En tur til Månen

Fikk verken sett måneformørkelse eller blodmåne på Ringvoll. Men det var ikke så farlig, for forrige helg var det uansett Månefestival i gamlebyen i Fredrikstad. (Var ikke det en klein ingress, så veit ikke jeg! Like før jeg blir headhunta av en dagsavis, sikkert!)

Dro nedover tidlig på lørdag, tidsnok til å se OnklP & De fjerne slektningene, hvor Thomas Holm hadde en gjesteopptreden og leverte en nydelig versjon av “It’s a beautiful life”.
OnklP er egentlig milevis utenfor min sjanger, som den låste, sekteriske wannabe-emoen jeg er. Men så er det likevel så utrolig fett å se dem. Rett og slett dødsbra.
Og man må alltid gi cred til band i en fremmed sjanger som klarer å dra oss utenforstående inn i folden sin. OnklP er reine evangelisten på sjangerens vegne. Jeg tar imot og blir frelst, om så bare for den stakkede stunden som konserten varer! (Så blir jeg frelst igjen på neste konsert, og neste der igjen.)

Hang med den gode mann Frode, som jeg også har hengt med på diverse konserter før, deriblant Neil Young i Stavern:

Senere hooka vi opp med Elm-sjef Trine og mannen Geir. Utrolig hyggelig å se dem igjen, det er jo faktisk nesten lenge siden jeg så Trine, for å overdrive litt (her på Elms siste offisielle åpningsdag) (fyren til høyre er en kul fyr ved navn Andreas Nicolai):

Men vi ser jo alle fortsatt ganske like ut, da:

Etter å ha fått med oss Moviestår (kult band!), tok vi gratisfergen som går inn til byen. Trine og Geir bor idyllisk til rett på den andre siden av vannet, og tilbød meg gjesterom to netter.

Hos dem ble det et såpass hyggelig vorspiel at det var vanskelig å løsrive seg for å høre Equinox. Så vi droppet dem. (Så dem jo sånn ish på Tons of Rock.)


Foto: Trine Hafstad

Med iskald beregning tok vi ferga tilbake og ålte oss framover akkurat i tide til å se Thåström gå på scena. Rutinert.


(Foto: Frode Thomassen)

Jeg har til gode å være på en Thåström-konsert som ikke er terningkast 6. Det ble ingen femmer denne gangen, heller.

*

Dagen etter hang jeg noen timer med boka “The Spirit Driven Church” av Terje Hegertun på Gamlebyens eldste skjenkested, nemlig Tamburen.

Det er mye romanmateriale i Gamlebyens historie, og en eldre herremann og lokal helt som slo seg ned ved mitt bord, ga meg en lang og spennende innføring i diverse hendelser og røde linjer. Takk for foredraget, det inspirerte til grundigere undersøkelser! Mannen kom rett fra en heftig og omfattende hjerneoperasjon, men den hadde åpenbart ikke skadet hukommelsen hans. (Men frykt ikke, folkens, jeg fikk ikke enda flere bokideer, altså – bare en trang til å sjekke lesestoff som allerede måtte eksistere om Fredrikstads historie!)

Har jo tidligere vært på noen av cafeene her. En vinter satt jeg på Cafe Magenta, og det var spesielt å kose seg med en øl i samme lokale som Hans Nielsen Hauge satt fengslet. Glad jeg lever nå, hvor en kjetter kan blogge i vei uten å risikere annet enn noen sure e-poster …


Så var det tid for dagtidskonsert med Bel Canto. Helt nydelig. Anneli Drecker synger som en gudinne, og tok oss med på flere nostalgitripper. Rett og slett digg.

Etter en fin dag både på og utenfor området, dro vi deretter for å se Darling West. Som alltid saiko vakkert. Måtte løpe og skaffe meg en skive rett etter konserten, i tilfelle Darling West-abstinenser skulle melde seg mandag.
Og kjøleskapsmagneter, da. Jepp, Darling West har pakker med kjøleskapsmagneter som merch.


Foto: Frode Thomassen

Så ble følget større. Min kjære, kjære lillesøster og mannen Andreas ankom for å se Waterboys. Det samme gjorde Sander, sønnen til Trine.

Lillesøster og Waterboys har hatt med hverandre å gjøre tidligere. Det er en ganske kul historie som du kanskje får en annen gang. I bloggen til Maddis.
Men det er hennes ære at brødrene hennes har hatt gleden av å henge med Mike Scott ved to tidligere anledninger.
At et ungdomsidol som du var blodfan av allerede som fjortis viser seg å være en sånn tvers igjennom kjernekar, er digg.
Ikke for det, jeg hadde nok dratt på konsertene hans selv om han hadde vært drittsekk, jeg.

Waterboys leverte jo som alltid. Hallo. Når de åpner med Medicine Bow og har burna gjennom både All the things she gave me, A girl called Johnny og We will not be lovers på kort tid, vet du at kvelden blir god.


Foto: Madeleine Sofiiiii Nor (aka Aaleskjaer)

Trine filmet deler av konserten. Hun filmet også undertegnede mens han levde seg veldig inn i en låt. Etter å ha sett det klippet veit jeg ikke helt om jeg tør å slippe sjela fri på konsert mer. Selv om image er nothing, liksom. Fra nå av skal jeg stå og klappe høflig og avmålt som nordmenn flest.

Hvis jeg ikke glemmer meg bort, da. Det kommer litt an på bandet. Så kanskje best å holde seg unna Waterboys og slike.

TUSEN TAKK til Trine, Geir og Sander for gjestfrihet og god drikke! TUSEN TAKK til Frode for festivalbillett! Dere roler gata. (Ja, Trine har jo sånn faktisk rola en gate. Elm Street.) (Som dere skjønner jobber jeg fortsatt for å bli headhunta. Da er kleine ordspill av avgjørende betydning.) (Selv om jeg veit jeg må jobbe med å finne mer intelligente beskrivelser av band jeg liker enn “nydelig”, “dødsbra”, “kult”, “terningkast seks”, “helt nydelig”, “digg” og “saiko vakkert”.)

*

Nå har jeg nettopp ankommet Rondane, hvor jeg skal ha en skriveuke i ensom glede. Når jeg kommer hjem, ligger forhåpentligvis endelig noen esker med Og det mener jeg! og venter på meg (og på mange av dere).

3 thoughts on “En tur til Månen

  1. Thåstrøm rula gamlebyens gater på lørdag jo. Helt Fakta på laurdag!

    Og da bedre: Bare 3 dager igjen så får jeg se han en gang til på Arvika hamnfestival 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?