Hellige løfter til meg selv


Bilde: Eksempel på en tekst som helst ikke burde ha sett dagens lys …

Her følger navlebeskuende sosialpornografi relatert til min jobbhverdag, fullstendig uinteressant for alle andre enn meg selv, men som likevel legges ut offentlig fordi jeg trenger å markere dagen og standpunktet mitt.

I morgentimene i dag har jeg gitt meg selv et hellig løfte: Aldri mer skal jeg ta oppdrag som går imot ting jeg tror på.

Nå er jeg ikke så nazi at alt jeg oversetter, korrekturleser eller språkvasker må være ting jeg er helt på linje med. Å nei, du, jeg er en tolerant sjel! Synes faktisk det er moro å oversette ting jeg ikke er teologisk enig i. Det er, som nevnt i et tidligere blogginnlegg, en sunn øvelse i selvdisiplin!
Det er heller ikke slik at alle oppdrag må være veldig meningsfylte. Jeg finner mening nok bare i det å arbeide med tekst, uavhengig av hva tekstene måtte handle om.

MEN. Når man jobber med tekster som rett og slett skjærer i sjela, som man ikke ønsker at noen skal lese, ja, som man faktisk helst vil advare folk mot – da føler man seg nesten som en redaksjonell prostituert.

Når man innerst inne er en wannabe-evangelist, er det mildt sagt demotiverende å jobbe med bøker som er loviske og fordømmende, og som presenterer gudsbilder som helst burde vært forbeholdt ekstrem islamisme (for å overdrive litt, da).

Det har vært tilfelle denne måneden. Jeg har latt meg forundre over hvordan en kristen forfatter kan gå glipp av det aller mest grunnleggende i evangeliet, og likevel få boka antatt.
Samtidig som jeg har ergret meg over at dette oppdraget måtte gjennomføres, siden det var forskuddsbetalt allerede i fjor høst, før jeg visste hvor ille innholdet var.

Skal aldri skje igjen. Skal være langt mer selektiv til oppdrag, selv når det er krise og tomt kjøleskap.

Et hellig løfte, altså. Forseglet med stearinlystenning og høylydte erklæringer for sofaen og Cure-platene og alt det andre som befant seg i min ensomme stue. (Tror kanskje Gud hørte det også.)

*

Jeg ga meg selv også et annet løfte: Å slutte å være tidsoptimist. Det har vært et vedvarende problem i mange år. Skal man ta en bestemt sum for hele jobben istedenfor timebetaling, er det lurt å være sånn noenlunde realist på hvor mange timer ting faktisk tar.

Å være veldig tidsoptimist og tilby dritgode priser, gjør jo oppdragsgivere glade der og da. Men når man oppdager at jobben er langt mer omfattende enn antatt, og innser at man dermed må jobbe svært mye gratis, noe som igjen fører til at deadliner blir vanskelige å holde fordi man må gjøre andre ting innimellom siden man tross alt trenger smør på brødskiva – eller i det minste selve brødskiva – blir den gode stemningen fort forsuret.

Klok av skade nå. Fra nå av skal jeg være mer selektiv og dessuten kreve ordentlig betalt, slik at jeg også kan levere til tiden.

Oh yeah, baby. En overtrøtt Åleskjær er herved tøff i trynet. Jobbhverdagen skal være annerledes fra nå av. Ugh og atter ugh.
Så får jeg sikkert testet mitt nye forsett ved neste korsvei, når det er oppdragstørke og regningene er ubetalte og noen tilbyr elendig forskuddsbetaling for oversettelse av rare bøker. 🙂

*

Hva sa du? Vil du ha oversatt en bok om at jorda er 6000 år gammel og at alle vitenskapsfolk er en del av en satanisk konspirasjon? Til 77 kroner timen, sier du? I tillegg til en bok om at 22. juli var Guds straff over Norge Nasjonen fordi den ikke er snillere mot Israel? 2000 kroner for oversettelse av 45 000 ord? Jada, jeg klarer sikkert begge på en ukes tid – no problem! Skal bare først bruke noen timer på å å legge bort troen på evangeliet og alt annet jeg brenner for, og så ringer jeg deg tilbake, OK?

Nope. Skjer ikke. 🙂

Til sist: Det utgis utrolig mye rart i amerikansk kristenhet for tiden. Utrolig mye rart. Håper virkelig ikke alt kommer seg over havet og hit, selv om det dessverre selger som hakka møkk Over There.
Kjære Gud, spar oss for all denne loviske og spekulative møkka som kamuflerer seg som “profeti” og lignende, og inspirer heller flere av de som faktisk kjenner deg til å skrive også!

Amen. Prayer rant over.

Følgende låt av Glenn Gulli dediseres herved enkelte oppdragsgivere …

Liker du mine skriverier? Bli gjerne en patron!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?