Gull-tur til Gjerdingen og “Grimstad”

Som gamle blogglesere veit, fikk Skiforeningens kjentmannshefte meg til å starte et nytt og bedre liv i fjor.
Faktisk ble det såpass mange turer at jeg på et tidspunkt fjernet alle tur-referatene i bloggen, siden de ble så dominerende at folk trodde davidsliv.com hadde blitt en Nordmarka-blogg. Det ble over 50 dagsturer i Marka i 2017.

Men jeg skal snart legge ut de gamle tur-referatene på nytt. For de utgjør tross alt en viktig del av Davids liv.
Og det blir nok ikke færre turer i år.

Tirsdag tok kompis/nabo Jan og jeg årets første kjentmannstur UTEN truger. Ferden gikk til post nr 24, “Grimstad”.

Vi bilte oppover fra Jevnaker og inn til Tverrsjøstallen. Vi tok en annen post her i området i påsken, og da var det MYE snø. Føles som om det bare var her om dagen. Men nå var det helt bart. Sola er en sterk dings selv om den er langt borte.

Vi kjørte videre et stykke, helt til vi kom til en sperring med innkjøring forbudt grunnet telehiv. Sperringen kom ganske lenge før der vi hadde tenkt å parkere, så spaserturen ble mer heavy enn planlagt. Planen om å ta TO poster kunne vi bare glemme.

Etter hvert som vi gikk, var jeg litt splitta i hue. På den ene side var jeg forbannet over at de hadde satt opp sperring på grunn av telehiv, all den tid noe slikt ikke fantes på hele den strekningen vi gikk. Skogsbilveien var i strøken stand absolutt hele veien.

På den annen side er det egentlig kjipt at det går an å kjøre så langt inn i Nordmarka, og jeg trenger dessuten all den trim jeg kan få. Mange er de som mener at bommen bør stenges ved Tverrsjøstallen, og at det er en skam at man kan kjøre ytterligere et godt stykke innover etter den. Intet annet sted i Nordmarka er det mulig å kjøre bil så langt inn. Og her er jeg en skikkelig hykler, for jeg deltar i hylekoret som mener motorferdsel i Marka er en uting, samtidig som jeg flere ganger har kjørt langt, langt innover, både til Fjellsjøen og Sindera. Alle gangene uten å møte en eneste bil, jeg har alltid vært den eneste blasfemikeren i Naturens helligdom. Så det er heldigvis ikke snakk om mye biltrafikk i disse traktene.

Anyway. Vi gikk langs nordsiden av Gjerdingen, Markas tredje største vann, helt til vi kom til klopp-stien som førte til idylliske Gjerdingsdammen. Her var det i dag paradis på jord, og vi tok oss en god pause i sola.



Sa jeg forresten at det ikke fantes noe snø igjen i området? Det var en løgn. Jeg fant nemlig en hel flekk som solsteiken ikke hadde klart å ta kverken på, takket være skygger fra digre trær.
Hvem er hvitest, tro? Snøen eller “briten” Åleskjær, som er av typen som aldri blir brun, og som aldri heller prøver noe særlig på å bli det?

Så tok vi en avstikker til selve posten, «Grimstad», noen ruiner av «barakkene som blev opført» ved Grimtjern. På begynnelsen av 1900-tallet befant det seg både kokker, kjørekarer, smeder, ingeniører, formenn og arbeidskarer i et aldri så lite provisorisk samfunn på stedet, siden man jobbet med å føre vann i retning av Maridalsvannet (noe som senere har blitt kalt «det store vanntyveriet»). Arbeidet var ferdig i 1909, og husene til det lille samfunnet «Grimstad» ble revet. Men noen grunnmurer står altså tilbake. (Noen bilder har vi ikke, for mobilen til Jan var tom for strøm på dette tidspunktet.) (Ja, det er altså Jan Luneborg som har tatt alle bilder, siden mitt mobilkamera er ødelagt.)

Vi hilste på en forholdsvis stor huggorm, som ikke var særlig pratelysten. Mulig den ikke skjønte humoren vår. Til å begynne med virket den nysgjerrig, men etter bare et par replikker fikk den det ekstremt travelt med å komme seg vekk fra oss.
Story of our lives, både når det gjelder slanger og vakrere skapninger på to bein. Kanskje vi bør skifte humor? Eller bare holde kjeft?

På turen tilbake valgte vi sørsiden av vannet, slik at vi fikk en rundtur. Denne veien innebar en del myr. Men vi hadde allerede plumpet ganske bra i myrer på veien opp til selve posten, så vi var blaute i utgangspunktet. Å gå utenom myrene innebar såpass mye kratt og spindelvev i trynet at myrene trakk det lengste strået i kampen mellom to onder.

Da vi ankom bilen, kunne vi klokke inn 17,6 km på GPS-en, og vi hadde brukt 4 timer og 24 minutter på turen.


Til tross for et stort gnagsår, ble det en deilig start på sommerens mange turer. Og med denne turen tok jeg GULL i kjentmannsheftet. Oh yeah. Heldigvis finnes det fortsatt 10 bonusturer å ta.

MEN, kjære lesere i Oslo og omegn … nå skal dere høre. Disse kjentmannsheftene fikk som nevnt en latsabb opp av sofaen. Om det finnes flere latsabber der ute som trenger et tupp i ræva, eller kanskje turglade mennesker som har lyst på flere turforslag, så kan jeg opplyse om at det kommer et FLUNKA NYTT kjentmannshefte fra Skiforeningen den 2. september i år.

Selv gleder jeg meg som en liten drittunge. Kan nesten ikke vente. Vi snakker seriøst årets høydepunkt for meg.

Her er konseptet: Boka har 50 turmål/poster, fordelt på Nordmarka, Østmarka, Vestmarka, Kjekstadmarka, Romeriksåsene og Hurum. Du har 3 år på deg til å ta turene. På hver post finnes en kode og en klippetang med et mønster som beviser at du har vært der. Tar du 15 poster, får du bronse. 25 poster er sølv. 40 eller flere turer er gull.

Og her kommer appellen/ettermøtet: BLI MED A, FOLKENS! Det er veldig hyggelig å dra på turer med Victoria og Jan, som også har fått dilla, og det er til og med ganske så hyggelig å gå i skogen helt alene. Men det er jo likevel noe med å spre en god ting videre. When you know a pretty story, you don’t let it go unsaid, som Larry sang. Derfor tar jeg/vi gjerne med oss flere folk på tur, for eksempel nettopp DEG!
Når det nye heftet kommer i begynnelsen av september, legger jeg for min del opp til et aldri så lite rush. Det blir nok mange, mange turer i september og oktober.

Forøvrig har du god tid på deg til å ta postene i den nåværende boka også. For selv om ny bok kommer annethvert år, har du som sagt tre år på deg til å ta poster. Så nåværende poster fjernes ikke før høsten 2019.

Og mens alle bøyer sine hoder og lukker sine øyne, vil jeg så spørre: Er du her i kveld som kunne tenke deg å bli med på en tur eller femten? Få se din hånd, broder og søster!
Gud velsigne deg, Gud velsigne deg, og Gud velsigne deg helt bakerst der.

Nå vil jeg at du kjøper det nye kjentmannsheftet den 2. september, eller det nåværende heftet allerede nå. Plutselig er du bitt av basillen, du også. Så ses vi ved et leirbål før du vet ordet av det, så fort som tiden går nå for tiden.

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?