Enkeltdetaljer versus hovedpoeng

«Apostelen Paulus’ brev» av Valentin de Boulogne, c. 1618 – 1620.

Enkelte engelske bibelutgaver er såkalte red letter editions, hvor alle Jesus-sitater står med rød skrift.
Jeg skulle ønske noen gjorde det samme i brevene til Paulus, og markerte alt han sier om ting som Jesus, forsoningen, evangeliet, rettferdigheten i Kristus med rødt, og lot alt det andre stå med svart skrift.

For da ville man oppdage hvor uendelig mye viktigere det er å få tak i poengene i det med rød skrift, i stedet for å bruke hele kirkemøter på å diskutere detaljer i det med svart skrift. Ofte kan det virke som om deler av kristen-Norge ikke har fått tak i EVANGELIET i det hele tatt, fordi de bruker all sin energi og tid på å diskutere bi-setningene.

I Romerbrevet forklarer Paulus sitt budskap om frelse. For å kunne gjøre det, må han først legge en plattform som han kan forklare ut i fra, noe han gjør i de første kapitlene. Han må forklare hva frelse ikke er, slik at det er ryddet av veien før han går i gang.
Det første han gjør, er å slå beina under hele det konseptet som sier at du blir frelst ved å avstå fra visse synder. I Romerbrevets første kapittel forklarer han hvordan ingen av oss kan basere seg på sin egen rettferdighet, siden lista uansett er satt så høyt at ingen av oss har en sjanse. (Han skal videre utover i brevet forklare at vi er avhengige av en helt annen form for rettferdighet enn egenrettferdighet. At vi er avhengige av å få Guds egen rettferdighet i gave, helt ufortjent, av bare nåde.)

Kirken har i vår tid prestert å formidle til det norske folk at HOMOFILI er uhyre viktig for Paulus og Gud. Og det bibelverset som blir mest brukt mot homofile i dag, kan man finne i nettopp Romerbrevet, kapittel 1, vers 26-27: ”Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinner og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse.”

At Paulus mener at homofili er en såkalt ”synd”, er det vel ingen tvil om når man leser dette. Derfor tar mange religiøse ut disse to versene og melker dem for alt de er verdt.
Nå finnes det riktignok mange debatter som går på hvordan man skal lese dette i lys av alt vi veit i dag. En rekke kronikker i kristenpressen går på hvor “skrifttro” man egentlig skal være. Mente Paulus bare den form for homofili som var snakk om misbruk av slaver osv? Debattene er som sagt mange.

Men jeg leser pokker meg ikke én eneste debatt om Paulus’ røde tråd og konklusjoner, som jo bør være av langt, langt større interesse!

For la oss se på sammenhengen versene står i. Det er jo ikke bare homofili som nevnes i det første kapitlet av Paulus’ brev til romerne. Det er ikke det kapitlet handler om. Paulus ramser opp omtrent ALT han anser som galt med menneskeheten: Uforstand, skryt, tilbedelse av bilder, griskhet, misunnelse, ubarmhjertighet, mangel på naturlig kjærlighet, baktalelse, krangel, overmot og upålitelighet.
Sånn for å nevne noe.

Her er altså en lang liste over alt Paulus mener er feil. Men hva er så hans konklusjon på alt dette? At vi bør ekskludere alle som er misunnelige fra Kirken? At vi bør starte underskriftskampanjer for lover som forbyr baktalelse?

Nei, kapitlet handler ikke først og fremst om alle disse tingene han ramser opp. Han er i begynnelsen av en tankerekke, og gir oss denne lista for å komme fram til et helt annet poeng – et poeng som dessverre har gått mange hus forbi, siden de henger seg helt opp i selve lista.

Hans konklusjon etter hele oppramsingen av ting han anser som galt, kommer som første vers i kapittel 2: ”Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du så er som dømmer. For idet du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo selv det samme.”

Ojsann! Fikk du med deg den?

Paulus har hele veien et hovedmål med sin argumentasjon, nemlig å vise at INGEN mennesker er rettferdige nok til å fortjene Guds favør, men at ALLE trenger nåde og tilgivelse. Han tar her et oppgjør med de som dømmer andre mennesker på grunnlag av at de overholder visse regler, og dermed føler at de er rettferdige selv – siden alle mennesker har gjort et eller annet som står på denne lista, og derfor ikke har rett til å dømme noen.

I kapittel 2 vers 3, sier han videre: ”Men du, menneske, som dømmer disse som gjør slikt (for eksempel homofili), og selv gjør det samme (for eksempel noe som helst av det andre står på lista), mener du at du skal unnfly Guds dom? Eller forakter du hans rikdom på godhet og ovenbærenhet og tålmodighet?”

Oj, oj, oj. Jeg tolker dette slik: Dersom man noen gang har opplevd å være misunnelig eller har baksnakka noen, forakter man Guds nåde mot oss alle dersom man fordømmer homofile – eller noen andre – i Guds navn.

Sammenhengen versene står i, utgjør altså en enorm forskjell på hvordan det er forsvarlig å bruke dem.

Og det er jo mildt sagt ironisk, at man ut i fra en tankerekke som handler om nettopp det å ikke dømme andre, har sakset ut to små enkeltvers og brukt til dem til massiv fordømmelse av én gruppe mennesker. Og det på en måte som skjærer seg totalt med Paulus’ hovedanliggende, og som mest av alt har minnet om den ånden som fariseerne og de skriftlærde på Jesu tid hadde.

Alt dette har dessverre skjedd på evangeliets bekostning. Og det er ikke bare ironisk, men dypt tragisk.

Liker du mine skriverier? Bli gjerne en patron!
3 comments to “Enkeltdetaljer versus hovedpoeng”
  1. Hei David , Veldig bra skrevet , jeg er enige med deg. Og at Guds frelse er en gåva til oss , og at vi har blett rettferdige i tro på Jesus .Det er separert av våre gjerninger .Vi kan ikke gjer oss forkjent for noe ting.
    Jeg personlig gjer ikke noe forskjell på homofile ,eller noe annet på liste av Paulus.Guds nåde er so store at der sinden er virksom , hans nåde er enda store.Han er kjærlig Gud og han personlig betalt alt dette for oss, for at ingen skal gjenn blir straffet eller har dorlig samvittighet .Dette er helt utrulig stort.
    Men en ting er jeg i mot , det at folk både på skolene og barnehagene prøver å smyte barnene våre med tanken at alt er normalt , foreksampel å velge å bli med enten gutt eller gjenta.(de mener at det er helt greit gutt med gutt og gjenta med gjenta)Dette er mørkets makt som styrer back kolisene.Det å prøve å normalisere noe som jeg vill ikke ha, og da blir jeg fordømd fra slike omkretser at jeg er feil.
    Derfor jeg mener at jeg må stå på min ståsted og har rett til det.Uten at andre fordømmer meg , ikke sant. Og mener også at å gå p fortelle slike ting til små unger som prøver å finne ting om seg sjøl enda og er klar til å kansje eksperemintere.Og kan havne i noe som kansje seinere angrer. Vi som kristne har ansvar ovenfor slike ting.Ikke å dømme noen for det de er.Men å hjelpe folk , med å leder dem til Jesus og når de blir retferdigjort , so der er kraft til å få vite meir om sanheten og til å komme i de gode gjerninger som Jesus har lagt på forhond for oss.Vi greier ingenting av dette, men det er Gud som virker i oss å ønsker det og kraft til å gjer det.

    • Til Anton Tonev:
      Din norske rettskrivning er ikke lette å forstå, men jeg synes det er greit å kommentere.
      Når man på skolen eller i barnehagen forteller barn at homofile parforhold eksisterer, og at slike forhold slettes ikke er uvanlige eller unormale, så er det fordi noen barn vil ha foreldre som er i homofile parforhold. Altså, barna kan se de 2 mammaene som bytter på å hente barnet sitt på skole eller barnehage. Dette gjøres av hensyn til nettopp disse barna, og gjør sannsynligvis livet lettere for de andre barna også.
      En påstand om at det ligger en ond tanke bak er jo helt absurd.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?