i stedet selv jaget og dratt i av skogsånden Tvi og skyggen av Fålme. Da vi mot slutten av romanen befinner oss under dekk på en skute, hvor en brokete forsamling – som alle kunne vært stamkunder på B-52 i “Hvite Niggere” – er samlet i høy sjøgang og jammer til musikk inspirert av Joy Division og Clash, er det Ambjørnsen på sitt aller, aller beste. Man er der, og selv blir jeg litt sjøsjuk.

Etter å ha tilbakelagt 328 sider føler man at reisen så vidt har startet. Siden Ambjørnsen tidligere har varslet gjensyn med flere av sine senere romanfigurer; er det nå mitt store håp at vi også får møte Sune igjen. Måtte helsen holde godt nok til at KOLS-rammede Ambjørnsen fortsatt har mange, mange bøker i seg! Her skal det bes bønner, og jeg innrømmer ærlig at motivet i hovedsak er egoistisk: Jeg vil ha flere høstlige julaftener.

Liker du mine skriverier? Bli gjerne en patron!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?