Fattern om kirkehistoriske studier

FLY (1)

I disse dager jobber jeg på overtid med å få ferdig “Veien 2”, og har isolert meg fra omverdenen og innbokser. (“Veien 1” finner du HER!)

Foreløpig befinner vi oss i en velkjent nytestamentlig verden, men når vi er sånn cirka midtveis i tredje bok, er vi over på stoff som er mer ukjent for folk flest.

Jeg opplever at det går en rød tråd gjennom hele kirkehistorien. Ofte har den tråden vært blodrød. Og ofte har de viktigste tingene skjedd utenfor de store, kjente kirkeinstitusjonene, noe som gjør at man må lese litt mellom linjene i kildene, siden disse kildene er skrevet av høykirkelige folk som anså alt utenfor sin egen krets for “kjetterier”.

I den forbindelse har jeg et morsomt utdrag fra en tale fattern holdt på Oslo Kristne Senter i 1989, kalt “Tilbedelse i ånd og sannhet”. Utdraget kommer, i likhet med en rekke andre gamle tale-sitater, i boka “Pappas (t)ro”, som også er et av prosjektene jeg ønsker å få ferdig i år.

“Driver og leser litt kirkehistorie for tida. Kirkehistorie som går ut på det å bevise at det alltid har vært et FOLK der … Bestandig har det vært et folk, som søkte tilbake til urkristendommen.
De har vært der i alle generasjoner. De har blitt kalt for svermere, utskudd og sekter. De har til og med blitt forfulgt og drept, senket i havet med kvernsteiner rundt halsen ogsåvidere. Men det har alltid vært et folk der, vet du, som ønsket å oppleve den opprinnelige kristendommen i full kraft.
At noen av dem dro det for langt, kan hende. Samtidig er ikke det så godt å si, for det var andre som skrev deres historie, vet du.
Du kan jo tenke deg hvordan det ville sett ut om noen skulle skrive kirkehistorie fra 1989, ikke sant, og omtale oss?
Vår historie hadde jo blitt skrevet av en eller annen luthersk teolog oppå universitetet, den, vet du. Og han hadde skrevet: “På denne tiden fantes det også ytterliggående sekter som lærte at du skal bo i fine hus og kjøre fine biler, og at du skal tale med tunger og drive ut onde ånder.”
Det er liksom det som hadde stått om oss.
“Ja, også hadde de ville tilstander i sine møter …”
Sånn hadde det stått, vet du. Et eller annet sånt.
Så, jeg mener, du kan ikke liksom bare lese kirkehistorie og regne med at det var sånn. Du må lære deg å lese mellom linjene og se hva som lå bakom der.”

Veldig enig med fattern her! 🙂 Og det er nettopp all lesningen mellom linjene som virkelig gjør kirkehistorie spennende!

Liker du mine skriverier? Bli gjerne en patron!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?