Fin høstferie

Søndag! Og høstferien er over.

Jeg har hatt to fine utflukter med lillejenta denne uka. Tanja hadde tilbudt oss å låne bilen hennes i ferien, siden hun selv skulle til Bulgaria med kidsa. Dermed har vi kjørt standsmessig i Mercedes. Og en høstferie med og uten bil er liksom to forskjellige ting.
Tusen takk, Tanja!

En vennlig sjel som deler min religion, altså Vålerenga, kontaktet meg og lurte på om jeg ønsket noen bonuspoeng hun hadde hos Thon-kjeden. (Folk, ass!)
Siden Vassfaret Bjørnepark var et av lillejentas store ønsker i ferien og et Thon-hotell ligger rett ved siden av, ble det dermed ferd til Flå.
Tusen takk, XXXXX! (Hun ønsker å være anonym.)

Vi hadde et fint hotellopphold og en fin dag i Bjørneparken.
Egentlig er jeg ambivalent i forhold til dyreparker. Heldigvis virker det som om dyrene her har det bra. I tillegg oppveier det for mye at kids får et litt annet inntrykk av rovdyrene våre enn det diverse eventyr og medier presenterer. At det trengs, ble ikke minst tydelig da enkelte voksne gikk i sinne fordi ulvepasseren under matingen serverte tilskuerne noen helt objektive og vitenskapelige fakta i forbindelse med rovdyrproblematikken (som for eksempel at ulven tar lite sau i forhold til andre rovdyr, og at rovdyr generelt utgjør en svært liten prosentandel av årsakene til at sauer dør på utmarksbeite).
Ere muli …

Victoria fikk sett bjørner, ulver og gauper på nært hold, i tillegg til at hun matet elger …

… og rever:

Vi fikk høre ganske så tydelig hva reven sier, og de derre bergensbrødrene har bomma helt, ass.

Både Storm og Yr hadde meldt pøsregn hele dagen; det skulle først gi seg når parken stengte. Men værprofetene var slett ikke talsmenn for værgudene denne dagen, for sistnevnte valgte å gjøre stikk motsatt: Det var opphold helt til det sekundet vi satte oss i bilen etter en fin dag. Først da begynte det å plaske ned.
Tusen takk, værguder! Og ærta bærta, falske profeter.

Ellers vi var på en dagstur til skogene utenfor Kongsberg, hvor min lillebror Thomas og familien har kjøpt seg hytte. Mikkel hadde bursdag og ble seks år. Han er en kul liten Enga-supporter (og spiller). Hyggelig dag!

*

Selv om jeg har tatt ferie sammen med lillejenta, har jeg sneket til meg noen skriveøkter. Det vil si, i hovedsak leseøkter.
For nå er flere bøker mer eller mindre ferdige. Men disse har jeg gjort utrolig mye research til gjennom mange år, noe som gjør at det ligger tusenvis (bokstavelig talt) av ark spredt omkring i skuffer og skap, og for anledningen også på gulvet.

Greia nå er å gjennomgå disse for å se om det er momenter jeg har utelatt som burde være med. Dermed består oppgaven i “les og kast”. Bunkevis av ark skal til pers, i håp om å finne de få viktige setningene/problemstillingene som være med.

Dere aner ikke hvor deilig det er å kaste papirer. Mitt mål er at kontorpulten etterhvert skal se ut som Mikkjel Fønhus sin:

Apropos Fønhus, han hadde også fått inn noen sitater på veggene i lobbyen til Bjørneparken (såkalt lobbyvirksomhet):

Amen, broder!

Anyway. Å se papirbunker bli mindre og mindre, helt til de er borte, er faktisk rene terapien. Jeg fleiper ikke.

Og terapi kan være greit, for merker at jeg er en smule sliten mentalt for tiden, om jeg skal være ærlig (og det skal man jo i en blogg som heter Davids liv). Merker at jeg er altfor lettrørt og emo og sentimental, et sikkert og velkjent tegn på at det har vært litt too much i det siste! 🙂
Det passet sabla godt med en høstferie akkurat nå.

Det er mye som skjer på ulike fronter, og hverdagene klarer ikke å holde tritt med alt de er nødt til å holde tritt med. Noe som er frustrerende. Viktige avgjørelser må også tas raskere enn jeg liker å ta dem, for jeg har blitt paranoid når det gjelder feilsteg i livet. Prøver å lytte til magefølelser og Ånd midt oppi alt kaos.
Tar stadig grep for å forenkle livet, og har et mål om at ting skal være svært annerledes om et års tid. Oh yeah! (Aksjonen som flere av dere deltok i denne sommeren, hjalp meg et godt stykke på vei!)

Gleder meg til den dagen jeg kan ha et normalt (ish) liv. Ikke lenge til nå. A4 skal Davids liv aldri bli, men litt mer standardformat på tingene blir godt. Stresset skal i hvert fall til pers. 🙂

*

Tre ting til sist:

1. I dag feirer Kingdomkirken i Vestby 1-årsjubileum. Denne fine gjengen er blant mine sponsorer, og jeg hadde også æren av å skravle til dem tidligere i år. GRATULERER SÅ MYE TIL KINGDOMKIRKEN!

2. Kingdomkirken benytter seg ikke av noe eget møtelokale, men leier ulike steder i området. De har uttrykt at de ønsker å være “en kirke uten vegger” (men bare i overført betydning, jeg slapp å fryse da jeg var der i vinter).
For dere patroner blir temaet til uka nettopp kirkebygninger og hvorfor jeg misliker selve konseptet. Veit jeg har mast mye om det før også, men nå begynner det å bli en god stund siden, så litt repetisjon synes jeg er innafor. Håper på tilbakemeldinger og debatt!

3. Glemte å sende ut “Og det MENER jeg” til folk som hadde bestilt før jeg dro til Vassfaret. Men de ligger klare og sendes ut i morgen tidlig, jeg lover. (Om du ikke har bestilt og ønsker å sikre deg et av de siste eksemplarene, du også, så er det ennå ikke for seint.)

Liker du mine skriverier? Bli gjerne en patron!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?